Smånyheter uke 14/2019

Enda en uke er gått, og det begynner å komme flere regnskaper. Den største nyheten er nok imidlertid at nok en Gulating-butikk har gått konkurs, det begynner å bli såpass mange nå at man må spørre seg om hvorfor.

Stone Brewery Berlin selges til Brewdog. Bakgrunnen er at satsningen i Berlin var for ambisiøs, eller som Greg Koch sammenfatter det i sin blog: Farewell Stone Brewing Berlin: Too Big, Too Bold, Too Soon. Noen vil vel også hevde at Stone i tillegg kom galt ut med crowdfunding-konseptet sitt: på en og samme gang var det for digert til å gi deltakerne følelsen av eierskap, og for lite til virkelig å monne økonomisk. Bryggeriet i Mariendorf ligger romslig og forholdsvis landlig til på et gammelt industriområde i utkanten av Berlin. Der tok Stone bolig i et gammelt gassverk. Mange har påpekt at amerikanere og tyskere tenker forskjellig om øl og at det har skapt problemer for Stone i Berlin. Men kanskje er det slik at amerikanere og berlinere også tenker annerledes om logistikk? Forskjellen kan illustreres med «Er det lett å parkere der?» kontra «Hvor er nærmeste undergrunnstasjon?» Det er nemlig en diger brewpub, men den ligger ikke akkurat sentralt. Så får vi se om et par cocky skotter har lettere for å treffe zeitgeisten i Berlin. Da Stone åpnet i Berlin startet de med å knuse en palle assortert industripils med en kampestein. Jeg er sikker på at BrewDog evner å overgå dét.

Telemark Bryggeri er i gang med bygging, ifølge Telen. De har ansatt Tom Erik Økland som bryggerimester. Ifølge artikkelen er han også driver av Langøya Hovedgård, der det brygges på et lite mikrobryggeri – som inngår i konseptet der man er «senter for matauk» som beskrives som et kompetansesenter innen sanking og foredling av matressurser fra naturen. Det er nok et stykke fra det til Telemark Bryggeri, som via Telemark Mikrobryggeri, Union Bryggeri og Mack-eierskap skriver seg tilbake til Trio Bryggeri som opprinnelig drev med brus og fruktjuice, men begynte med øl etter at Lundetangen ble lagt ned. I forbindelse med oppstarten har de også investert i nytt tappeanlegg til flere millioner til erstatning for det gamle fra 70-tallet. Ifølge hva de uttaler til lokalpressen, sikter de på 150-200.000 liter i år, og 300-500.000 liter til neste år. Det synes jeg høres temmelig lite ut. De har liksom flere andre bryggerier kastet sine øyne på eksportmarkedet.

Gulating Jessheim er konkurs etter to års drift ifølge Ringerikes blad. Dette er den siste i en rekke med konkurser og oppbud i Gulatingsystemet. Gulating er en franchise-ordning, og innen slike ordninger må det være en balanse mellom hvor gullkantet konseptet er og hva det koster for franchise-takerne. Nå har en rekke franchise-takerne kastet inn håndkledet etter relativt kort tid, og det er nærliggende å undres på om Gulatinggruppen sentralt flår litt for mye penger av franchise-takerne. Gulating skulle bli kjeden som skulle gi godt ølutvalg til hele Norge, men i stedet ser det ut til som de brenner ut lokale entusiaster og sparebøssene deres – selv på steder der burde være liv laga for en liten ølbutikk. Før Gulating var det ikke så mange rene ølbutikker i Norge, delvis på grunn av reglene om at man måtte ha dagligvareutvalg for å få salgsbevilling. Men de få som fantes lå ofte på små steder der det tidligere hadde vært ølmonopol, og det fungerte forbausende bra, selv i utkanter man vanskelig skulle tro hadde salgsgrunnlag for spesialøl. Gulating-systemet har gått på litt for mange skjær – og selv om det er franchise-takerne som tar smellen, så har Gulating sentralt et ansvar for ikke å la ølentusiaster starte på steder og med rammebetingelser som ikke kommer til å gå rundt.

O. F. Halds Bryggeris regnskap for 2018 er kommet. Det er det første regnskapet deres, og det lekker alltids litt ekstra penger ut i starten, men litt kan vi da lese utav det. Driftsregnskapet går med 2,41 mill i underskudd, varige driftsmidler er priset til 16,3 mill hvorav knappe halvparten er bokført under «påkostninger lokaler». Gjelda er på 15,0 mill, hvorav 13,0 er langsiktig konserngjeld. Det burde borge for at det er dyrt, men bunnsolid, og uten noen bank som kan bli nervøs dersom ølmarkedet krymper. Forsøker vi å se på isolert på driften, ser vi at salgsinntekten er 1,41 mill og varelager er 890', altså 2,3 mill; mens postene for varekost, lønn og leie/kostnader lokaler summerer 2,15 mill. Sånn sett går det rundt, men de må vel opp i et større volum før de kan begynne å betale ned på alle investeringene.

Rygr Brygghus har også levert 2018-regnskapet, og her ser det omtrent ut som for O. F. Halds. Driftsregnskapet går i rødt med 2,34 mill, varige driftsmidler er 6,20 mill, men her er påkostninger lokaler på under en halv mill. Totalt gjeld er 11,3 mill, hvorav 7,50 mill er langsiktig konserngjeld. Forskjellen til O. F. Halds regnskap er hovedsaklig at man ser ut til å ha unngått dyre modifiseringer på lokalene. Ser vi isolert på driften, er det en salgsinntekt på 3,92 mill og et varelager på 709' som summerer til 4,63 mill, mens varekost, lønn og leie/kostnader lokaler summererer til 4,28 mill. Akkurat som for O. F. Halds, så er dette en pen inntekt, men neppe nok til å nedbetale investeringene på sikt, men siden gjelda stort sett er konserngjeld, avhenger det hele mer av strategi i konsernet enn av hvor mye is i magen til en eller annen bank.

Norske Bryggerier har også levert sitt 2018-regnskap. Dette selskapet er morselskap for O. F. Halds og Rygr Brygghus, samt at de eier 43% av Sagene bryggeri. I Norske Bryggeriers regnskap er det salgsinntekt for 22,7 mill, opp fra 12,9 mill i 2017. Det er innlysende at dette ikke bare er kanalisering av salget fra O. F. Halds og Rygr og Sagene. Såvidt jeg vet har ikke Norske Bryggerier selv noe bryggverk, så det resterende volumet er nok brygget ved Grans bryggeri og Arendals Bryggeri. Dessuten har Rema-systemet også kobling mot Kolonihagen, der bryggingen ble lagt ned og varene brygget ved Færder, om jeg ikke husker feil. Koplingen mot Grans er innlysende, da Morten Gran sitter i styret til Norske Bryggerier, og Rema Industrier eier 50% av Grans Bryggeri i tillegg til hele Norske Bryggerier. For å nå opp i et salg på 22,7 mill, antar jeg at det meste av dette ølet kanaliseres inn mot Rema gjennom Norske Bryggerier. Går det med overskudd? Nja… Her er det lite utstyr, så egentlig kan vi se bort fra investeringer og oppbygging og ombygginger og alt sånn. Norske Bryggerier ser ut til å drive med utlån av investeringsmidler til underselskapene, og kjøp og salg av øl. I 2017 gikk de med inntekter på 12,9 mill og kostnader på 24,5 mill. Au! I 2018 er det bedre, med inntekter på 22,7 mill og kostnader på 32,7 mill, og dermed et driftunderskudd på 9,97 mill. Varelageret er satt til 0. Det er veldig mye driftsunderskudd for et selskap som såvidt jeg vet bare videreselger varer. Det er også andre særheter der jeg stusser over, som at de har 5,5 mill i lønnsutgifter, men kun sysselsetter ett årsverk. Selv om bryggeriene som brygger ølet går sånn noenlunde i pluss, synes det å være et digert minus på mellomleddet Norske Bryggerier, og det reiser spørsmålet om hvor lenge man kan fortsette med konseptet med egne bryggerier. På den andre siden vet vi jo ikke hvilke deler av konseptet som går dårligst. Og forøvrig trenger det forsåvidt ikke å bety så mye, siden varene selges videre innad i Rema-systemet og underskuddet i Norske Bryggerier kan balanseres av inntekter videre utover i næringskjeden.

Brooklyn Aquavit er et varemerke som Henning Thoresen søker om gjennom enkeltmannsforetaket sitt. Vi er jo vant til at han har søkt om ølmerker, men denne gangen søker han kun innen kategorien som dekker vin og brennevin. Forøvrig er vel Brooklyn noe vi forbinder med et visst bryggeri fra New York – så er det litt vanskelig å se helt hvor han vil med dette. Det er neppe et forsøk på å grabbe et varemerke foran nesa på Brooklyn Brewery, for de har allerede registrert 6 varemerker under øl med «Brooklyn», skjønt akkurat tekstmerket «Brooklyn» fikk de ikke, siden det er et kjent sted og dermed ikke mulig å varemerkeregistrere.

Norsk Øl har tilsynelatende ennå ikke levert 2017-regnskapet sitt innen fristen som var på fredag. Som vi husker fikk de for tre uker siden varsel om tvangsoppløsning dersom ikke 2017-regnskapet ble levert. Dersom dette ikke bringes i orden, vil Norsk Øl sendes til Tingretten for tvangsoppløsning. Selskapet oversatt for to uker siden fristen for å skaffe revisor, og har således nå fått to varsler om tvangsoppløsning. Norsk Øl er det selskapet som Henning Thoresen har kanalisert mesteparten av aktiviteten gjennom de siste par årene, der han blant annet kjøpte opp To Tårn Bryggeri og det var vel også selskapet der han forsøkte å arrangere Norwegian Wood.

Arbeidstilsynet har inspisert og har varslet om pålegg. Ved ett bryggeri festet de seg ved ett-kars-bryggeriet, og mer spesielt heiseanordningen som trekker maltrøret opp av kokekaret. De ville ha en vedlikeholdsplan på det. For så vidt er det forståelig. Det heiser opp av mask og vørter på typisk opp mot 70°C, og det er tungt, og det vil sprute varm væske dersom krana skulle knekke. Så husk alle bryggere: bevegelige deler under tung belastning betyr at dere må ha en vedlikeholdsplan. Og dessuten er det sikkert lurt med dokumentasjon på at det er tilstrekkelig dimensjonert – især dersom det har vært modifisert eller er selvlaget.

Gulating maner til kamp mot norske alkoholavgifter og grensehandelen i en pressemelding som gir vibber den priskrig-kampanjen de kjørte i fjor høst. Derfor fyller de nå butikkene sine med øl som skal konkurrere med svenske priser – men forøvrig under det samme «kvelende» norske avgiftsnivået som de i pressemeldingen lover å sloss mot. For dersom Gulating selger til «svenske» priser, så er det garantert ikke Staten som har kuttet på sine avgifter – og det kunne vært interessant å visst om det var bryggerier, distributører eller salgsledd som kuttet mest på fortjenesten. Dette er selvfølgelig mest av alt en salgskampanje fordekt som politisk aksjon for norske arbeidsplasser. At de i pressemeldingen som de har sendt ut ikke engang nevner «sukkeravgift» i sin analyse av svenskehandelen viser at de ikke har fulgt med i timen, og at dette handler mer om markedsføring enn om interessen for sakskomplekset rundt svenskehandel. I det siste er det særlig prisdifferansen på sukkerholdig drikke som har dratt folk over grensen for å handle, og da tar de også med svensk øl. Og joda, svensk øl i butikk/bolag er billigere enn tilsvarende øl i norske butikker, men differansen er neppe bare et spørsmål om alkoholavgiften. Artig nok har grafikken som Gulating bruker i kampanjen (en norsk og en svensk knyttneve som kolliderer) en sterk visuell gjenklang av logoen til Folkeaksjonen for pilsen og den parodiske copy-cat'en Folkeaksjonen mot svensker som ble opprettet av humor- og satirebladet KOnk. Det er sikkert helt tilfeldig.

E. C. Dahls Bryggeris tomt i Trondheim solgt. Kjøperne er lokale utbyggere som vil bygge boliger og forretningslokaler. Også dagens bryggeri-lokaler er visstnok inkludert, men slik at E. C. Dahls bryggeri leier tilbake de lokalene som nå selges.

Små Vesen gir forøvrig ikke opp ølbrygging og går over til brus, som var aprilspøken deres i år. I stedet skal de starte å tappe på boks, ifølge Avisa Valdres.