Ølutvalget i Danmark

Hva er så alternativet til Polets klamme jerngrep på sterkølet? Vel, se til Danmark. Selv små og usofistikerte matbutikker på temmelig gudsforlatte steder har et utvalg som kan dunke ut et norsk standardpol.

I sommer ferierte vi på Nord-Fyn, ved en liten by som heter Otterup. Kommunesenteret er omtrentlig sammenlignbart med Røros i pondus, og det er rundt 11000 innbyggere i kommunen - dvs litt mindre enn Malvik eller Melhus kommune. Og den har omtrent samme beliggenhet i forhold til Odense som Malvik og Melhus har til Trondheim. Odense er bare litt større enn Trondheim. Så la oss sammenligne Odense/Otterup med Trondheim/Melhus eller Trondheim/Malvik.

Både Malvik og Melhus har nå fått pol, om enn ganske nylig, og de har vel begge Meny-butikker som creme-de-la-creme av ølutvalg opp til 4,7%.

Pol finnes ikke i Danmark, men la meg fortelle om inntrykkene av å ha kikket rundt i kommunesentret i Otterup. De har en kjedebutikk som heter Netto. Butikkarealet er på 3-400 kvm, og butikken er en blanding mellom Nilles juggel-fokus, Samvirkelagenes varebredde og Remas lavkostprofil. De har rundt 50 ulike øltyper i butikken, hvorav over halvparten er fra ulike danske mikro- eller spesialbryggerier. Om du trenger vin har de rundt 50 hyllemeter.

Dersom det ikke er tilstrekkelig, har butikkkjeden Kvickly et større varehus omkring størrelsen på et mellomstort OBS. Sammenlikningen er god, for dette er den danske versjonen av Coop. De hadde over 100 ulike øltyper, hvorav over 60 var danske mikrobryggerier.

Dernest har du gode gamle Rema, som minner mye om Rema-butikkene her hjemme, med unntak av at de har ca 50 hyllemeter med vin og et ølutvalg på rundt 40-50 slag. På denne butikken er de så konservative at spritutvalget er plassert bak kassadamen - sammen med tobakken.

Super Best er enda en matvarekjede, og de hadde et bedre utvalg på rundt 60 ølslag. Igjen er det typisk at litt over halvparten av øltypene er fra små eller regionale bryggerier - der de lokale mikrobryggeriene er godt representert. Det er relativt lite importøl, mens volumsalget er i øl fra Carlsberg og det lokale industribryggeriet Albani. Det var en formel som gikk igjen i de fleste dagligvarebutikkene.

Det er to bensinstasjoner i Otterup: Statoil og OK. De har omtrent likt ølutvalg, med mest fokus på Carlsberg og det lokale Albani-bryggeriet. Det var imidlertid lite småbryggerier tilgjengelig i deres utvalg av 15-25 ulike ølslag.

Jeg tror jeg nå har glemt et varehus til, men inntrykket var det samme i dem alle. Og om ikke dette er nok, er det en delikatessebutikk i Otterup. De har spesialisert seg på oster, men har et eksklusivt utvalg av vin og også seks øltyper fra Skagen Bryghus. Sånn sett er de typiske. På selv de rareste steder og underligste butikker kan du finne øl, og gjerne noen typer som er tatt inn nettopp fordi ingen andre i mils omkrets fører akkurat dem.

På campingplassen nede ved stranden har de reist et monstrøst byggverk i en cross-over-stil av neo-norrønt, korsfarerborg og hoppeslott. Butikken deres er på størrelse med halvannen Brustad-bu, og i den fører de alt fra baderinger og iskrem til postkort og blondeundertøy ... og øl. De hadde rundt 30 ulike øltyper, hvorav litt under halvparten var mikrobryggerier. Og igjen: de hadde 3-4 sorter som jeg ikke fant noe annet sted i Otterup eller Odense.

Når jeg tenker tilbake, tror jeg at jeg alle steder fant minst ett øl som ikke jeg kan huske å ha sett noe annet sted. Det var med andre ord slett ikke slik at butikker med 40 øl var et subsett av de med 60 øl som igjen var et subsett av de med 80 øl. Selv om det selvfølgelig var mange gjengangere, spesielt lokale bryggerier fra Fyn, så var det som regel alltid en håndfull slengere som man vanskelig fikk noen andre steder.

Importøl var det relativt lite av. Det var noe engelsk og amerikansk øl, men slett ikke i noe imponerende utvalg. Det var endel tysk øl, dels spesialprodusert for det danske markedet, som tross alt har mange tyske sommerturister. Jeg vil anslå importøl til kanskje 10 prosent av antallet ulike øl, og i hyllevolum var det ganske ubetydelig i forhold til innenlandsk øl.

Det må garantert være flere steder i Otterup kommune som fører øl, men disse er hva jeg har snublet over og de får stå som illustrasjon. Sammenlign det hva som kan fås tak på i Melhus eller i Malvik kommune. Selv om du legger sammen en Meny-butikk og et pol, så når det ikke opp. I den grad danske butikker fører industribryggerier, har de ofte classic og bokk og andre tradisjonelle industriøl i tillegg til pilsner, mens i Norge fører man oftest bare pilsneren - eventuelt i to eller tre eller ti varianter.

Nå må det også sies at de danske dagligvarebutikkene i liten grad klarer å konkurrere med de norske polene med hensyn til vin og brennevin. Men det er egentlig irrelevant i denne sammenhengen, fordi på øl er danske matvarekjeder en størrelsesorden bedre enn Polet, både i utvalg, og i tilgjengelighet. Kanskje er det symptomatisk for hvordan polsystemet etter snart to tiår med ansvar for sterkølet ennå ikke klarer å fylle den oppgaven tilnærmelsesvis så godt for øl som de gjør for vin og brennevin. Kanskje er det også litt fordi sterkøl den gangen Polet overtok ansvaret for salg av sterkøl var ensbetydende med eksport, bokk og juleøl fra hvert bryggeri, og Polet bare langsomt og trinnvist har klart å ta inn over seg at ølverdenen har utviklet seg på denne tiden.

I tillegg til situasjonen i Otterup kommer Odense, der butikkenes utvalg av øl får norsk ølsalg over disk til å fremstå som en utvalgsmessig parodi. Det er et knapt halvt dusin vinhandlere som ofte har bredt utvalg av spesialøl, importøl inkludert, i tillegg til supermarkeder med ypperlig utvalg.

Det er også et annet område der norske dagligvarebutikker skiller seg fra danske butikker. Når butikker i Norge ønsker å ha et enormt utvalg, så fyller de hyllene sine med alskens norsk industriøl: Ringnes, Aass, Mack, Arendals, CB, Dahls, Borg, Grans, og Hansa, for ikke å snakke om pseudobryggerier som Frydenlunds, Tou, Nordlandbryggeriet, Fredrikstad, Lundetangen ... og hva de heter alle sammen. Hurra, instant ølutvalg. Ikke noe sted i Danmark så jeg den tendensen. De kunne nok ha standardølene (pilsner og classic i ulike varianter) fra to, tre eller kanskje fire ulike industribryggerier. Det var svært vanlig å ha et godt utvalg av ølene fra Carsberg og det lokale Albani, og kanskje ett annet bryggeri. Men jeg så aldri en orgie i hylletapetsering med «alle» industripilsnerne fra alle industribryggeriene som et forsøk på å ha «utvalg».

Hvordan fikk de så plass til alt dette ølet? De satte flaskene tett i hylla, og dermed var det plass til 8-10 ulike øl på én hylle. Ikke noe sted så jeg tendens til at de fylte hyllene med én vare for at det skulle se ut som de hadde mye øl. Jeg fikk følelsen av at danske butikker underlig nok ikke brukte mer hylle- eller gulvplass på øl enn norske butikker, de bare brukte plassen bedre og hadde et fyldigere og mer lokalt utvalg.

Kanskje det heller er omvendt: at norske butikker setter av litt ekstra hyllemeter i forhold til vareutvalg og salg for å omgå reklameforbudet ved å tapetsere litt butikkveggflate eller butikkgulvplass for å «reklamere» for bestemte ølslag?

I Norge synes "Fire pils og en pizza" nærmest å være en kvalitetsmessig programerklæring for ølsalg over disk, gjerne kombinert med selvoppfyllende insistering på at man brygger og selger det som folk vil ha og at ingenting annet ville kunne fungere.