Tomta til Arendals Bryggeri er solgt
Tomta der Arendals Bryggeri står er solgt, men uten at vi dermed skal lese inn det at det kommer store endringer i bryggeridriften. Det mest overraskende er kanskje den store verdiøkningen, og at Arendal kommune sov i timen da kontraktene ble formulert, slik at de ikke får noen særlig stor del av kaka.
Det er Agderposten som melder dette. Først meldte de i midten av april at bryggeritomta var solgt, etter at man i over et halvt år hadde jobbet med å finne en kjøper. De ville ikke dengang ut med hverken kjøpesum eller hvem kjøperen var. Agderposten hadde imidlertid sine kilder og mente at eiendommen i forkant var blitt tilbudt på markedet for i underkant av 70 millioner.
Nå har avisa fått rede på selve kjøpssummen, som er 185 millioner, og kjøper er det finske investeringsfondet United Bankers Nordic Property Fund. Det er en temmelig bra prisøkning i forhold til de to tidligere gangene tomta ble solgt, da prisen var 25-30 mill.
Pilsner er hovedgesjeften til mange av bryggeriene
Endel ting har skjedd i bryggeriet det siste året, men la oss først rekapitulere hva som har skjedd tidligere. Arendals Bryggeri startet i 1839, basert på et tidligere brenneri i Kittelsbugt i Arendal. Bryggeriet holdt til der frem til 1973, da de solgte sentrums-tomta og flyttet til Stoa industriområde et par kilometer utenfor Arendal sentrum. Den gamle bryggeribygningen ble til kjøpesenter. Bryggeriet ble i 1980 kjøpt av Nora, og ble dermed sugd inn i Orkla og Ringnes. Det at Arendal Bryggeri allerede hadde realisert verdien av en industritomt i et bysentrum, bidro nok mye til at de overlevde årene som en del av Ringnes.
Ringnes eide Arendals Bryggeri frem til 2009, da bryggeriet ble delvis solgt til tre ansatte, samtidig som tomta ble solgt til Arendal kommune for 26,3 millioner. I starten var Ringnes deleier med 20%, og bryggeriet hadde avtaler på å brygge merkevaren Arendalspils. I løpet av de neste årene solgte Ringnes seg videre ut, og bryggeriet ble helt selvstendig. Imidlertid priset Ringnes merkevaren «Arendals» så høyt at det nye Arendals Bryggeri ikke kjøpte den ut. Derfor er Arendalspils fremdeles et Ringnes-produkt, og det nye Arendals Bryggeri hentet frem en gammel logo, fremfor å kunne videreføre det det visuelle uttrykket som hadde vært bygd opp under Ringnes-tiden. Se forøvrig min analyse av skipene som Arendals Bryggeri har brukt.
De lokale eierne fikk med seg investor Jan Sigurd Otterlei i 2015, og de kjøpte samtidig ut kommunen via en opsjonsavtale der de kunne overta tomta for 30 millioner. Så i fjor høst kjøpte Otterlei ut de tre eierne som overtok etter Ringnes. Etter at Otterlei overtok som ene-eier i bryggeriet ble altså tomta lagt ut for salg. Selve bryggeriet har en leieavtale på 20 år, med opsjon på forlengelse.
Nå er det vel gjort oppgraderinger på bygningsmassen siden man overtok etter Ringnes, men en avkastning på 150 millioner på et eiendomskjøp på 30 millioner, etter åtte år, det må vel kunne sies å være gullkantet. Da kommunen kjøpte eiendommen i 2009 argumenterte de for at det var god bruk av kommunale midler, siden eiendommen var verdifull, samt at det ville opprettholde arbeidsplasser. Da de ble kjøpt ut i 2015 kunne de argumentere de for at man tross alt hadde fått pengene tilbake.
Men så har de skjedd noe med tomteverdier over årene. Arendal kommune kan nok sitte der og føle at de har skjegget i postkassa når eiendommen selges ut til finske eierinteresser. Her får nok noen av kritikerne fra 2009 vann på mølla. Kanskje til og med Ringnes funderer litt på om de skulle spilt kortene annerledes. Men dersom salgsinntekten faktisk pløyes tilbake til bryggeridriften, så kommer det vel tross alt noe godt ut av det.
Arendals bryggeri har bygget sin egen merkevare under navnet «1839», dvs året da de ble startet. Samtidig har har kjøpt et 3000-liters bryggeri fra AN Brewtech, for å brygge mikrobryggeri-øl, i tillegg til de bryggverket som de har fra Ringnes-tiden. De har solgt mer typiske mikrobryggeri-øl under merkevaren «De Tvende». Det kan stilles spørsmålstegn med om dette har vært lurt. I bryggeribransjen ser det ut til at dersom du har to bryggverk, blir det ene litt venstrehåndsarbeid. Og dersom har du to merkevarer, blir det ene av dem også litt venstrehåndsarbeid.
Det er ekstremt vanskelig å påstå at Arendals Bryggeri har en sterk varemerke på det norske ølmarkedet. De har helt klart en sterk merkevare lokalt, i hvert fall for «1839», basert på lokale entusiaster, slik alle de gamle industribryggeriene har en lokal fanskare. Derimot har Arendals Bryggeri oppnådd noe annet, noe som virkelig er vanskelig: de har blitt leiebryggeri. Rett nok finnes det andre leiebryggerier i Norge, men Arendals tar kaka.
Satt på spissen er det nok Arendals som har desidert flest hyllemeter med øl på spesialølbutikkene, det er er bare at du så sjelden ser deres logo og merkevare. Her skal det ikke underslås at det er vanskelig å leiebrygge. Det er kunder som kommer med oppskrifter, og man har egentlig ikke rom til å drive produktutvikling for dem, så man må treffe rett første gang. Og om du skulle være uheldig å brygge en dårlig batch, sitter du tilbake med all skyld. Det er mange småbryggerier rundt om som ikke treffer 100% hver gang, for å si det diplomatisk. Men det har virket som man ofte har klart å selge det uansett, i hvert fall så lenge ølmarket var i en evig vekst.
Men om du er et leiebryggeri, slipper du ikke unna med slikt. Derfor er Arendals Bryggeri – av ren og skjær nødvendighet – blant dem som har aller best stålkontroll på hva de gjør. Akkurat det er imponerende godt gjort.
Og fra nå av er de leiebryggeri i mer enn én forstand.