Mysteriet rundt batch 2814
Noen har funnet sitt øl som de stadig vender tilbake til. Drikker du mange nok flasker av et øl over lang tid, blir du ekspert på hva det pleier å smake og hva som er normal variasjon. Og det gjør at du umiddelbart merker når noe er feil eller endret seg.
En kamerat og gammel kollega av meg har funnet sitt øl. Han har i skrivende stund sjekket inn Nøgne Ø #500 Imp IPA totalt 341 ganger på Untappd, og han ligger på topp på «Loyal drinkers»-lista der. Dette er flere innsjekkinger enn de tre neste på den lista. Jakter du på en smaksekspert på #500, så er Frode blant topp tre.
Da han for ca tre uker siden åpnet en flaske med med #500, var det helt feil. Det skummet altfor mye, bitterheten var besk og aromaen var feil. Dette gjaldt batch nummer 2814, og han prøvde senere en annen flaske av samme batch, men kjøpt på et annet pol. Også den var feil, om enn i litt mindre grad. Han spurte meg om hva jeg mente, så jeg ilte ut og skaffet meg en flaske. Den skummet altfor mye, humlepreget var ikke der, og den hadde en besk bitterhet, tørrende og litt stikkene munnfølelse, samt at den hadde det støvpreget i det tomme glasset som sladrer om oksidering. Jeg drikker for variert til at jeg har et øl som #500 finkalibrert i smakssansen, men dette smakte ikke slik jeg forestilte meg det burde være. Det var i hvert fall ikke noen typeriktig Imperial IPA.
Så jeg rådet ham til å varsle bryggeriet. Det gjorde han pr mail 25. februar. På den tiden var batch 2814 nærmest allestedsnærværende, både på polutsalgene og på taxfree. Han fikk raskt svar om at de skulle se på saken. Da han ikke hørte noe mer på to uker, sendte han 11. mars spørsmål om hva som skjedde. Da fikk han raskt svar tilbake fra Nøgne Ø om at det var noe galt med batchen, at de ikke var sikre på hva som var galt, men at: «vi har uansett trukket den tilbake og destruert den».
Det hørtes betryggende ut, men likevel stod fremdeles batch 2814 av Nøgne Ø #500 stod i hylla på hans lokale pol, og den så veldig udestruert ut. Dette lød såpass usannsynlig for meg at jeg dro innom tre polutsalg her i Trondheim 11. mars for å sjekke. Og ganske riktig, der stod det stort sett var 2814 på hyllene. Hva skjedde? Hvor lang tid tar det egentlig å få et øl ut av polhyllene npr det er blitt blinket ut for destruksjon?
Jeg elsker både øl og talldata, så det slo meg at jeg kunne monitorere hvordan tilbaketrekkingen skjedde. På websidene til Vinmonopolet får man vite beholdningen i de ulike polene i nærheten. Så jeg noterte meg antallet på polene i Trondheim i dagene denne uka. Typisk selges flaskene i antall på 1-2 hovedsaklig på slutten av uka, mens de etterfylles i kasser på 12. Dermed er ville det være lett å se hvordan tilbaketrekkingen skjedde, og hvordan en ny batch fløt ut til polutsalgene.
Problemet var bare at det ikke ser ut som om noe øl ble trukket tilbake i uka 11.-16. mars. Det ble etterfylt med én kasse på hvert av totalt fire pol på tirsdag og onsdag, men det så ikke ut til å forsvinne store mengder gammelt øl der i forkant av det. Og det er ingen store hopp nedover. På fredag 15. og lørdag 16. dro jeg innom alle polutsalgene i Trondheim for kort og godt å se hva som stod i hylla. Basert på denne salgsraten, kommer nok batch 2814 til å være i salg til ut i juni her i Trondheim, om den ikke faktisk trekkes inn fra hyllene. Det skyldes delvis at polet ofte setter nye flasker fremst på hylla, så de gamle blir stående bakerst.
Det stod batch 2814 i hylla på hvert eneste av de ni polene i Trondheim. På tre pol stod det i tillegg noen få flasker av batch 2779. Og på tre pol var det etterfylt med batch 2805AB, som da stod sammen med batch 2814. Overbevist om at dette måtte være en feil, spurte jeg ansatte på to ulike pol om det fantes driftsmeldinger på dette ølet eller på andre produkter av Nøgne Ø. Dersom det kommer en tilbakekalling av et produkt, lages det en driftsmelding innad i Vinmonopol-systemet. Men nei, det var det ikke.
Så hva er faktisk situasjonen? Er ølet trukket tilbake eller er det ikke? Jeg spurte derfor Tom Young ved Nøgne Ø om dette ølet, og han svarte: «I tilfellet med batch 2814 er det ølet det er noe feil med. Batchen er trukket tilbake og destruert, men enkeltflasker finnes fremdeles dessverre enda i hyllene på Vinmonopolet.» Jeg observerte imidlertid at det var veldig masse enkeltflasker, spredd over hvert eneste pol i Trondheim.
Polet pleier å være effektive når et produkt trekkes. Idet du hører om det, er det som regel altfor sent å løpe på nærmeste pol for å kjøpe en flaske. Dette så vi sist da man kuttet salget av viner fra de okkuperte områdene i Palestina, og likens da de fjernet russisk vodka etter invasjonen i Ukraina i 2022. Så Vinmonopolet har rutinene på plass. Noen ordre om fjerning var ikke gått ut, men samtidig har Nøgne Ø som produsent vært veldig tydelige her: dette ølet var trukket og var blitt destruert.
På dette punktet begynte det å dukke opp beretninger på en facebookliste for ølinteresserte, der flere klaget over denne batchen av #500, og at også andre nylige batcher av øl fra Nøgne Ø hadde lignende problemer. Bryggeriet har bekreftet at batch 2817 av Two Captains også har problemer og var trukket tilbake og destruert. Men også den batchen stod fremdeles i hyllene på Polet.
La meg ikke her synse om hva som kan ha gått galt med disse batchene, utover å mene at såvidt jeg kan smake, er dette en type defekt som ikke kommer til å gå bort av seg selv med litt modning. La oss heller se nærmere på hvorfor et øl som bryggeriet sier er trukket tilbake og destruert fremdeles står på polhyllene.
Mellom bryggeriet som produsent og Vinmonopolet som detaljistutsalg er det minst to ledd. Det ene er grossisten, som kjøper varer i store kvanta direkte fra produsent, og som selger til detaljister, dvs til Polet og utelivsmarkedet. Det andre leddet er distributøren, som er en avansert transportør som sørger for at riktig mengde av de rette produktene dukker opp i tide hos kundene. Dersom bryggeriet og Polet forteller motstridende historier, så faller mistanken lett på disse to mellomleddene.
For dette ølet er distributøren Cuveco. Det er en av de største i Norge. De har nok alt på stell. Dessuten er det vanskelig å mistenke dem for å somle med en tilbaketrekking. Som distributør er deres fokus å flytte varer til rett tid, ikke å vurdere kvaliteten på varene. En av deres tjenester er nettopp å håndtere tilbaketrekninger, så de ville tjene ekstra på å ta med defekte varer tilbake. Uansett ville deres oppgave først starte etter at Vinmonopolets ansatte hadde samlet inn flaskene som skal returneres.
Det andre mellomleddet er Craft Drinks, som er grossist. Det er et lite selskap opprettet sommeren 2016, men som det er vanskelig å finne særlig mye info om på nettet. Googler du etter dem, finner du stort sett bare offisiell selskapsinfo. Jeg har ikke funnet noen hjemmeside på web, noen relevante avisartikler eller noe av alt det andre som typisk følger med å være en grossist i alkoholholdig drikke. De er kort og godt unormalt anonyme i et marked der det å bli sett er alfa og omega. De er heller ikke store. Det siste årsregnskapet deres som er levert til Brønnøysund var for 2022. Der hadde de salgsinntekter og kostnader (når avgifter er holdt utenfor) på beskjedne 1,22 mill. De hadde ingen ansatte og hadde ikke bokført lønnskostnader. Styrelederen deres er også styreleder for 27 ulike andre norske drikkevareselskaper. Daglig leder er også daglig leder i fire andre drikkevareselskaper med fokus på vin og sprit – først og fremst selskapene Vinarius, Einar A. Engelstad og Engelstad Spirits – og som tilsammen hadde rundt 400 millioner i driftsinntekter i 2022.
Graver vi på websidene til Vinmonopolet, ser vi at Craft Drinks er grossist for 31 øl fra Nøgne Ø, og utover det er de involvert i bare tre andre produkter på Polet. De er grossist for Weihenstephaner Hefeweissbier og for to musserende viner fra Italia. Skjønt, jeg mistenker at det er noe feilregistrering der, siden de er oppgitt som produsent for den ene vinen og grossist for den andre.
Det er først når vi ser på eierskapsstrukturen at ting blir litt tydeligere. Craft Drinks er heleid av Solera, som også er eneeier av Cuveco. Craft Drinks synes å dele kontor etc flere andre Solera-selskaper, hovedsaklig med fokus på vin og brennevin. Videre er Solera eid av Royal Unibrew Norge, som er eid av danske Royal Unibrew. Dermed deler de eier med Hansa Borg Bryggerier som Nøgne Ø er en del av. Med andre ord er eieren av Nøgne Ø som produsent, Craft Drinks som grossist og Cuveco som distributør den samme. Nøgne Ø står dermed neppe helt fritt til å velge grossist og distributør. Dette gjør det i det minste litt enklere å plassere ansvaret for denne tilbaketrekkingen – det ligger et sted hos Royal Unibrew. Om du synes denne fremstillingen ble både for komplisert og for kortfattet, så kan du se på det jeg tidligere har skrevet om eierstruktur og underselskaper i Royal Unibrew, eller oversikt jeg laget om hva som er kjøpt opp av Royal Unibrew over årene.
Etter å gravd etter info, sitter jeg nesten igjen med et inntrykk av at Craft Drinks er et litt stemoderlig håndtert vedheng til Solera og Engelstad. Disse merkevarene virker ikke sultne på å ha med øl å gjøre. Men siden de tross alt er kjøpt opp av et av Nord-Europas større bryggeri-konglomerater, så er litt øl kanskje en kamel som de har vært nødt til å svelge.
Jeg klarer ikke helt å kvitte meg med en nagende tvil rundt hvorvidt dette grossistleddet egentlig bryr seg så mye om øl. Og kanskje er dette den beste forklaringsmodellen for hvorfor flaskene med defekt Imperial IPA fremdeles står til salgs i hyllene på polene - tre uker etter at bryggeriet ble varslet, og til tross for at bryggeriet gjentatte ganger har erklært at de har trukket tilbake ølet og destruert det.
Det er sannsynlig at Craft Drinks egentlig ikke er et reelt selvstendig selskap, men en nesten hel-integrert del av Solera, og at de hovedsaklig bruker det som navn og organisasjonsnummer når varetypen er øl. Både Engelstad, Solera og Royal Unibrew er ekstremt opptatt av merkevarebygging. Det ville være typisk for dem at de ikke ønsker å «ødelegge» et vin-firma som merkevare ved å ta inn øl i sortimentet.
Kanskje er det slik at bryggeriet Nøgne Ø fremdeles bryr seg om smak og kvalitet på ølet sitt, men at resten av systemet innad i grossist- og logistikkdelen av konsernet gir litt faen overfor en merkevare som tross alt utgjør en forsvinnende liten del av bunnlinja? Det er en genuint deprimerende tanke.