Pappvinens popularitet

Avholdbevegelsen engster seg over at vi andre nyter alkohol, og ære være dem for å bry seg om sin neste, selv om det til tider føles som brysom moralisme. Tidvis virker det også som de fokuserer på de gale tingene. La meg gi dem et par tips.

Aldri før har vel ølentusiaster drukket så mye svakt øl i Trondheim som etter at Gulating ølbutikk åpnet, og jeg tror det kommer til erstatning for poløl, ikke i tillegg. Så hvorfor kjempe mot ølbutikker i spesialølmarkedet? I stedet kunne de fokusere på et reelt problem: Pappvinen.

Pappvinen fanger inn et aspekt som nordmenn har problemer med. Innpakningen som skiller mellom åpning og forbruk, for den drikkes over flere sesjoner. Du ser ikke hvor mye som er drukket underveis. Du trenger ikke å «planlegge» oppdrikkingen på den måten du må med et flaske, det er bare å tappe et glass – eller to. Du fyller glasset akkurat så halvfullt eller halvtomt du selv ønsker, og du velger akkurat så stort glass du ønsker.

Det er slik nordmenn blir fulle. Når man ikke har flaskeåpning eller halvliterskjenking og standardstørrelser på enhetene, så blir det vanskeligere å både planlegge og beregne. Dersom du virkelig vil drikke en nordmann full, da skal du bare sørge for at glasset hans på magisk vis holdes jevnt nesten-fullt. Da mister han – eller hun – kontrollen.

Vinen har økt nevnt og trutt fra rundt 16 mill liter i 1983, til 76 mill liter – nesten det femdobbelte – tredve år senere. Vin på flaske har økt, men vin på papp har økt aller mest. Salget startet i 1988, og allerede i 2000 stod det for fjerdedelen av salget. I 2008 var pappvinen omtrent like stor som flaskevin, mens andelen pappvin har krøpet opp mot 60% de siste årene.

Historisk har avholdsfolket underlig nok «sett i nåde» til vinen, for den er ikke så sterk (les: problematisk) som brennevin, den er ikke å utbredt (les: relevant) som øl. Dessuten er vinen statuspreget og dyr, så den har i liten grad kunnet ramme de fattige og ubemidlede, og dermed stort sett heller ikke de unge og uerfarne (les: ingen «gateway-drikk»). Vinen drikkes i større grad enn øl på restaurant under «verdige former», eller i heimen utenfor moralistenes syne. Derfor har vinen stort sett fått lov til å fly under radaren, fordi øl og brennevin har føltes viktigere.

Men verden har endret seg, vin solgte 76,6 mill liter i 2013, og har passert 30% av ølsalget. Det er før man tar med taxfree-kvoter, for selv om det også innføres mye øl, så ligger det nå engang i reisingens natur at det begrenser seg selv hvor mye man klarer å ta med seg, og da er det mer effektivt å ta med sprit og vin.

Øl er snart bare tre ganger så stor som vin. Og tar vi med at vin gjennomgående er 2-3 sterkere enn øl, så begynner det å nærme seg paritet. Vin er blitt folkedrikk og truer ølet som nordmenns favorittdrikk. Vinen er ikke lengre en elitistisk statusdrikk for bemidlede snobber og sære feinschmeckere. Og pappvinen er virkelig symbolet på vinens suksess og fremferd. Den er volumvennlig, miljøvennlig, palletrillbar, bærevennlig, returvennlig, skjenkevennlig og ikke minst litt-om-gangen-vennlig.

Dersom noe har overtatt vinens tidligere status, så må det vel være spesialølet. Det er dyrt, det er spesielt, det kommer i små kvanta, fra sære leverandører, det har små markedsandeler, og det er ikke der skapdrankerne og flatfylla ligger. Det kjøpes og drikkes av et opplyst og kvalitetsbevisst publikum som fokuserer på smak, ikke på alkoholinnhold.

Flatfylla er vel kanskje fremdeles pils og brennevin. Hjemmebrenningen er utdøende. Skapdrankingen er vel i økende grad pappvin. Det er ingen grunn til at avholdsbevegelsen skulle ha noen soft-spot for vinen og gi den større spillerom. Den posisjonen burde heller komme håndverksøl til gode.

Og som en digresjon, når kommer øl på bag-in-box? Det finnes, men det blir neppe noen stor suksess – av en rekke grunner. Til gjengjeld har vi fått boksøl, som kommer til å øke i årene fremover, også for håndverksbrygget øl. Vennligst overse enhver inkonsistens mellom håndverk og toppsveisede, polyetylen-kledte aluminiumsbokser. Bedre enn bag-in-box-beer ville det ha vært med «growlers» med ferskøl hentet fra din lokale pub. Det er ikke lov, men vi får håpe at det endrer seg.

Vinmarkedet handler i økende grad om hverdagsfylla og skapdrankingen, og da er pappvin praktisk, skremmende praktisk.