Innlegg merket med «BROD»

Vi har tidligere sett på ord som murerøl, murerflaske og murerpils – men med til denne gruppen klengenavn hører også ordet «langpils», som et navn på pilsner på helflasker av den klassiske panteflasketypen som var i bruk frem til midten av 1980-tallet. Ordet er altså helt uten noen assosiasjon til murerne eller andre håndverkere.

En av Norges mindre kjente øltyper er Påskebrygg. Det er mulig du ikke har hørt om det som en øltype, og det er ikke så rart, for det er også den øltypen som har skiftet navn flest ganger. Men det startet som Påskebrygg, en idé født av Bryggeriforeningen og reklamefolk på 1930-tallet, og som mer eller mindre forsvant med krigen.

Iblant føles det som om juleølet kommer stadig tidligere på året. Selv om det skulle være et øl for jula, så kan det dukke opp så tidlig som i slutten av oktober. Men selv om det stemmer at det kommer tidligere nå enn før, hvor tidlig er tidlig, og hva kan årsakene til det være?

Du husker kanskje at Helsedirektoratet delte ut en spesiell julegave i fjor: de åpnet «nasjonalt tilsyn 2022» og varslet en rekke norske bryggerier, destillerier og andre aktører om mulig tvangsmulkt for brudd på forbudet om alkoholreklame. Blåste ikke den saken temmelig fort over? Næ, ikke helt. Den går fremdeles, så la oss se litt nærmere på hva status er.

I 1932 var den moderne reklamebransjen i sin spede begynnelse. Samtidig flesket Bryggeriforeningen til med en diger reklamekampanje. De kjøpte annonseplass på forsidene i et hav av aviser, over en periode på rundt fire uker, i forkant av 17. mai. Og fokuset var at øl er bra for Norge.

Påskeroen senker seg over landet, men den store saken som ser ut til å seile opp, er håndhevingen av reklameforbudet, og det kommer nok til å bli ett av de store temaene i tiden fremover. Det er mulig Helsedirektoratet ønsker å skyve denne saken foran seg frem til det åpnes for overtredelsesgebyr – noe som er en mye større, skarpere og hardere reaksjonsform (men mer effektivt for Helsedirektoratet) enn hva dagens regelverk åpner for. Blogmessig, så begynner disse ukentlige nyhet

Ukens store nyhet er lederskiftet i BROD, samt en liten håndfull nedleggelser og konkurser. Lister over nedleggelser har etterhvert blitt etslags ukentlig rituale, og det understreker de utfordringene som den nye BROD-direktøren står overfor etter at mikrobryggeribransjens formkurve snudde for snart halvannet år siden. På mange måter bunner det i suksessen til mikrobryggeribransjen, som forårsaket en diger overetablering.

Jeg tenkte jeg skulle oppdatere et par grafer som viste salgsutviklingen, basert på salgsdata fra Bryggeriforeningen ekstrapolert med antatte salgstall for Lervig.

Går det an å tråkle sammen hullet i statistikken over norsk ølsalg som Lervigs utmelding av Bryggeriforeningen har skapt? Kanskje. I denne postingen skal vi se om det går an, og hva tallene i så fall burde vært. Spoiler-alert: dette blir ikke oppløftende! Faktisk særdeles lite oppløftende.

Den store nyheten denne uka er at Norbrew er konkurs, samt at Siste Sang Bryggepøb/Oslo & Akershus Bryggeri er kjøpt ut av en gruppering av tidligere eiere, og kommer til å starte opp igjen på nyåret. Det kommer etterhvert en egen, lengre nekrolog over Norbrew senere. Blant lambic-bryggerne er det litt disharmoni.

Juleølsalget er over for bryggeriene, for det meste er solgt og sendt ut til distributører og andre. Dermed skal vi også klare å se første halvdel av årets juleølsalg på oktober-statistikken når den kommer i løpet av en ukes tid. For forbrukerne er juleølsalget bare såvidt begynt, og sist uke har det haglet inn med terningkast i landets aviser.

Vi ser stadig vekk nyheter som peker i retning av færre bryggerier og større spredning. Denne uka er det Rena Brygger som skifter navn og pakker ned bryggeutstyret, mens Oslo og Akershus jobber med gjeldssanering, samt at andre sikter på flere ben å stå på enn bare egen brygging.

Huff, det er lenge siden sist nå :-) Familie og jobb tar prioritet, og så forsøker jeg å bruke litt mer tid på hjemmebryggingen i tillegg. Dermed blir det tidvist litt opphold i bloggingen. Det tar endel tid å skrive, og ikke minst nyhetene krever endel innsats for å luke ut feil – selv om noen alltid sniker seg gjennom. Men her kommer ulike nyheter, hvorav noen er oppsummerende for de passerte ukene.

Det er vel ingen hemmelighet at tidene er vanskeligere for småskalabryggeriene. Fasiten fra sommerens salgstall foreligger, og regnskapet fra 2017 skal være levert. Med det i mente ser vi flere bryggerier som omstrukturerer, men vi ser også endel som satser på oppgradering og utvidelser.

Det er ikke så mange lystelige nyheter på ølfronten denne uka. Og i tillegg har ved en aldri så liten inkurie ukenummeringen blitt litt feil, så smånyhetene for uke 31 og 32 fikk numrene 30 og 31. Det burde jo fikses, men da ødelegger vi vel dyplenking, så jeg avventer.

Nå begynner det å bevege seg i mikrobryggeri-Norge etter noen stille sommeruker. Det er fortsatt flere nye bryggerier på vei inn. Med stort og smått kan det lett bli et tresifret antall nye bryggerier i 2018, men vi ser også utvidelser og mulige gjenoppstarter.

Det er tydelig at agurktiden nærmer seg og klikkåte sommerjobberne er i ferd med å overta i avisredaksjonene. Sånn sett er det høysesong for ølnyheter – som dessverre alltid har vært oppfattet som lett og ledig smånotis-stoff som det ikke er så fa'li med korrektheten av.

Hu-hei! Jeg har en viss backlog på bryggerinyheter her, men la meg ta med noen av de viktigste, så får jeg plukke med meg en og annen senere om jeg ser noe vesentlig som jeg har oversett.

Er det ikke noe som manglet denne vinteren? Ja, ikke bare snøen, men noe annet. Noe rundt øl. Ah, nå har jeg det, den vanlige skrytemeldingen fra Bryggeri- og drikkevareforeningen – BROD – om hvordan småbryggeriene fosser fremover. Den meldingen som pleier å komme i februar. Den har jeg ikke sett.

Eksportølet ble tenkt ut i 1948, som en alternativ og mindre alkoholsterk vei fremover etter at bokkølet ble stoppet i 1947. Det ble brygget vinteren 1948-49 – men ville det overleve?

Det norske eksportølet er ølet de fleste dagens ølnerder har hørt om men aldri smakt. Rent bortsett fra at det faktisk var godt, så ligger det også mange interessante historier bak eksportølet. Aller først skal vi se på dets opphav.

Vi har sett på Agder Bryggeri i Risør, med del 1 om oppstarten av bryggeriet. Vi så i del 2 at koordineringen kunne vært bedre og i del 3 så vi at det hele ble komplisert av at avholdsbevegelsen ødela for bryggeriet. Det siste problemet var en stadig mer mektig bryggeriforening, der bryggeriene holdt fremtidig konkurranse nede.

Hvorfor gikk det så galt med Agder bryggeri, ikke bare én gang, men to ganger, med en lang brakk-periode imellom? I del 1 så vi på oppstarten av bryggeriet. La meg nå trekke frem til tre spesifikke grunner til problemene: menneskelig overmot, avholdsbevegelsen og Bryggeriforeningen. Først skal vi se på forretningsidéen bak bryggeriet.

Politikerne var litt mer tydelige i gamle dager. Her er et brev fra 1963 fra Industridepartementet til Bryggeriforeningen med underforståtte, men temmelig lett forståelige trusler, for å overbevise dem om at man ikke burde legge ned flere bryggerier i distriktene.