Status for tilsynet rundt alkoholreklame
Du husker kanskje at Helsedirektoratet delte ut en spesiell julegave i fjor: de åpnet «nasjonalt tilsyn 2022» og varslet en rekke norske bryggerier, destillerier og andre aktører om mulig tvangsmulkt for brudd på forbudet om alkoholreklame. Blåste ikke den saken temmelig fort over? Næ, ikke helt. Den går fremdeles, så la oss se litt nærmere på hva status er.
Aller først kan vi starte med en kort oppsummering av hva som skjedde, før vi ser på hva som faktisk er situasjonen nå. De første sakene ble journalført 2. desember 2022, og ytterligere julehilsner kom i dagene som fulgte. Brevene startet med å presentere det som ble kalt resultatet av et nasjonalt tilsyn med alkoholreklame. Deretter fortsatte de usedvanlig ullent og defensivt til byråkrater å være: de gav forhåndsvarsel på at de vurderte om de skulle fatte vedtak om pålegg om å rette opp visse forhold som potensielt kunne resultere i tvangsmulkt på et senere tidspunkt. Frist for tilbakemelding var satt til i overkant av en måned senere, dvs at fristen hadde innbakt både adventstid, jul og nyttår, frem til 13. dag jul. Så fulgte en liste med konkrete klager og vedlagte skjermdumper med påkludring av hva direktoratet mislikte.
Selv ikke antikvariske reklameskilt for ikke-eksisterende bryggerier er lenger trygge på en norsk pub – Rizzibräu var i drift 1886-1943
De som fikk disse var en rekke bryggerier, men også importører, siderier, brennerier og distributører. Det er verd å legge merke til at hverken Hansa Borg eller Ringnes ser ut til å ha fått forhåndsvarsel. Det er nok delvis fordi de er proffe på jus, men mest fordi de er så store at det raskt kommer klager dersom de skulle overtrå reklamereglene. Du må lete særdeles godt og lenge for å finne noe på nett som ikke er lov hos dem. Men hos de fleste av de andre er det nok slik at dersom de har en tilstedeværelse på nett, så har de sannsynligvis brutt regelverket. En kort nettsurfing hos noen av de mellomstore bekrefter at det må ha vært nokså tilfeldig hvem som havnet i søkelyset og hvem som slapp. Om jeg skal rå-tippe, ville jeg gjettet at de fokuserte på bryggeriene som det er kommet klager på rundt alkoholreklame i løpet av de siste årene. Etterhvert som klagene har tikket inn og blitt lagt til sides, har de i hvert fall sagt at de ønsket å samle dem opp til et større, nasjonalt tilsyn.
Men hva har skjedd senere? Med utgangspunkt i eInnsyn.no – som er brevjournal for det offentlige Norge – skal vi se hva som er status. Opprinnelig tenkte jeg å liste opp detaljene i alle sakene, men det er kort og godt for mange av dem. Og i tillegg til de opprinnelige fra desember, er det kommet til ytterligere saker utover i januar. I stedet får vi her og nå nøye oss med omtrentlige tall fra dykk i dataene.
Totalt sett er det 64 saker som matcher denne tittelen, men ikke alle av dem er forhåndsvarsling av vedtak om pålegg, så la meg tippe minst 50 saker. Mange av sakene gjelder importører, distributører, siderier og destillerier, og la meg se bort fra dem her, og kun fokusere på bryggeriene, som det er 30 av. I endel av sakene er det journalført utgående brev med tittel som sier at «Saken avsluttes». Dette gjelder følgende 9 bryggerier: Sagene, E. C. Dahls, Larvik Mikrobryggeri, Nøisom, 7 Fjell, Haugesunds Høvleri & Trelastf., Mack, Ægir, og Grans.
Mange av sakene er ennå ikke avgjort og avsluttet. De som ikke har fått journalført utgående brev med tittel om at «sin» sak er avsluttet er følgende 21 bryggerier: Arendals, Haandbryggeriet, Lindheim, Salikatt, Wettre, Skudenes, Røros, Lervig, Nøgne Ø, Homborsund, Graff, Senja Handbryggeri, Jåttå, Telemark, Stolt, Færder, Bryggeri 13, Brew Lab, Geiranger, Humbrygg og Nedre Foss. Men det kan ikke dermed antas at det er reelt pågående saker for alle disse. Flere av dem kan for eksempel ha fått foreløpig tilbakemelding om at saken vil bli avsluttet. I et par saker har bryggerier fått et foreløpig svar etter at de har gitt sin tilbakemelding, for deretter å få beskjed flere måneder senere om at saken er avsluttet. Rekorden i så måte er 4,5 måned fra bryggeriet har svart og frem til direktoratet har respondert med at saken er avsluttet.
Flere bryggerier har heller ikke svart, men de kan jo allikevel ha ryddet opp. Et spesialtilfelle er Stolt, som er lagt ned. Sålenge reklame er definert som salgsfremmende massekommunikasjon kan det jo ikke være reklame på Stolts nettsider ettersom det ikke lengre finnes noe produkt å selge, og bryggeriutstyret er dessuten solgt ut av landet. Nøgne Ø forteller at de har ryddet opp og meldt tilbake innen fristen, og anser derfor saken som avsluttet, og det er sikkert andre bryggerier som mener saken deres har samme status. Men det er litt snodig at 9 av 30 bryggerier har fått eksplisitt tilbakemelding om at salen er avsluttet, mens de andre tilsynelatende ikke ennå har fått det.
På den andre siden er det også bryggerier som har tilbakemeldt til Helsedirektoratet og som forteller at de har ventet på svar i flere måneder. Sånn sett vil jeg tippe at sakene ikke er formelt avsluttet for de som ikke har fått eksplisitt tilbakemelding om at varselet er avsluttet.
La meg også ta forbehold om at jeg har tatt utgangspunkt i brevjournalen. Om jeg hadde bedt om innsyn i brevene, ville det vært lettere å si noe mer konkret. Men det ville tatt lengre tid, og dessuten har sikkert Helsedirektoratet bedre ting å gjøre enn å finne frem, vurdere og vaske disse brevene for persondata, bare for at jeg skal telle pågående og avsluttede saker.
En konsekvens av disse sakene er at det ser ut som om antallet tips til Helsedirektoratet om potensielt ulovlig alkoholreklame har økt. Et kort søk viste 17 slike inngående saker om «alkoholreklame» så langt i mai, når jeg filtrerte bort for «tilsyn». Tilsvarende var det 10 i april, 14 i mars, 13 i februar, 10 i januar, 4 i desember, 6 i november, 2 i oktober, 6 i september – det er forsåvidt ingen diger eksplosjon, men det virker klart at det er økning. Tallene er ikke helt presise, for det kan være flere dokumenter i samme sak eller tips om flere bryggerier i ett dokument, og noen er oversendt fra andre etater og kan inneholde mer enn ett tips. Men uansett er «tipse-kulturen» på oppadgående, og da tenker jeg ikke på den typen tips som kommer servitører til gode.
Bryggerier og utesteder må regne med at tipserne får vann på mølla når de ser at Helsedirektoratet faktisk reagerer. Det er nok også forklaringen på at antallet øker. Derfor tror jeg vi kan komme til å gå en interessant sommer i møte.
Den typiske saksgangen i sakene som er avsluttet er at bryggeriet svarer, og så kommer det etterhvert noe som virker som et midlertidig svar, og så etter en stund kommer det svar på at saken med forhåndsvarsel er avsluttet. For enkelte har det gått tre måneder eller mer fra bryggeriet har svart til saken blir formelt avsluttet - selv om de fleste har fått annen kommunikasjon i mellomtiden. Jeg mistenker at den lange svartiden skyldes at Helsedirektoratet ikke har tilstrekkelig kapasitet til å håndtere disse sakene raskt nok. I så fall burde de kanskje tenkt seg litt om før de gapte over halve bryggeri-Norge. La oss se på et par eksempler, som riktignok ikke er bryggerier. Og igjen: med forbehold om at jeg baserer dette på brevjournalen, og ikke på selve brevene. Det kan også være en backlog på journalføringen.
- Først har vi saken til Myken Brenneri, der forhåndsvarslet er journalført 2. desember, mens Myken svarer 5. januar, like innenfor fristen. Deretter får Myken brev fra Helsedirektoratet 6. januar (høres ut som en kvittering på mottatt tilbakemelding), så en tilbakemelding 24. februar, og så til slutt en beskjed om at saken avsluttes, datert 26. april. Det er greit at svaret kommer oppstykket i tre deler, men tross alt ser det ut som formell avklaring ikke kommer før etter over 3,5 måned.
- I saken til Spesialgrossisten – som står for mange av de særere spesialølene i dagligvare – ble forhåndsvarslet journalført 19. desember, og så svarte Spesialgrossisten dagen etter med ønske om utsatt frist, for så å svare 12. januar og 1. februar. Og så ... ingenting etter 3,5 måneder – i hvert fall ikke som er journalført. Hva er egentlig forventet saksbehandlingstid på slike varsel?
- Så har vi saken til E. C. Dahls, som er besvart av bryggeriet 15. desember, så har direktoratet gitt en foreløpig tilbakemelding datert 20. desember og så er stillhet, om vi skal tro brevjournalen i saken, før det vel tre måneder etter bryggeriets tilbakemelding kommer brev med beskjed om at saken er avsluttet.
Som nevnt vil Helsedirektoratet kunne gi tvangsmulkt. Det høres jo alvorlig ut, men i praksis må man via flere trinn før man kommer dit. Først må de fatte et vedtak med pålegg om at de påpekte forhold skal rettes. Og før de kan fatte slikt vedtak, må de gi et forhåndsvarsel med en frist for tilbakemelding – som er brevene som ble sendt ut i desember. Såvidt jeg vet er det kun dersom det ikke skjer noe etter pålegget er vedtatt og informert om, at de kan gi tvangsmulkt. En slik tvangsmulkt kommer såvidt jeg forstår i form av dagbøter som begynner å løpe fra en viss dato og frem til forholdet er utbedret.
NB: Vær oppmerksom på at jeg ikke er jurist, så ikke ta min fremstilling som noe annet enn et amatørmessig forsøk på å forstå saksgangen. Om du vil ha gode juriske råd, så sats på noen med et fett salær, og ikke en øl-glad IT-dude som meg, som synser helt gratis.
Det vanlige er vel at bryggeriene mottar forhåndsvarslet og rydder opp. Dermed er saken i praksis ute av verden, skjønt når det er gitt varsel så bør det jo av-varsles. Saken går vel videre kun dersom et bryggeri ikke retter forholdet eller mot formodning skulle svare «Neida, dette mener vi er helt innafor å ha på hjemmesidene våre».
En slik sak seilte opp på slutten av 2009, da Aass nektet å fjerne bilder av ølglass med innhold fra websidene sine. Saken fikk gå seg skikkelig betent frem mot sommeren 2011, da Bryggeriforeningen i tillegg hadde laget nettstedet drikkeglede.no med bilder av ølene til alle medlemmene sine. Dermed frontet BROD medlemmenes saker. Bryggeriforeningen og Aass bryggeri beholdt sine ølbilder som en felles sivil ulydighet og nektet å rette seg etter påleggene. Det endte det med at de ble ilagt tvangsmulkt, som ville løpe fra 1. august 2011, med dagbøter på 25.000,- (jepp, det var temmelig heftig). Du kan lese det jeg skrev om situasjonen med drikkeglede.no og Aass dengang i juli 2011.
De valgte begge å fjerne ølbildene innen den datoen. Til gjengjeld fikk de satt problemet grundig på dagsorden og de fikk sympati i opinionen. Det gav oss en gjennomgang og justering av alkohollovgivningen, der man fikk lov til å ha bilder og omtale av alkoholholdige produkter på hjemmesidene. Da var vel saken løst? Neida. Liberaliseringen var begrenset og snever, og langt fra det som folk flest trodde, her er hva jeg skrev om saken våren 2017 da de nye reglene var på plass, og min reaksjon på høringsrunden høsten 2016.
Slike regelendringer må leses med lykt og lupe. Det var bare på hjemmesidene det ble lov med bilder. Og dermed falt alle sosiale medier utenfor. Og det hjelper ikke om du hevder at Facebook-siden er din hjemmeside. Dernest var det lov med bilder ... som i nøytrale bilder av produktet. Men ikke kom med en fancy bakgrunn eller noen kule bildefiltre! Og selv om omtale var lov, så viste det seg at det måtte være nøktern omtale. Beskrivelsene skal være knusktørre, faktaorientert, uten positivitet, og må for all del ikke stipulere et bruksområde. Og det var bare dine egne produkter du kunne beskrive. Informasjonsmateriell var lov, men måtte trolig eksplisitt etterspørres for å kunne gis ut til kundene. Men tross alt, det var lov med bilder og omtale på hjemmesidene. Innen alle beskrankningene var fullt ut forstått, hadde det offentlige fokuset forlengst forflyttet seg til helt andre ting enn bryggerienes hjemmesider.
Det er irriterende når enhver liberalisering må gjennom en langtekkelig byråkratisk prosess, mens alle innskjerpinger ser ut til friksjonsløst å gli på plass uten noen observerbar prosess – fordi de ikke presenteres som innskjerpinger, men som «oppdagelser» av at man frem til da ikke hadde tolket eller praktisert reglene helt korrekt.
Hva skjer videre i disse sakene? I praksis ingenting, så la meg roe ned bryggere som måtte være stresset. Det er mange hindre som skal passeres før det begynner å løpe på tvangsmulkt. Per idag har Helsedir tilsynelatende ikke engang kommet seg ut av den initielle varslingsfasen. Men ikke fall for fristelsen til å la være å rydde opp! Det vil være til stor fordel for alle parter om man kan unngå blatante brudd på regelverket. I den grad noen burde sette hardt mot hardt og begå en sivil ulydighet, er Bryggeriforeningen den beste aktøren til å koordinere dette. De har politisk teft, tilgang på juridisk kompetanse og har erfaring fra informasjonsarbeid i det offentlige rom.
Det underliggende problemet er at Helsedirektoratet ikke har effektive reaksjonsformer på brudd på reklamereglene – enten det måtte være bevisste, grove brudd, eller det er ubevisste og detaljmessige. Ordningen med tvangsmulkt er lite hensiktsmessige for alkoholreklame. Dermed virker det som man har hatt motvilje mot å grave i dette. Det ville – som vist i disse sakene – bare bli masse arbeid og støy, og relativt liten effekt.
Men akkurat dét ser ut til å være i ferd med å endre seg, for vi går inn i en ny virkelighet der Helsedirektoratet er i ferd med å få på plass et nytt maktmiddel, et som virkelig vil gjøre vei i vellingen. Hva det er, blir tema for kommende innlegg.