Vil Corona gi bryggeri-konkurser?

Det er corona-tid, men nei, jeg har ikke egentlig tenkt å blogge så mye om dette viruset. Tvert om, det er vel mest for å fordype meg i noe helt annet at jeg blogger. Men det er vel nødvendig å se på hva pandemien kan gjøre med øl-bransjen.

Pandemien har essensielt stengt ned store deler av samfunnet, deriblant utelivsbransjen. Hvordan påvirker dette bryggeriene? Kort fortalt: det truer med å rive teppet under beina på de mellomstore. Om ikke konkursspøkelset har vandret rundt tidligere, så kommer det nå. De store, som Ringnes, klarer seg nok, og sikkert de store/gamle regionale bryggeriene, skjønt noen av dem slet med økonomien i forkant.

I den andre enden av skalaen går det nok også bra for de små hobby-bryggeriene. Det er lett å overgeneralisere, men situasjonen for mange av dem er at de sjelden tar ut lønn, og mange av dem ikke har leieutgifter fordi de har installert seg i en kjeller eller på en låve som tilhører en av eierne. De har kanskje endel lån og andre faste kostnader, men ikke mer enn at man kan diskutere med kreditorene – samt at renta går ned. Disse minste bryggeriene er med andre ord bryggeri som allerede har kuttet det aller meste av løpende utgifter, og i stor grad bare sitter igjen med direkte kostnader til produksjonen. De aller minste er på på sett og vis rigget for et variabelt pådrag i produksjon og salg. Dermed kan de lettere enn mange andre absorbere en brå bryggestopp og ligge stille noen måneder.

Men mellom de digre og de knøttsmå finner vi de mellomstore. Det er bryggerier som startet som knøttsmå, men som har vokst til å bli middels store bedrifter etter norsk målestokk. De brygger spesialøl og er prototypen på «mikrobryggerier». De har ikke blitt rike, men det går rundt og volumet har økt. Mange av dem var allerede hardt rammet av konjunkturene i ølmarkedet de siste 3-4 årene med fallende volum og økende antall aktører. Det er disse bryggeriene som virkelig rammes katastrofalt når samfunnet corona-nedstenges.

Salget i utelivsbransjen faller som en stein, og der ligger det det meste av sterkølvolumet. Riktignok selges det fremdeles sterkøl via Polet, men det kan vanskelig dekke opp for det tapte volumet på uteliv. Dessuten er det ikke gjort i en fei å komme seg inn i polhyllene. Øl opp til 4,7% kan fremdeles selges i dagligvare, men de store dagligvarekjedene har presset prisen så grundig at det markedssegmentet knapt er noe å overleve på for bryggeriene. Ser man nærmere på forskjellene på de minste og de mellomstore, så er ofte sterkøl for Horeka en tydelig forskjell, og dette rammer de mellomstore hardt.

Markedstilgangen var allerede vanskelig for de små og mellom store tidligere, men det er blitt mye verre nå. Derfor er denne bråstoppen så ødeleggende. Og aller verst er det for de mellomstore. Det er trolig de som har mest lån etter å ha investert i utstyr. De har ansatt medarbeidere. De har leaset biler og annet utstyr. De har leid lokaler. De er rigget for å kjøre på en viss planlagt produksjon, og har forpliktet seg for kostnader utfra det. De har en diger logistisk operasjon som ikke bare omfatter det som skjer innenfor bryggeriets egne vegger, men også råvarer som kommer inn den ene enden og øl som distribueres i den andre enden. Plutselig er det bare nesten helt stopp.

Men det er verre enn som så. Mange puber har fått kjøpe øl på kreditt. Når utelivsmarkedet tørker helt inn, må vi vel forvente at også disse fakturaene blir hengende. Og begynner utestedene å gå konkurs, er det trolig tapte penger for bryggeriene.

Uten avsetning kan de vanskelig gjøre noe særlig mer enn å stoppe bryggingen, tappe det som står på tank, og permittere. Nå er vi i slutten av mars. Utepilssesongen starter i mai. Det er nå de skulle begynt å brygge for sommersesongen, men uten forutsigbarhet i avsetning er det galskap å brenne av penger på å bygge opp et lager for en sommersesong som ingen vet hvordan blir.

Staten kan avhjelpe med å lage mer fleksible løsninger for permitteringer, og den kan ettergi eller utsette innbetaling av skatt. Slikt hjelper, med det eliminerer ikke problemet for en stor bedrift som er at man ikke klarer å skru av kostnadene like fort som inntektene tørker ut.

Men det tar jo slutt en gang, ikke sant? Joda, men det er ikke så mye lysteligere. Sett at det tar ytterligere 2-3 måneder. Da har vi kommet inn i juni, og for småbryggeriene er sommersesongen et tog som da har forlatt perrongen. Og er det slett ikke sikkert at økonomien etter 2-3 måneders stans er slik at man bare kan kaste seg rundt og kjøre på med full produksjon. Og ingen vet egentlig kan man kan starte opp igjen. Regjeringen vil nok gradvis slippe samfunnet igang igjen, men jeg frykter for at uteliv er noe av det siste man slipper løs. Tross alt er stinne puber med mer eller mindre påseilede gjester ikke noe ønskescenario for de som tenker smittevern.

Jeg frykter at den dagen dette løsner, så er det ikke alle dagens bryggerier som starter på igjen. Og dessuten har de største bryggeriene et naturlig forsprang den dagen pubene starter igjen. Når det først løsner, skjer det i beste fall med noen dagers varsel, og det er altfor kort tid til at småbryggeriene kan kaste seg rundt og få opp produksjonen igjen. Vinnerne blir de bryggeriene som har råd til å bygge opp et lager i nå under nedstengningen, og det gjelder ikke mange av de mellomstore. Denne krisa har potensiale til å bli en før-og-etter-hendelse for ølbransjen – og forsåvidt for samfunnet ellers, slik som blant annet krakket i '29 og murens fall i '89.

Derfor er det ingen selvfølge at ditt lokale bryggeri fremdeles er med oss når utelivet starter opp igjen.

Noen bryggerier har salgsbevilling og selger egne produkter direkte fra bryggeriet. Dersom du vil hjelpe dem, så kjøp heller ølet deres på bryggeriutsalg – dersom de har det – fremfor å kjøpe det i dagligvare. Det gir bryggeriene bedre avanse og de får betalingen med en gang. Og du får til og med ferskere øl. Det sies at i hvert fall noen kommuner er velvillige til å hastebehandle en bevilling for nettsalg gitt at man har en vanlig salgsbevilling, og det vil tillate bryggeriene å ta bestillinger på nett og levere varene på døra.

Så skal jeg forsøke å blogge om litt mindre traurige ting fremover ...