Humle til krigformål

Tidligere har jeg skrevet om malt og humle som krigsforråd på festningene i siste halvdel av 1600-tallet. Der var malt en så stor andel av forsyningen at det er nærliggende å tro at det meste de drakk – i hvert fall under beleiring – må ha vært øl. Her skal vi se på en annen kobling mellom øl og krigføring. Men først litt bakgrunn.

Året var 1368 – et år med ganske mye ufred. I årene før hadde danskekongen Valdemar Atterdag lagt seg ut med hanseatene. Han hadde erobret Skåne, noe som gav ham kontroll på det enormt viktige Skånemarkedet. Deretter erobret han Gotland, der han gikk hardt frem blant annet da han erobret Visby, som var en viktig by for hanseaterne. Etter dette fikk han 77 krigserklæringer fra ulike hansabyer og deres allierte. Kong Håkon Magnusson i Norge hadde lenge lagt i krig med svenskekongen, Albrecht av Mecklenburg, og Håkon gikk i allianse med Valdemar, mens Albrecht stod på hanseatenes side.

En av hanseatenes fremste byer var Lübeck. Den 2 februar sendte de bud til de hanseatiske kjøpmennene i Bergen om at de skulle komme hjem, eller dra med skip til Flandern eller England (RN bd. 6 nr 1237 og nr 1238). Fristen for å dra var satt til 1. mai. Senere sendte hanseatene en flåte som begikk hærverk – bokstavelig talt – i en rekke kystbygder i Agder og oppover langs kysten. Kongsgården på Avaldsnes blir også brent ned.

Krigen gikk ikke så godt for Norge, og utpå sommeren kom det til forhandlinger, og det ble inngått våpenhvile som skulle vare til påfølgende vår. Til syvende og sist måtte både Norge og Danmark ut med betydelige innrømmelser for å oppnå fred. Waldemar Atterdag mistet for eksempel kontrollen over det lukrative Skånemarkedet i Skånør og Falsterbro helt sørvest i Sverige, der Østersjøen møter Øresund. Der kjøpte og solgte mange sild fra ettersommeren og frem mot jul, og et sekssifret antall årlig besøkende nevnes ofte. Se gjerne Hasund: Tidsrummet 1280 til omkring 1500, side 158 for mer info om denne krigen og tidene rundt.

Men det er også en spennende øl-forbindelse her: hanseatene la en blokade på Norge for jern, stål, malt og humle. Man kan forstå at de ikke ønsker å selge jern og stål til en motpart som de er i krig med – men humle? Trolig er det for å unngå å la den norske kongen få viktige materialer for krigføringen.

I et brev fra Lübeck bes kong Edward 3 av England, grev Ludvig av Flandern om å holde handelsmenn unna Norge og Danmark (RN bd. 6 nr. 1286 og nr. 1287 og nr. 1288 og nr. 1289 ).

I en recess fra Wismar 10. august 1368 (RN bd. 6 nr. 1298) rundt hvordan man skal oppføre seg under våpenhvilen beordrer man at «Fanga hanseatar må ikkje avtale løysepengar i øl, mjøl, humle, stål, jern, salt eller andre varer som kan styrke (de hanseatiske) byanes fiendar.» Tydeligere kan man vel ikke si at varer som kan utruste en hær med utstyr eller mat ikke må falle i den norske kongens hender. Og matvarer, det omfattet øl og humle. Det er snodig at mel nevnes eksplisitt, men ikke korn eller malt. Det er mulig at det skyldes at kornet oftest ble eksportert som mel, ikke som korn.

(En recess er samme ord som på engelsk, men der betyr ordet idag et avbrudd i møter eller forhandlinger, mens på norsk, i denne sammenhengen betyr det sluttdokumentet som kommer fra avslutningen av en slik forhandling eller møte, altså nærmest et referat eller traktat.)

I en recess fra Stralsund 29. juli i 1367 (RN bd. 6 nr. 1211) refereres det at byens borgere som oppholdt seg i Danmark må dra hjem, samtidig som dansker skal kunne fortsette å selge varene sine i Stralsund frem til jul. Men de danske kjøpmennene får ikke lov til å bringe med seg hjem «våpen, stål, jern, salt, humle eller tønner». Salt er nyttig for å preservere blant annet kjøtt og fisk. Humle er som kjent for å preservere øl. Tønner er nyttig for å lagre både mat og øl.

Man skal selvfølgelig være forsiktig med å tolke og ekstrapolere noe utfra disse tekstene. På den andre siden har vi ikke så mange skriftlige kilder fra 1300-tallet. Så la meg allikevel prøve å tolke det med litt argumentasjon:

At man nekter hanseatiske kjøpmenn å selge humle til blant annet Norge betyr at humle var en vare som ble eksportert i noenlunde betydelige mengder rundt 1368. Ellers ville det ikke gitt mening å nevne den eksplisitt i en slik liste.
At det dreier seg om en blokade som er rettet mot Norges krigsevne er tydelig i regesten fra Wismar, som beskriver det som varer som kan styrke de hanseatiske byenes fiender.
At man importerte denne varen, og at hanseatene la blokade på den i en krigssituasjon høres ut som at den var viktig i krigføringen, samt at man ikke hadde tilstrekkelig innenlands produksjon til å være selvforsynte. Det virker ikke som forbudet i alle sammenhenger var et fullstendig forbud med å handle med Norge.
At man i disse embargo-listene tar med humle, men ikke eksplisitt malt, høres ut som malt var noe Norge kunne være til en viss grad selvforsynt med, mens humle var en krigsviktig vare der landet ville rammes av en blokade. Dermed er det nærliggende å tenke seg at innenlands humleproduksjon var langtfra tilstrekkelig til å dekke forbruket, og i hvert fall ikke med en mobilisert armé.

Jeg har tidligere ment at påbudene om humledyrking i Norge på 1440-tallet må ha vært rotfestet i et ønske om demme opp en valutalekkasje i nasjonaløkonomien, à la Aslak Bolts og kong Kristoffer av Bayerns pålegg om humledyrking på norske gårder. Men kanskje er det er å tillegge 1400-tallet tanker som vi først ser bevisstgjort over 300 år senere, med Adam Smith og «The Wealth of Nations»? Kanskje det var så enkelt som at man trengte en stabil, lokal forsyning av humle for å kunne være sikker på å kunne fø en stående hær ved behov?

Det er veldig fristende å se disse brevene som indikasjon på at man brukte humlet øl, at en betydelig andel var importert, og at humlet øl var viktig for krigsinnsatsen. Med andre ord, humle var en vare som landet ikke var selvforsynt med, og der en embargo kunne forpurre krigsforberedelsene.

I dette har jeg holdt meg til regestene i Regesta Norvegica, som er en samling utdrag og sammendrag av ulike skifter og brev som nevner eller omhandler norske forhold. Det hadde vært interessant å gravd seg ned i originaltekstene, ikke bare sammendragene, men det ligger utenfor tilgjengelig tid akkurat nå.