Innlegg merket med «Vinmonopolet»

Noen har funnet sitt øl som de stadig vender tilbake til. Drikker du mange nok flasker av et øl over lang tid, blir du ekspert på hva det pleier å smake og hva som er normal variasjon. Og det gjør at du umiddelbart merker når noe er feil eller endret seg.

Iblant føles det som om juleølet kommer stadig tidligere på året. Selv om det skulle være et øl for jula, så kan det dukke opp så tidlig som i slutten av oktober. Men selv om det stemmer at det kommer tidligere nå enn før, hvor tidlig er tidlig, og hva kan årsakene til det være?

Står 4,7%-grensen for fall? Et punkt i den nye Regjeringsplatformen kan leses som at mikrobryggerier skal få en oppmyket grense for butikkstyrke, og at de skal få lov til å selge øl over 4,7% i butikk. Men hvor reelt er det?

Ølbutikkene kommer … og det ser ut til at det er mange av dem. Det er en utvikling jeg bejubler, og som jeg tror har potensiale til å sette øl-Norge på hodet, og til og med flytte store deler av forbruket og produksjonen ned under 4,7%-grensa.

La oss holde oss til Nasjonalbibliotekets avisdatabase en stund til. Vi kan bruke denne databasen til å sjekke når ordet «juleøl» sklir inn i det offentlige ordskiftet.

En av særegenhetene ved norsk juleøl, er at det ofte kommer i en butikkvariant og en polvariant, i motsetning til de fleste andre norske øl. Hva er egentlig bakgrunnen for det og hvilket av dem er det «ekteste» juleølet?

Mange mener at Polet har sin eksistensberettigelse fordi det er et godt distribuert nettverk av en temmelig god vinhandlerkjede. De tar lav avanse, har rimelig kompetente ekspeditører, har et bredt utvalg av bra varer, etterhvert også øl. Forsåvidt er alt dette tilfelle, men det er også egentlig irrelevant.

Jeg har tidligere skrevet om Vinmonopolets tendere, og hvordan de gjør at norske bryggerier og øldistributører oppfører seg som flokkdyr når det gjelder å introdusere nye mote-øltyper, tilsynelatende helt ut av det blå.

Hva er da mer naturlig, enn å gi et langtidsvarsel for resten av 2015, basert på hva tenderne (her og her) viser. For komplettheten tar jeg også med de to første slippene for 2015.

Avholdbevegelsen engster seg over at vi andre nyter alkohol, og ære være dem for å bry seg om sin neste, selv om det til tider føles som brysom moralisme. Tidvis virker det også som de fokuserer på de gale tingene. La meg gi dem et par tips.

Aldri før har vel ølentusiaster drukket så mye svakt øl i Trondheim som etter at Gulating ølbutikk åpnet, og jeg tror det kommer til erstatning for poløl, ikke i tillegg. Så hvorfor kjempe mot ølbutikker i spesialølmarkedet? I sted

Frem mot 1990 konkurrerte vin og sterkøl i klasse III (4,8-7,0%) fra år til år om hvem som solgte mest. Sterkøletsalget var opp mot en sjettedel av pilsnersalget. Så kollapset det fullstendig i løpet av få år. Hva skjedde?

Øl er på moten. Øl er den nye vin. Ølsalget eksploderer. Mikrobryggeriene moser de gamle industribryggeriene. Det sies i hvert fall så, men hvordan gir det seg gjenskinn i statistikkene? Tja, da blir bildet et litt annet.

Her er statistikk for 2005-2014 fra Bryggeriforeningen for produksjonstall. Det omfatter både butikksalg, polsalg og servering. Sannsynligvis omfatter det bare Bryggeriforeningens egne medlemmer, hvilket tidligere var kun de store bryggeriene. Dermed gis småbr

Jeg er ikke intelligent nok til å si nei, så nå sitter jeg og jobber med noen foiler for et foredrag for Det gode øls klubb for kommende tirsdag. (Det er lov å komme.) I den forbindelse laget jeg litt statistikk med Octave over ølsalg på Polet siste 20 år, med sammenlikning med de øvrige varekategoriene.

Og siden jobben er gjort, så kan jeg jo poste det her, i tilfelle noen finner det interessant. Først kommer salg i 1000 liter pr varegruppe. Brennvin=rødt, vin=grønt, het

For få år tilbake hadde du sannsynligvis ikke hørt om øltypen «white IPA». Men plutselig har «alle» bryggeriene i Norge en slik øl. Er det tilfeldig, er det lemenflokkmentalitet eller er det øldrikkerne som plutselig tørster etter hvit IPA?

Det korte svaret er: Ja, alle tre grunnene over på én gang, samt én til: Vinmonopolet. Det lange svaret kommer under.

De fleste ølhunder i Trondheim har vel merket det utvalgsmessige tøværet på City Syd det siste året eller så. Mange har kanskje også fått med seg at dette ting er i endring der.

Det er Stijn Bruneel som alene og egenhendig har løftet denne polbutikken opp til ølmessige høyder som var utenkelige nord for Lindesnes Fyr for bare få år siden. Dette er hva som kalles «above and beyond the call of duty», for det har ikke skjedd på grunn av, men på trass av Polets politikk,

Det neste polet i Trondheim kommer trolig på Byåsen, i et nytt minikjøpesenter som vil romme polet, en Kiwi- eller Meny-butikk, og muligens noen mindre butikker.

Det blir ikke liggende på Byåsen Bbutikksenter der det tidligere var pol (et pol som ble flyttet til Ørlandet i den tiden da man på den tiden bare kunne ha et visst antall pol pr fylke). I stedet kommer det et nytt bygg diametralt motsatt av Byåsen butikksenter i forhold til krysset Breidablikveien/Fjellseterveien og

1. mars 1993 ble sterkølet - dvs øl over 4,7% abv - lagt inn på Polet uten senere å bli utskrevet. Dette var kortversjonen av hva som skjedde. Det har vært mumlet om konspirasjoner, men hva skjedde egentlig på bakrommet - om noe? Jeg har gravet i gamle utgaver av Aftenposten, og her er en tidslinje konstruert utfra artikler og leserinnlegg.

Her må det huskes at Aftenposten er enslags Høyre-avis, og Høyre var helt klart imot innleggelsen på Polet, så er det noe sted eventuel

(Dette er siste del i en serie på syv om Polet og ølutvalg. Tidligere publisert er første, andre, tredje, fjerde, femte og sjette del.)

La oss gå til kjernen av problemet: Polet - eller rettere sagt hele pol- og alkoholsystemet der Polet bare er én del. Aller først, legg ned Polet. Joda, jeg har registrert at blant annet vinfolk elsker Polet, men når Polet ikke er i nærheten av å dekke oppgavene sine for øl og i stedet sitter som en diger bremsekloss, så er det for meg et

(Dette er sjette del i en serie på syv om Polet og ølutvalg. Tidligere publisert er første, andre, tredje, fjerde og femte del.)

Er øl dyrt i Norge? Vel det lokalt produserte volumølet er nok dyrt, men forholdsmessig ikke ekstremt dyrt tatt i betraktning prisnivå og skatter. Importøl er dyrt, og mikrobryggeriøl er dyrt, og begge kan selges billigere utenlands enn i Norge - selv etter at man har eliminert skatter og avgifter ifra regnestykket.

Men fokuset på pris er en

(Dette er femte del i en serie på syv om Polet og ølutvalg. Tidligere publisert er første, andre, tredje og fjerde del.)

Men tilbake til dem som insisterer på at Polet, sterkølmonopol og hele systemet rundt er Guds gave til ølinteresserte. Det synes som mange av forkjemperne for denne ordningen er de som selv er en del av dette systemet. Det virker som godordene strømmer lettest fra dem som man også kan mistenke for å ha størst interesse av at ordningen videreføres.

(Dette er fjerde del i en serie på syv om Polet og ølutvalg. Tidligere publisert er første, andre og tredje del.)

Nå er det få som uforbeholdent forsvarer polordningen, men det er mange som sier at vi vet hva vi har men ikke hva vi ville få i stedet. Argumentene for polsystemet som jeg oftest hører er: Polet har god geografisk spredning, så det betyr at samme utvalg er tilgjengelig for hele Norge. Dette er tull fordi alternativet - som i Danmark - er at matvarebutikker har

Men hva så med norske øl i Danmark, hvor ligger de i prisbildet? Tja, her blir det interessant. For det første er det få eller ingen norske øl i danske butikker, kort og godt fordi danskene er flinke til å fokusere på sine egne, innenlandske øl. Men i spesialbutikkene - dvs ølbutikker og vinbutikker - finnes det endel ikke-danske øl, og noen norske.

Skal vi se ... Prissammenligning for noen norske sterk øl i Norge og Danmark anchr

Her er alkoholavgiften

For en stund siden ble jeg overrumplet av en bryggeriansatt selger. Jeg hadde akket meg over øl-utvalget på pol og butikker i Norge, og han gikk til frontalangrep ved å si noe slikt som at han begynte å helle til at Polet var det beste som hadde hendt øl-kultur og øl-utvalg i Norge. Temaet var ikke hvorvidt ølet var dyrt, men hvorvidt vi hadde et godt utvalg og enkel tilgang til det.

Når jeg ikke der-og-da svarte ham, var det delvis fordi jeg ble tatt på sengen, og delvis for

VG kan i dag på forsideplass med stor glede fortelle at Norge har vunnet Spritkrigen over Sverige, og dermed brøt jeg prinsippet mitt om ikke å falle for den kulørte tabloidpressens lokkeoverskrifter. For jeg visste ikke engang at vi kjempet noen Spritkrig med Sverige og langt mindre at vi hadde vunnet den.

Når man graver litt, viser det seg at Systembolaget har regler for hvilke varer som skal få bli med i deres fullsortiment, og disse reglene er basert på salgsvolumet - litt

På grunn av gårsdagens nyhet er det vanskelig å unngå at reklame blir et gjennomgangstema på denne bloggen nå i desember. Jeg ville heller skrevet om juleøltradisjoner, men jeg styrer ikke kalenderen for politiske utspill.

I Norge har vi altså - enn så lenge - et reklameforbud mot alkohol. Men vi har samtidig masse alkoholreklame. Du har ganske sikkert sett den. Den er helt lovlig, og den formidles av Vinmonopolet.

Nå er det sikkert noen som vil si at Polet ikke reklam