Innlegg merket med «utesteder»

Vi ser stadig at pubverter rope varsko i pressen. Det er lett å forstå dem. Samtidig er det lett å forstå at noe må gjøres for å begrense smitte – men jeg tror man heller burde spille på lag med utestedene fremfor å se på dem som et problem.

Noen puber husker jeg, og mange puber har jeg glemt. Men hva er det som kjennetegner de pubene jeg husker i forhold til de jeg har glemt? Hva er det som trekker meg tilbake til noen puber men ikke til andre? Her skal vi se på den gode pubstemningen.

Eva Beate har vært i utlandet og besøkt en pub der de hadde en krittavle der man kunne få notert opp at man spanderer en øl på andre, som så kan komme innom og hente ut sin øl. Det er jo fint og hyggelig, men ville det være lovlig i Norge, undrer hun.

Kvinnen hadde rødbrunt hår som rakk til skuldrene, blå kjole og hudfarget strømpebukse med sølvskimmer. Hun hadde ikke på seg sko. Kvinnen satt på den lange disken. Over disken hang det flere taklamper, noe som gjorde området lett oversiktlig, og kvinnen godt synlig.

Vi stilte oss opp ved veggen rundt fem meter fra området for å observere. Kvinnen satt på disken og pratet i mobiltelefonen. Kvinnens kjole skled opp langs lårene og hun satt med trusen synlig. Blikket hennes

Kan man ødelegge ølglass ved å deponere brukte snusposer i dem? Dette var spørsmålet ble jeg rådspurt om, og bakgrunnen var en vennegjeng på byen, der en av dem hadde kvittet seg med en brukt porsjonspose med snus i et tomt glass. Dermed ble de tilsnakket av betjeningen som bedyret at slikt «permanent ødela glassene».

La meg aller først si at uansett om glass tar permanent skade eller ikke, så anser jeg ikke snusposer i ølglass for noen god og estetisk vane. Men kjernesp

Spellemannsprisen endte med skandale etter at vokalisten for bandet Plumbo - Lars Erik Blokkhus - forsøkte seg på en rasistisk «morsomhet» som ganske forståelig ikke ble godt mottatt. Stemningen ble ikke akkurat bedre av at Tshawe Baqua i Madcon i etterkant fyrte av seg en lekse med gloser jeg ikke har fått med meg skulle ha blitt akseptable i offentlig ordskifte og dertil lovet å helle drinken sin over Blokkhus. Meg bekjent har han ikke gjort det, men gitarist Terje Røthing i Kaize

Jeg er vanligvis en mild og fleksibel person, men på ett felt pleier jeg en dyp fundamentalisme: vasking av ølglass. Det er noe av det verste jeg vet å få skitne ølglass på byen. Gjennom eksponeringstrening har jeg lært meg å leve med det, men jeg hater det okke som. Leppestift, inntørkede rester av oppvaskmiddel, fingeravtrykk fra barbetjeningen, osv. Huff!

I min egen «hjemmepub» bestemmer jeg reglene, og de sier at glass skal vaskes ordentlig. Her er reglene: Ølglass

I mangel av noe bedre å gjøre, valgte jeg å feire femteplassen i Skandinavisk mesterskap i hjemmebrygging med en middag på Sjøboden i Arendal. Det så ut som et pent og rent og sentralt sted, og dessuten har de for tiden ett av byens beste utvalg i øl, såvidt jeg vet.

Stedet hadde litt ujevn puls, men det var sikkert bare meg som kom på et kinkig tidspunkt. Men lell - en lørdag kveld skal tross alt være typisk for de fleste puber. Stedet profilerer seg som en gastropub, og

Jeg fikk denne puben anbefalt - det skulle være godt ølutvalg der, ble det sagt. Jaja, jeg besøker gjerne et sted med godt utvalg, og når jeg allikevel er i området og trenger å slå i hjel en liten time, så er veien kort.

Tja ... Carlsberg-stallen av «verdensøl» - som var pubens utvalg - er riktignok bedre enn en Ringnes eller Hansa i ensom majestet. Men likevel, denne C-gjengen (etter Carlsberg) av øl opptrer i flokk, og vanligvis uten noen infiltrasjon av noen utenforst

«Jeg vil, jeg vil, men får det ikke til.» Det får stå som dommen over ikke bare den ambisiøst navngitte «Gastro pub og spiseri» på Torp lufthavn, men også for så mange av dens pretensiøse slektninger. Førsteinntrykket er tungt og mørkt pubinventar bestilt fra England. Hvordan vet jeg så sikkert at det var engelsk inventar? Tja, bøkene og effektene som lå tilfeldig limt og skrudd fast på hyllene var alle engelske. Sportsbildene som skulle understøtte pubens image som sport

Det er stadig folk som går på en pub og bestiller «en øl», mens de aldri ville gått på en bedre restaurant og bestilt «en mat»; på en kino og bedt om billett til «en film»; eller til et reisebyrå og ønsket «en tur».

En delårsak er nok at fra slutten av 60-tallet og frem til for ganske få år siden, var øl i Norge synonymt med pilsner - den fremherskende øltypen. Det hjelper jo ikke at restauranten har den ene eller den andre pilsneren, om ulikheten mest er på eti

Har du gått inn på en fremmed brewpub og likevel fått en følelse av déja-vu?

Det er mye bra med dem, men dessverre synes så altfor mange prewpubs å være et slags middelgjennomsnitts potpurri av ølverdenen, gjerne med en eller annen bryggesignatur som kjennetegner - eller i de verste tilfellene hjemsøker - de fleste av ølene.

Den typiske brewpuben har rundt 5-7 øltyper, helst med et tilsnitt av amerikansk mikrobryggeribrygging, gjerne supplert med noen britiske øltyp

Her er en idé som Gustav Foseid og jeg snublet over mens vi satt på hytteverandaen og smakte på øl i sene kveldstimer. Jeg ser ingen ulemper med den, annet enn at jeg er usikker på om det økonomiske i det svarer seg - men pytt sann.

Brewpuber har typisk 5-7 øl, og en egen brygger i deltidsstilling. Få hobbybryggere har råd eller mulighet til å ta spranget over i en delstids bryggerstilling, men mange ville vel være interessert i å gjestebrygge for en brewpub. Mulighetene f

Du vet det egentlig, selv om du kanskje ikke har tenkt bevisst over det: øl er ferskvare. Ved hjelp av ulike tricks som masse humle, høy alkoholprosent, pasteurisering, filtrering og annet kan ølet leve lenger, men øl er og blir en ferskvare. Joda, øl har vanligvis godt av litt modning, men etter en topp går det uvegerlig nedover - eller i det minste i uforutsigbare og variable retninger.

Javel, og hva så? Konsekvensen er at de pubene vi ølentusiaster aller mest skyr, på én

I dag kunne Adresseavisen gledsstrålende bringe oss nyheten om at Trondheim var blitt en attraksjon rikere: Den gode nabo hadde kjøpt inn intet mindre enn hundre flasker av verdens dyreste øl, Calsbergs Jacobsen Vintage III til 2010,- pr 370ml flaske ... 2010 danske kroner. Nyheten var passende nok plassert i økonomibilaget i papiravisa.

Det er i sannhet et eksklusivt øl, for når Den gode nabo har kjøpt disse flaskene, er det visst slik at det ikke blir innført flere flasker t

I en pause i går var besøkte Dag og jeg Max's on Broadway. Det er en pub i Baltimore ved Fells Point, litt øst for det mest turistifiserte området i Inner Harbor. Vi trasket fra luksushotellene i Little Italy gjennom et østkantområde der byutviklerne ennå ikke hadde rukket å skure bort alle tegnene på gammel fatteslighet og de siste års depresjoner. Egentlig så det ut som om vi var på vei ut i ingenting.

I mange byer er det slik at like forretninger klumper seg sammen i

At Filter er nedleggings- og salgstruet (sukk!), har mentalt tvunget meg til å filosofere over hvorfor akkurat den puben gir meg så mange flere varme vibber. Joda, de har et bra utvalg, men det er noe mer enn det.

Det som har slått meg, er hvor mange norske puber som er upersonlige festlokaler for en anonym bøling fremmede. De er digre, de har en gjennomstrømning av personale som bare overgås av gjestenes egen gjennomstrømning. De er underlagt storskalamantraet «bigger is bett

Her i Stiftsstaden finnes mange vannhull og gode vannhull, men ikke alle av de mange er også gode, og da tenker jeg først og fremst på tilstrekkelig bredde i utvalg når jeg tenker kvalitet.

Et for meg nytt sted er Kafe Filter, der ølklubben var så heldige å ha foredrag med Kjetil Jikiun i forrige uke. Bakgrunnen var at ølklubben ønsket å ha et møte om «ekstrem-øl» med Kjetil til høsten. Men så viste det seg at han skulle til Trondheim i allerede starten av juni for å

Kieglekroa skal kanskje gå inn, ifølge Adressa. For noen dager siden var jeg innom og sjekket, og det stemte. De hadde visst ikke helt og ugjenkallelig bestemt det, men det var den veien det så ut til å gå.

Selv om Kiegla på langt nær er første drikkested i Trondheim, så var det vel den første puben i byen. Det fantes steder som Gamla lenge før Kieglekroa, men såvidt jeg vet var Kiegla den aller første puben som var inspirert av engelsk stil, helt ned til pubspillet sjoe

På kvelden hadde vi bestemt oss for å dra tilbake til Pivovarsky Klub. Vi visste at de hadde mer øl enn vi ville klare å drikke oss igjennom, og om vi mot formodning gikk lei av tsjekkisk øl, så hadde de også en utmerket samling utenlandsk øl. Det var bare en ulempe med planen. Guidebøkene nevnte ølbutikken Pivní Galerie i bydelen Holesovice. Den skulle også ha et tresifret antall øl, og visstnok hadde de endog et smakerom. Vi tenkte litt på det og dro dit først. Takk og pris

Natt til søndag ble Norge ett aktivt bryggeri fattigere. Da brant Nekolai Pøbb og Cafe ned til grunnen. Om det er et lite lyspunkt i dette, så er det at eierne lover at det skal bygges opp igjen og bli større og bedre.

Jeg kom meg aldri dit, selv om Olav var der flere ganger og fortalte ekstatisk om stedet og ølet deres. Det var en tidligere norgesmester som visstnok brygget der, og selv om jeg ikke har noen oversikt over ølstilene deres, så brygget de i alle fall endel øl i l

Ved sekstiden skulle vi møte CS'ere i Praha, og gå på pub med dem. For de som ikke vet det, betyr CS «couchsurfing», hvilket betyr at man inviterer andre CS'ere til å låne en sofa eller tilsvarende, samtidig som man selv kanskje får låne én når man er ute og reiser. Idéen er at om man reiser billig så kan man reise lengre, og underveis treffer man lokalbefolkning og vise versa. Magni og jeg har nettopp kastet oss på det, og selv om vi bodde på hotell i Praha (nok 100 pr natt

Så sitter jeg fanget på en Gradermoen-pub. «Fanget» fordi utvalget av puber og øl bak sikkerhetskontrollen ikke er klodens bredeste. Men Guinness er da et sikkert valg, er det ikke?

Ikke på Gardermoden, tydeligvis. Den guin-nissen jeg fikk her var mistenkelig lys og gjennomsiktlig, og brakte tankene i retning av en half-n-half. Dessuten var den bitter i retning av det harske og manglet den sedvanlige fløyelsfløtemykheten.

Det bragte tankene i retning av en fundering ov

Jeg har lenge hatt lyst til å besøke Skjenkestova i Skorovas, for jeg har med interesse fulgt med på epost-nyhetsbrevet deres som til stadighet har fortalt om nye ølslag de fører.

De har over 80 ulike ølslag (og masse akevittsorter), noe som er særdeles respektabelt etter norske forhold, men når man tar med at summen av antall fastboende i 2-3 mils omkrets rundt Skjenkestova sannsynligvis er under 80, så er dette ganske oppsiktsvekkende godt utvalg. Riktignok er det mange so