Den viktigste statistikken

I år er den viktigste statistikken for bryggerier og utesteder kanskje ikke ølsalget i seg selv, men trackingen av Corona-smitte, og ikke minst statistikken for Norge. Hvorfor?

Corona er ikke over, og vaksine ser ut til å ligge langt frem i tid. Flokkimmunitet var en vakker tanke men kanskje en blindvei, ettersom det ser ut som immunitet er relativt kortvarig, spesielt for de som var asymptomatiske.

Vi er ferdig med festtalene over den nasjonale Corona-dugnaden. Som med dugnadene i borettslaget, så ble en litt vankelmodig entusiasme undertrykket av pliktfølelse. Og liksom med borettslagsdugnadene har vi ikke særlig lyst til å gjenta det på minst ett års tid.

Statistikken idag viser at man har smitten stort sett under kontroll, men det kan lett flamme opp igjen, spesielt i situasjoner der man er tettpakket og bruker høy stemme – korøvelser, demonstrasjoner, fotballtribuner – og ikke minst puber. Det er visst fremdeles en regel om 1 meter som gjelder, men meteren blir kortere og kortere, i hvert fall her i Trøndelag.

Hva hvis smitten skulle øke eksponentielt i noen uker fremover, og man mister kontrollen over smittespredning. Se for deg at Regjeringen trommer sammen til ny dugnad rundt nedstenging av hele eller deler av landet sånn circa midt i fellesferien. Ville det i det hele tatt vært mulig å få med folk på det?

For bryggeriene, og især småbryggeriene som nylig har fått litt pusterom, ville det vært en tragedie. Men det er mitt inntrykk at forsiktighetsreglene som ble pisket inn denne våren i stor grad er blitt trykket nedover og bakover i hukommelsen. Det virker som mange, kanskje de fleste, tenker at nå er det over – i hvert fall her i Norge. Bortsett fra utenlandsreiser er det for det meste business as usual – pluss litt håndsprit. Nei forresten, business as usual med et sosialt etterslep å skulle ta igjen … party on!

Nettopp utestedene, spesielt innendørs, er utsatte for nedstengning. For det første er det vanskelig å argumentere med at de er samfunnskritiske. Dernest tenderer de i sin natur til å bli overfylte og tettpakkede, samt at støy og musikk (og ikke minst promille) gjør at man ofte snakker høyrøstet. Vi har sett superspreder-hendelser på fotballtribuner, korøvelser og i halleluja-kirker, og en slags fellesnevner er tettpakket høylytthet. Under det begrepet sogner også pubene.

Jeg tør ikke tenke på hva som vil skje med småbryggeriene dersom det i juli skulle bli en ny runde med et par tørre måneder i Horeka-segmentet, og et dertil hørende rasert sommersalg.

Skjenkemyndighetene har brukt mye tid og krefter i mange år på å forsøke å få alle utesteder til å følge regler, med variabel suksess. Det er ikke sikkert at helsemyndighetene har særlig bedre hell med smittevernregler. Den store forskjellen er at skjenkemyndighetene straffer individuelt, mens helsemyndighetene straffer kollektivt og kan stenge ned alle. Utelivsbransjen har en betydelig andel små aktører med diskuterbar seriøsitet. Det virker som de ofte tenker kortsiktig gevinst, og det kan slå veldig uheldig ut i disse Corona-tider.

Jeg skal ikke spå smitteutviklingen fremover, hverken på sommeren med sommerølsalget eller utover høsten og frem mot julebordssesongen. Men jeg tror den viktigste statistikken som småbryggeriene bør følge med på er smitteutviklingen av Corona, for den kan vise seg å være temmelig direkte koblet med økonomien til deres.