Fokus på Royal Unibrew

La meg i noen innlegg fremover dykke litt ned i Royal Unibrew og se dem fra litt ulike perspektiver. I første omgang kan det være nyttig å ta et dykk i historien og se hvordan denne bryggerikonstellasjonene har utviklet seg over tid. Her er dermed en kort kavalkade over navneendringer, oppkjøp og bryggerikonsolideringer som har gitt oss dagens Royal Unibrew.

Når jeg først graver meg ned i hva og hvor Royal Unibrew er, så kan jeg jo like gjerne publisere notatene rundt det. La meg også ta forbehold om feil og spesielt om ufullstendige data. Som du vil se av oversikten under, så er dette en diger materie å grave i. Royal Unibrew har vært riktig så oppkjøpsvillige, og de har kjøpt både store og små bedrifter. Spesielt de små kan lett gå under radaren i et såpass kortfattet søk som jeg har gjort her.

La meg i denne oversikten kun forholde meg til hvem som har kjøpt og solgt hva når, så kan jeg heller senere komme tilbake til hva jeg mener om dette og hvor det peker hen for fremtiden.

En slik bil ser man nok ikke i Norge

Lav Ulv, via flickr, CC BY 2.0

Historie i Danmark

I 1976 slo bryggeriene Ceres i Århus, Urban i Aalborg og Thor i Randers seg sammen til Jyske Bryggerier. I 1989 fusjonerte de med Faxe Bryggeri og dannet Bryggerierne Faxe Jyske AS. I 1992 endret man navn til Bryggerigruppen. La oss først se på historien til hver av disse deltakende bryggeriene i Faxe Jyske.

• Thor bryggeri i Randers startet i 1856 på restende av et tidligere bryggeri fra 1851, men fikk navnet sitt først i 1873. Etter sammenslåingen med de andre fortsatte Thor som et produksjonssted frem til 2003, da det ble nedlagt og produksjonen flyttet til Ceres i Århus og senere til Albani i Odense.
• Ceres Bryggeri i Århus ble grunnlagt i 1856, oppkalt etter den romerske gudinnen for korn og fruktbarhet. Av de tre grunnleggerne var det bare Maltha Conrad Lottrup som ble værende i foretaket. Hans navn er av Royal Unibrew knyttet til et varemerke for spesialøl: Lottrup[], som skal fokusere på amerikansk ales fra før undergjæringen slo igjennom. Bryggeriet slo seg i 1898 sammen med Horsens Bajersk og Hvidtølsbryggeri og Bryggeriet Vejle, festningsbryggeriet i Fredericia og et malteri i Horsens, under navnet Østjyske Bryggerier. Men navnet Østjyske ble endret til Ceres i 1956, sannsynligvis fordi dette var det største enkeltbryggeriet i sammenslutningen, samt at hovedsetet lå i Århus der nettopp det opprinnelige Ceres lå. Deretter slukte man i 1964 Bryggeriet Vendia i Hjørring, der produksjonen fortsatte frem til man konsoliderte bryggingen hos Ceres i Århus i 1989. Året etter, i 1965, kjøpte man opp mineralvannfabrikken Pompus Fabrikkerne på Amager og tenkte på det som et brohode inn mot København frem til produksjonen der ble avviket i 1989 ifm samme konsolidering. Fra Ceres kommer også varemerket Royal, som ble introdusert i 1985 som «Royal Export», et luksusøl som ble en suksess og ble kåret til årets øl det året.
• Urban Bryggeri i Aalborg ble grunnlagt i 1860, ble opprinnelig oppkjøpt i 1889 av konkurrenten Bajerskølbryggeriet Limfjorden som var startet i 1880, og man etablerte dem som Aalborg Aktie-Bryggerier, med en konsolidering til nytt bryggeri i 1897. Bryggeriet Skandia i Nørresundby ble overtatt. Navnet Urban ble tatt tilbake i 1973. Alle som husker Thisted Limfjordsporter kan ta seg følgende trivia: den opprinnelig kom fra Urban, og muligens tilbake til Bajerskølbryggeriet Limfjorden, og ble kjøpt av en kjente Thisted-bryggeren Peter «Klemme» Klemmensen i 1986 da Urban-bryggeriet stengte ned. Klemme – som forøvrig tidligere hadde vært brygger ved Urban – eksperimenterte i flere år med å forsøke å gjøre Limfjordsporteren bedre. Urban var også kjent for et melkesyresurnet mineralvann kalt Chabeso. Etter at bryggeriet ble stengt i 1973 ble produksjonen flyttet til Thor-bryggeriet i Randers, og sannsynligvis i 2003 til Ceres i Århus.
• Faxe Bryggeri i Faxe ble opprettet som Fakse Dampbryggeri i 1901, og ble i mange år drevet at Nicoline Nielsen etter at hennes ektemann døde i 1914. Appelsindrikken Nicoline er oppkalt etter henne. Etter fusjonen med Jyske bryggerier i 1989, ble det modernisert og utvidet i 1997-1999. Bryggeriet er etterhvert varemerkemessig rettet seg mot sterke øl med vikingmotiv.

Rundt 2000 kjøpte Bryggerigruppen så opp Albani Bryggerierne i Odense, da de vant en budrunde foran Carlsberg. Albani ble startet i 1859, hvori det tidligere på 1900-tallet blant annet var kjøpt opp Slotsbryggeriet i Odense som opprinnelig het St. Hans Bryggeri, Bryggeriet Sydfyn, Bogense Bryggeri, Bryggeriet Odense, Sønderborg Bryghus (må ikke forveksles med det senere selskapet med samme navn), Svendborg Bryghus, Bryggeriet Carlsminde i Nyborg, Bryggeriet Slotsmøllen (der varemerket Slots kommer fra), Mineralvandsfabrikken Baldur før man kjøpt opp Maribo Bryghus på Lolland. Maribo fikk navnet sitt i 1966, men ble startet i 1895, under navnet Thor (som ikke må forveksles med tidligere nevnte Thor Bryggeri i Randers – som forøvrig også er inkludert i Royal Unibrew). Bryggingen ved Maribo stanset i 2008 etter at Nykøbing kommune hadde satt opp prisene fra sitt vannverk. Albani er ett av produksjonsstedene der det fremdeles brygges. Varemerket Odense skriver seg fra Albani. De har videre håndverksølserien Schiøtz, navngitt etter grunnleggeren av Albani, med fokus på smaksgivere fra nordisk natur (og litt mango og guave og sånt).

Internasjonalt

En periode fra 1991 til 2002 eide man det britiske bryggeriet Cains Brewery i Liverpool som var startet i 1858, og som Boddingtons hadde kjøpt i 1985 og solgt igjen til Whitbread, som relativt raskt solgte videre til Faxe Jyske. Etter dette hanglet bryggeriet videre frem til 2013, da man stoppet å brygge, selv om noe øl på dette varemerket fortsatt ble kontraktsbrygget for noen få puber og for eksport.

I mai 2005 skiftet man navn fra Bryggerigruppen til Royal Unibrew, i et innlysende trekk for å fokusere mer på det internasjonale markedet.

I 2005 kjøpte man seg inn i Nuuk Imeq på Grønland, med 31,86%, som var like stor andel som Carlsberg hadde, mens lokale myndigheter på Grønland hadde de resterende 35,38%.

Østersjøområdet

I 2013 kjøpte man opp finske Hartwall, som ble startet i 1836, og som produserer og importerer drikkevarer, både med og uten alkohol. De har ølmerkene Lapin Kulta og Erikois og Karjala og craft-merket Polar Monkeys, samt leskedrikkene Jaffa og Limonadi Omena, og sidermerket Happy Joe. Selger var Heineken, som selv hadde arvet selskapet i 2008 da de kjøpte Scottish and Newcastle. Selskapet har lisensrettighetene i Finnland til blant annet Pepsi, 7 Up og Montain Dew, samt at de lisensbrygger Foster's lager. Forøvrig har Royal Unibrew et utstrakt samarbeid med Heineken.

I 2007 kjøpte man det polske bryggeriet Browar Łomża, som er Polens fjerde største bryggeri. Bryggeriet ble i 2010 slått sammen med den polske bryggerigruppen Van Pur mot at Royal Unibrew ble sittende med 20% av eierinteressene. Her kastet de også inn sin eierandel i Perła – Browary Lubelskie. Det ser også ut som om det polske mikrobryggeriet Browary Brok ble med på kjøpet, skjønt bryggingen ser her ut til senere å ha blitt flyttet av Van Pur til Browar Koszalin, som forøvrig var et annet polsk bryggeri som Royal Unibrew kjøpte rundt 2005 og solgte i pakkeløsning til Van Pur. Også Browar Strzelec (som i dag heter Browar Jędrzejów) gikk samme vei, etter å a blitt kjøpt sammen med Brok (de var muligens allerede slått sammen) våren 2005.

Høsten 2007 kjøpte man Livu Alus i Liepāja, det tredje største bryggeriet i Latvia. Dette bryggeriet overtok produksjonen fra et annet latvisk bryggeri som Royal Unibrew hadde kjøpt: Lāčplēša Alus i Lielvārde, og dette ble etterhvert lagt ned. Dette var opprinnelig nærmest et gårdsbryggeri som ble opprettet i 1948, men oppnådde god vekst og var populær blant annet som øl for midtsommerfesten. Begge disse to bryggeriene ble integrert sammen med Cido, som var en produsent av ulike juicer, kanskje med appelsinjuice som det fremste produktet. Royal Unibrew kjøpte Cido i 2004, ti år etter at det ble grunnlagt.

Bryggerigruppen fokuserte også på oppkjøp i Litauen. I 2001 kjøpte man det litausiske bryggeriet Tauras i Vilnius, opprinnelig grunnlagt i 1860 av Abel Sołowiejczyk and Iser Berg Wolf. Bryggeriet helt lenge Szopen etter en av investorene, for å hanke inn på navnelikheten med den populære komponisten Frederyk Chopin (ofte skrevet Szopen på polsk). Bryggingen ble stoppet i 2006 og overført til Kalnapilis.

To år senere kjøpte man Kalnapilis i Panevėžys (opprinnelig startet av Albert Foight som Brauerei Bergschlösschen i 1902) og slo da disse to sammen. Kalnapilis hadde da allerede i 1994 blitt kjøpt opp av svenske Pripps og finske Hartwall. Bryggeriet ble modernisert og oppgradert i 1996. Det brygges hovedsaklig klassiske tyske stiler, pils, dortmunder, bock, samt pale lager og ice-beer. Knyttet til Kalanapilis har de også et merke Vilkmergės, som brukes for ymse spesialøl, blant annet har de en kriek, en pumkin beer, en mango milkshake, en røykøl, en perry, osv.

Karibien

I 2006 kjøpte man majoritetsandel i Dominica Brewery & Beverage og Antigua Brewery i Antigua og Barbuda sammen med et relatert selskap: Antigua PET Plant.

I 2007 kjøpte man St. Vincent Brewery (også kalt Hairoun Brewery) i St. Vincent og Grenadinene, først ved å gå fra 52% til 76%.

I august 2009 inngikk man avtale med Cerveceria Nacional Dominicana om å selge eierinteressene sine i bryggeriene på St. Vincent, Antigua og Dominica. Relativt raskt stengte de ned bryggingen på Antigua, og overførte produksjonen av varemerket Wadadli dit. Wadadli er navnet på Antigua på det lokale språket, så det burde jo egentlig være følsomt å flytte produksjonen utenlands – skjønt de er visst i ferd med å etablere et nytt bryggeri der fra 2012, formodentlig under et annet navn.

Dominica-bryggeriet ble sterkt skadet i orkanen Maria i 2017, men ser ut til å ha klart seg. Imidlertid har Royal Unibrew beholdt noen av varemerkene som ble brygget i Karibien, for greia var at Ceres bryggeri laget Maltøl som ble eksportert dit på 1960-tallet. Saken var visst at maltølet hadde mye vitamin B, og ble blant annet eksportert til Nigeria og andre steder hvor det visstnok var B-vitaminmangel. I 1978 ble ølet gitt navnet VitaMalt, og brygges såvidt jeg forstår nå på lisens for det karibiske markedet. Fra 2003 har man visstnok også tilsatt ginseng, aloe vera og dronninggele, og sunnere kan vel neppe bli, antar jeg.

Suksessen med VitaMalt ser ut til å ha blitt fulgt opp med drikken SuperMalt som i starten fra 1972 ble solgt til den nigerianske hæren som vitaliserende energidrikk. Heldigvis for Royal Unibrew er 1972 et par år etter at den nigerianske hæren var opptatt med krigen mot iboene i utbryterrepublikken Biafra, som var en av de store sultkatastrofene som virkelig fikk internasjonal oppmerksomhet. Det tredje elementet blant disse maltdrikkene er varemerket PowerMalt, som er en alkoholfri drikk, breddfull med vitaminer og «with strong African heritage», utviklet og brygget på Albani Bryggeri Danmark, og eksportert til Afrika som styrkedrikk for militære på 1960-tallet eller deromkring. Disse er alle tre alkoholfri drikker, hvilket muligens er hvorfor de kan ha blitt solgt som øl-lignende til arabiske land i nord for Sahara. Snodig nok er stilen malt liqueur i USA også særlig markedsført mot befolkning av afrikansk herkomst, men der skal den være lys og alkoholsterk. Royal Unibrew sitter altså på rettighetene til disse varemerkene, selv om bryggeriene i Karibien der de var tenkt å skulle brygges er solgt.

De siste årene

I 2018 kjøpte man mineralvannprodusenten Terme di Crodo i Italia fra Campari, med merkevarene LemonSoda, OranSoda, PelmoSoda osv. Selskapet baserer seg på vann fra naturlig kilder i Crodo, som ble kommersielt utnyttet fra 1835, men som forsåvidt har en forhistorie med middelalderske mirakler og 1800-talls kursteder.

I juni 2018 annonserte de overtakelse av Etablissements Geyer Fréres i Frankrike, som står bak mineralvannmerket Lorina, produsert i Munster i Frankrike og som var startet i 1895 da området var tysk. De har også merkevarene PureThé og InFreshhh. Selskapet har ca 33% av markedet for limonade i dagligvare i Frankrike.

I februar 2019 ble det annonsert at Royal Unibrew kjøpte Bev.Con med varemerkene Cult Energy, Shaker og Mokaï for 350 mill DKK. Dette selskapet ble grunnlagt i 1998 av personligheten Brian Sørensen. Han eide et av Danmarks største diskoteker i Århus, og observerte at mange av gjestene gikk hjem tidlig fordi de var trøtte. For å bøte på det startet han å produsere sin egen energidrikk.

I august 2019 kjøpte Royal Unibrew den canadiske drikkevareimportøren Bruce Ashley Group[], som blant annet importerer Bitburger, Köstritzer, Marston's, Morland, Greene King og Belhaven.

I november 2019 kjøpte Royal Unibrew det latviske håndverksbryggeriet Bauskas Alus i Bauska. Dette bryggeriet ble startet så tidlig som i 1981, altså litt før mikrobryggerierbølgen kom, og fremdeles innenfor sovjettiden. Produktspekteret består av ulike lagerøl samt kvass og alkoholfri maltdrikker.

Sommeren 2021 ble Bryggeriet S. C. Fuglesang solgt til Royal Unibrew. Et artighet her er at selskapet overlevde krigen ved at malteriet laget maltkaffe, altså brant malt til noe som duftet som kaffe, selv om det selvfølgelig ikke hadde noe koffein. Samtidig kjøpte de visst også Mineralvandsfabrikken Frem, som hadde samme eiere.

Juli 2021 ble det kjent at Royal Unibrew kjøper den franske energidrikkprodusenten MC Energy, som blant annet har merkevaren Crazy Tiger, som holder rundt 10% av det franske markedet for energidrikker.

I september 2021 kjøpte Royal Unibrew drikkevareimportøren Solera Beverage Group, som man finner ikke bare i Norge, men også i Sverige og Finnland. På ølsiden har de spesialisert i Norge på lys internasjonal pilsner, med Asahi, Grolsch, Urquel, Peroni og volumvinneren Stockholm Fine Festival Beer, men de har også Kilkenny, Blue Moon og Kozel på hjemmesidene sine. Mer kjent er de vel heller som vinimportør, samt at de har en rekke datterselskaper (Engelstad, Best Cellars, Stenberg & Blom, Eurowine, Bottleneck, Winehouse, Sommelier, Multibev og Cuveco) hovedsaklig innenfor vin.

I november 2021 ble det annonsert at Royal Unibrew kjøpte opp Aqua d'Or Mineral Water, som er lokalisert til Sverige og Danmark, med produksjonsfasiliteter på Jylland. Dette omfatter varemerkene Aqua d'Or, Denice og Klar.

Senhøstes 2021 ble det annonsert at Royal Unibrew kjøpte det estiske håndverksbryggeriet Tanker, som ligger i Tallin, og blant annet selger en «Sauna Session» smakssatt med bjerkekvister.

Nå like etter nyttår ble det som kjent annonsert at Royal Unibrew kjøper seg opp fra 25%. De kjøpte seg inn med i 2002 sammen med svenske Spendrup som eide 15%. Nylig har Royal Unibrew kjøpt seg opp til 100% eierskap i Hansa Borg Bryggerier, som p.t. inkluderer Nøgne Ø, som Hansa Borg kjøpte i 2013. Hansa Borg omfatter produksjonssteder som tilsvarer de gamle bryggeriene Hansa Bryggeri i Bergen, Christiansands Bryggeri fra 1999 og Borg Bryggeri, som startet som Lande bryggeri på Lande gård som dengang lå like utenfor Sarpsborg. Her ble Halden Bryggeri kjøpt i 1960 – det var en sammenslåing av Halden Ølbryggeri[] fra 1887 og Møllers & Co's Aktiebryggeri fra 1892, samlet med seg Fredrikstad Bryggeri i 1989. Dessuten omfatter Hansa Borg også Olden mineralvann.

Da har jeg ikke rukket å skrive så mye om Nohrlund-varemerket deres, som er spritbaserte drikker og halv- og helfabrikata for cocktails. Så har vi Egekilde, som overtok etter at de sluttet samarbeidet med svenske Ramlösa som Carlsberg hadde snappet opp; og forsåvidt hadde det nylig mistet det italienske merket San Benedetto. Derfor boret de en brønn nær Faxe på et skogsområde som visstnok het Gammel Dyrehage, men som av Royal Unibrew kalles Egekilden.

Ellers har de også en varemerkeserie med craft beers ved alltid særdeles beskjedne Anders Kissmeyer, kalt Kissmeyer. Jeg tror det er litt mellomting mellom intern gjøkebrygging og produktutvikling med en kjent brygger. Så har de serien Godt Bryg, som er rekreasjoner av historiske øl-oppskrifter fra de 33 danske bryggeriene som har endt opp under Royal Unibrew. Videre har vi Anarchist, som er deres serie for ekstrembrygging av øl som presser grensene for det mulige, skjønt enkelte av dem høre nesten litt kjedelig ut, men det er vel heller at grensene hele tiden sprenges enn at det var kjedelige øl da de laget dem. De har også en serie Ceres Nørden, som jeg ikke helt har funnet så mye ut om, men det ser ut som relativt normale mikrobryggeriøl, muligens med litt nordiske ingredienser

Puhhh ... Og enda er det sikkert mye jeg har ikke har funnet i farta. Gudene alene vet hvor mange feil jeg har introdusert her, siden det er tettpakket med fakta og jeg ikke har hatt tid til å dobbeltsjekke alt.

Kilder til dette innlegget kommer fra nesten overalt, følg lenkene over – men de er slett ikke alle kildene, men kanskje de viktigste.

Da har vi en oversikt over hva Royal Unibrew er og hva de har gjort og hvem de har kjøpt. Neste trinn er så se litt mer på strategier og regnskap og gjentatte handlingsmønstre. Deretter kan vi kanskje si noe kvalifisert om hva som kommer til å skje med Hansa, Borg, CB og Nøgne Ø. Forsåvidt vet vi jo allerede at CB blir lagt ned - men jeg tror allerede vi kan se konturene av at det er er en rasjonell handling innenfor det verdensbildet som Royal Unibrew eksisterer i.