Utestedene under Corona

Vi ser stadig at pubverter rope varsko i pressen. Det er lett å forstå dem. Samtidig er det lett å forstå at noe må gjøres for å begrense smitte – men jeg tror man heller burde spille på lag med utestedene fremfor å se på dem som et problem.

Verre enn pubene er nok privatfestene, og akkurat der burde det ligge et mulighetsrom for pubene til å argumentere. For stenger man utelivsbransjen, flytter trolig flere av de sosiale møteplassene seg inn i privatsfæren, og det blir desto vanskeligere å holde oppsyn med dem. Pubene har tross alt tradisjon for å følge et strengt regelverk rundt skjenking.

Jeg har hevdet halvt på spøk at puber er samfunnskritisk infrastruktur, fordi det er en måte å treffe andre og sammen stresse ned. Det skal jo ikke stikkes under en stol at denne pandemien sliter på mange. Derfor er pubenes to beste kort på hånda at de hjelper folk med å senke skuldrene, og at det skjer på en oversiktlig og relativt sikker måte. Det basale behovet man dekker er ikke alkoholkonsumet, men det at man møter andre – under ryddige forhold. For noen er kanskje det coronahverdagens eneste lyspunkt.

Det ville vært flåsete å påstå at når det blir strengere regler, så er det «bare» opp til pubene tenke mer kreativt. Norsk alkoholpolitikk har nemlig lenge vært sentrert rundt tesen om at puber skal bastes og bindes på alle bauger og kanter, slik at de i hvert fall ikke skal klare å være kreative.

Med dagens moderate smittepress tenker jeg at man gjerne må sette begrensninger på hvor mange man møter utenfor egen husstand, og man må for all del slå ned på privatfestene. Men jeg ville håpet av myndighetene ville spilt på lag med utelivsbransjen for å tilrettelegge for en skuldersenkende øl sammen med gode venner. Lag gjerne strenge regler, men hold muligheten åpen. Er det noe utelivsbransjen er vant til, så er det strenge regelverk.

De utestedene der det har vært smitte er blitt ganske grundig hengt ut i pressen, og at vi ikke har hørt så mye til smitte på puber i det siste tolker jeg som at utestedene har tatt smittevernet alvorlig. Skulle de bryte regelverket vanker det sikkert prikker. Kommer det smitte risikerer de karantene og midlertidig stenging. Til syvende og sist er det arbeidsplassene deres det står om, og jeg er sikker på at de tar det alvorlig.

Jeg innser at smittepresset kan bli så høyt at man kort og godt må stenge ned mest mulig fysisk kontakt. Men samtidig bør vi nok ha en tidshorisont på minst et halvt år fremover. Jeg ville være langt mer bekvem med at utestedene stod for den sosiale og festlige møteplassen enn mange av alternativene. Det farligste alternativet er at dette helt flyttes over til det private rom. Der er det mindre innsyn og selv om mange vil overholde reglene. Det er nettopp der vi finner grottefestene og bryllupsfestene og studentfestene og så mye annet.

Men kunne vi ikke bare holde cafeene og slikt åpne, og servere te og kaffe? Tja, det er jo fint nok det. Men det handler om å spre folk ut i både tid og rom, og da har vi ikke råd til å overse utestedene som en del av løsningen.

Et poeng som sjelden dras frem i Corona-debatten er at dette ikke bare handler om hvorvidt man smittes, men også om smittemengden. En rekke studier indikerer at det er en sammenheng mellom den smittemengden man får (dvs antallet virus man puster inn) og hvor syk man blir (se for eksempel her og her). Dermed er smittevernet med sosial avstand og masker og slikt svært viktig selv når det ikke hindrer spredning av smitte. Vi har sett at dødeligheten har gått ned fra våren til høsten. Det er nok flere grunner til det: gjennomsnittsalderen på smittede har sunket, det testes mer, og vi er på stigende smitte der dødeligheten ligger noen uker etter smitten. Men det spiller nok også inn at tiltakene mot smittespredning gjør at mange tross alt får lavere dose med smitte, og det gir trolig mildere sykdomsforløp og lavere dødelighet.

Hva har dette med pubene å gjøre? Vel, puber har typisk et ventilasjonsanlegg, og noen har til og med overkill-versjonen fra røykelovens tidlige dager. Man skal ikke ha store ventilasjonsanlegget for at det er effektivt når lokalet aldri blir mer enn kvart fyllt. Selv om effektiv ventilering kanskje ikke eliminerer smitte, så vil det trolig redusere smittemengde og dermed gi mildere sykdomsforløp. Det er i det minste viktig for å opprettholde ledig kapasitet på sykehusene.

På den typiske privatfesten er det neppe noe ventilasjon – og oppsyn med at smittevernet overholdes er det vel så-som-så med i mange tilfeller. Dersom det blir litt for mange personer på litt for liten plass, med en meter som krymper i takt med at promillen øker, uten at noen ansvarlige holder oppsyn, uten ventilasjon og med stinn luft ... ja, jeg tipper at det er oppskriften på å få i seg en solid smittedose.

Fremfor å dytte utestedene i retning av stengning og konkurser, burde helsemyndighetene kjent sin besøkelsestid og heller sponset dem for å få flyttet privatfestene ut fra en uoversiktlig hjemmesfære og over til kontrollerte former på utestedene. Jeg forstår at det ikke ligger i ryggmargsrefleksene deres, men vi er alle for å redusere smitte og smittemengde. Da gjelder det å tenke kreativt ... klarer også helsemyndighetene å tenke kreativt?

Kanskje man kunne lagt til rette for at utestedene kunne spredd kundene bedre utover i tid. Man kunne ha ekspandert med mer uteservering, man kunne hatt lengre åpningstider og brukt differensiert prising for å lokke gjestene til seg på mer odde tidpunkter.

Og joda, jeg innser at noen noen utesteder er mindre seriøse enn andre. Men det blir feil å skjære dem alle over en kam. Eller rettere sagt sagt: det blir uhensiktsmessig å avfeie et mulig godt samarbeid med mange bare fordi noen er useriøse. Bruk heller regler og oppsyn og ikke minst internjustis for å håndtere det.

Dessverre har norsk alkoholpolitikk et slags underliggende credo om at pubverter må antas å være blottet for ansvarsfølelse og moral, og at deres handlingsrom må mures inne av paragrafer og regelverk. Dermed er det fint lite handlingsrom igjen når man egentlig trenger det mest, som i denne situasjonen. Dessverre.