four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 

Verdens dyreste øl

I dag kunne Adresseavisen gledsstrålende bringe oss nyheten om at Trondheim var blitt en attraksjon rikere: Den gode nabo hadde kjøpt inn intet mindre enn hundre flasker av verdens dyreste øl, Calsbergs Jacobsen Vintage III til 2010,- pr 370ml flaske ... 2010 danske kroner. Nyheten var passende nok plassert i økonomibilaget i papiravisa.

Det er i sannhet et eksklusivt øl, for når Den gode nabo har kjøpt disse flaskene, er det visst slik at det ikke blir innført flere flasker til Norge, og dermed må man dra til Trondheim om man vil smake dette i Norge ... Og «om» er kanskje nøkkelordet her: Ølmarkedet er så stort og mangfoldig, at det må være lov å velge bort noen eksemplarer, for eksempel basert på høy pris.

Nå skal vi ikke nødvendigvis tolke dette som en indikasjon på hvor den nye ledelsen på Den gode nabo ønsker å ta puben. Dette partiet var kjøpt inn mens Bjørn fremdeles ledet puben. Full disclosure: Bjørn spurte meg før innkjøpet om jeg synes det var lurt, og jeg svarte at jeg syntes det var galskap. Jeg har ikke selv smakt dette ølet. For alt jeg vet er det et utmerket øl, men til prisen av én flaske får man veldig mye annet, godt øl. Man skal være svært angrepet av tickermania for å bla opp to laken for en øl ... og for min egen del burde jeg forberede meg på å sove på sofaen et par netter etterpå.

Sett at ølklubben kan få den til en eller annen spesialpris, og at man deler flaska på 4-5 personer i en prøvesmaking? Tja, man er fremdeles på minst 3-400 for en smaksprøve, og det er andre øl jeg heller ville bruke de pengene på. Men vil ikke en og annen kjøpe den da? Tja, kanskje når de blir fulle nok og mister hemninger og ikke vører penger - dvs når de minst skulle drikke et eksklusivt øl. Men vil ikke eksklusiviteten trekke, da? Vel, for en definisjon av «eksklusivt» er det jo det, men i hvert fall ikke Carlsberg og knappest Jacobsen er navn som får mitt hjerte til å slå raskere. La meg tippe at den store snakkisen med dette ølet er prisen snarere enn innholdet.

Så hvordan kan de få solgt disse flaskene? Vel, første målgruppe er antakelig Fiskerimessa på høsten, for der er det alltids noen som ikke kan få dyr nok mat og drikke å spandere på sine forretningsforbindelser. Dernest finnes det vel et visst auksjonsmarked for øl - i det minste vil det sikkert komme - slik det finnes for blant annet vin og whisky. Visstnok gikk en flaske Nøgne Ø Dark Horizon 1st edition for svimlende summer på en auksjon for noen år siden, til tross for at polprisen var IIRC 145,-. Det er et passende øl å kontrastere Vintage III mot, siden den er omtrent like sterk, den er et myteomspunnet øl, og Den gode nabo kjøpte seksti flasker som de solgte over ett års tid for rundt 300,-. Til sist, Vintage III er et øl som har en holdbarhet på 100 år, og om det er tidsrammen puben tenker, så får de nok solgt i gjennomsnitt en flaske i året. Forresten, kan man klage etter 80 år på en flaske Vintage III som ikke har holdt seg?

Men det er også et øl som kan trenge litt tid for å komme på høyden av sin smakskurve. Det ble prøvesmakt på ølfestivalen i København forrige helg, rett nok i en versjon uten fatlagring, og høstet ingen store ovasjoner der ... for å si det litt diplomatisk. Kanskje det er vin-folkene som tenker litt annerledes enn en ølentusiast som meg. Kanskje de har tenkt å dytte dette på lager og først ta det frem om en tyve års tid som et gammel, eksklusivt og modnet øl?

Og så var det dette med prisen. Carlsberg sier at selv med den prisen de tar for det, er det et underskuddsforetak. Wow! Det minner meg om amerikansk Budweiser, som også ble markedsført som verdens dyreste øl, fordi budsjettet til alt rundt det ølmerket overgikk tilsvarende for andre ølmerker. Om Carlsberg ikke klarer å brygge 370 liter øl for under 210.000,- så er de inkompetente. Jeg mistenker at høy pris og lite volum var et markedsmessig designmål med dette ølet - og det har de i alle fall truffet innertier på.