Øl i Norge kontra Danmark

For en stund siden ble jeg overrumplet av en bryggeriansatt selger. Jeg hadde akket meg over øl-utvalget på pol og butikker i Norge, og han gikk til frontalangrep ved å si noe slikt som at han begynte å helle til at Polet var det beste som hadde hendt øl-kultur og øl-utvalg i Norge. Temaet var ikke hvorvidt ølet var dyrt, men hvorvidt vi hadde et godt utvalg og enkel tilgang til det.

Når jeg ikke der-og-da svarte ham, var det delvis fordi jeg ble tatt på sengen, og delvis fordi konteksten ikke innbød til å eskalere dette til en konfrontativ diskusjon. Delvis var det også at hjernen min aldri klarer å finne på de rette tingene å svare før den har tenkt seg om og sovet litt på det. Franskmennene har et ord for slikt: mots d'éscalier - ordene eller svarene du først kommer på i trappa på vei ut.

Jeg arkiverte det bakerst i hodet under «S» for sterkt-uenig. Da jeg i sommer besøkte en større matvarebutikk i Danmark dukket saken opp igjen. Med Danmark i mente: det er noe forbannet tull at Polet totalt sett har gjort noe som helst godt for ølutvalg og -utbredelse i Norge. Når vi i tillegg snakker om folk som burde vite bedre, fordi de selv sitter tett på og temmelig sentralt i øl-bransjen, så er det betimelig å undre på om det er en bevisst ikke-sannhet for å opprettholde en illusjon om at Polet er noe velgjørende for ølutvalget.

Jeg starter idag en artikkelserie for å utdype dette temaet.