Forslag til endringer
(Dette er siste del i en serie på syv om Polet og ølutvalg. Tidligere publisert er første, andre, tredje, fjerde, femte og sjette del.)
La oss gå til kjernen av problemet: Polet - eller rettere sagt hele pol- og alkoholsystemet der Polet bare er én del. Aller først, legg ned Polet. Joda, jeg har registrert at blant annet vinfolk elsker Polet, men når Polet ikke er i nærheten av å dekke oppgavene sine for øl og i stedet sitter som en diger bremsekloss, så er det for meg et enkelt valg: legg ned Polet og dereguler alkoholomsetningen.
Tja, men kunne vi ikke fått Polet til å virke da, spør sikkert de mer kompromissvillige? Nei, jeg tror faktisk ikke det er mulig. De har hatt noen år på seg, og forbedringsraten er akkurat så stor at de ikke kan anklages for å stå bom stille. Men i samme periode har ølverdenen beveget seg raskt og aksellererende, slik at Polet relativt sett ligger lengre bak i dag enn for noen år tilbake. Så legg det ned og dereguler!
Men hva skulle til for å få det til å virke da, spør kanskje de konstruktivt kompromissvillige. Her er mitt førsteutkast: Tenk deg at polene må føre like så mange ølmerker som de har vinmerker, og ditto fordeling på hyller. Men derfra degenererer diskusjonen via spørsmål om hvilke viner som skal vike for øl, til argumentasjonen om at sterkøl ikke selger likevel, så ølet blir bare hyllevarmere og derfor må vi ta en endringsprosess sakte osv. Dessuten kan man jo ikke blande seg i de «frie markedskreftene» som dette polsystemet visstnok skal utgjøre ved å vedta utvalg og hylleeksponering. Videre er det alkoholpolitisk uheldig om man lokker butikkøl-forbruket over til sterkøl, og et alkoholpolitisk tabu å flytte vinforbruket i retning av sterkøl. Det er idé som er steindød.
Men lell, er det ikke rom for løsninger som omfatter Polet? Her er mitt alternative forslag: Trekk alt øl inn fra butikkene og legg ansvaret for det på Polet. Bygg så noen hundre nye pol, hvorav de aller fleste er rene ølpol eller hovedsaklig så. Realistisk? Neppe, men jeg tror det er en løsning som omfatter Polet og som ville ha kunnet fungert om man var villig til å gå inn på den. Men det hadde blitt et ordentlig lurveleven, det hadde blitt dyrt og dagligvarebransjen hadde gått i harnisk. Men det er langt mer realistisk å avskaffe Polet helt, eller i det minste å flytte alt øl ut fra Polet. Tillat samtidig spesialbutikker for alkohol, slik at det ikke bare blir dagligvarebutikkenes ansvar, for der blir det lett til bare enda en vare ... et sted midt mellom bleier og shampoo, både i plassering og oppmerksomhet. Når dagligvarebutikkene ikke lengre har et de fakto monopol på øl opp til 4,7% og de begynner og merke at spesialbutikkene stjeler volum på de mest eksklusive varene, er det mulig de til og med legger om.
Men det er selvfølgelig ikke mulig å flytte ølet ut fra Polet, fordi øl og vin overlapper i styrke. Man kan ikke begrense en vin på 11% til Polet, mens et øl - kanskje endog delvis gjæret med vindruer eller andre bær - av samme styrke kan selges i butikker. I en sånn situasjon hadde EØS-domstolen glist bredt over utsiktene til en morsom og enkel sak. Så med andre ord, kast vinen ut av Polet også, eller sett en grense på 12,5% og la vinfolket merke hvor behagelig det er at ingen har et totalansvar for ens favorittvarer. Eller vær snill mot dem, og sett en grense på 16-22% og konverter alle polene til rene sprit- og hetvins-pol. Eller aller best: legg ned hele polsystemet og dereguler.
Røsk opp i regelverket og sanér spesialordninger som bare virker hemmende eller vridende på konkurranse og utvalg. Behold gjerne skattenivået, åpningstider og slikt, men løs opp på salg, distribusjon og import. Slipp litt opp på reklameforbudet, slik at nøktern produktinformasjon blir tillatt. Resultatet kan bli danske tilstander i Norge med hensyn til utvalg og antall mikrobryggerier. Dagens ordninger synes mest å favorisere og beskytte de som allerede er store på markedet, og de gir ingen insentiver til å være kreative eller nyskapende. Det vi har fått av gode norske mikrobryggerier er laget på hardt arbeid og ren entusiasme uten særlig drahjelp i form av et åpent og lett tilgjengelig marked.
Men vil ikke et deregulert marked for salg av alkohol bare gjøre at de store aktørene virkelig kan legge inn høygir og kjøre over alle de andre? Er ikke Polet - med alle sine mangler og svakheter - tross alt garantisten for at vi har visst utvalg, og at vi får beholde noen mikrobryggerier?
Dagens reguleringstunge system gir de store mer enn nok spillerom til å posisjonere seg som de vil i forhold til små aktører og kjøre over dem. Jeg tror en deregulering vil fjerne flere reelle begrensninger på de små enn på de store. Dagens regelverk er riktignok likt formulert for alle, men det synes å slå ulikt ut for store og små aktører.
Og om alkoholsalget over disk i Norge noensinne blir deregulert, så har jeg vanskelig for så se for meg at det noen gang i overskuelig fremtid kan dyttes inn i monopolbutikker igjen. Jeg har faktisk veldig vanskelig for å se for meg noen som helst handelsvare man kunne tenke seg å nasjonalisere butikksalget av slik man gjorde med vin- og brennevinssalget under og etter forbudstiden på 1920-tallet.