Stora nordiska spritkriget
VG kan i dag på forsideplass med stor glede fortelle at Norge har vunnet Spritkrigen over Sverige, og dermed brøt jeg prinsippet mitt om ikke å falle for den kulørte tabloidpressens lokkeoverskrifter. For jeg visste ikke engang at vi kjempet noen Spritkrig med Sverige og langt mindre at vi hadde vunnet den.
Når man graver litt, viser det seg at Systembolaget har regler for hvilke varer som skal få bli med i deres fullsortiment, og disse reglene er basert på salgsvolumet - litt som hos Polet. Men i Sverige selger norsk akevitt best på utsalgene langs norskegrensa. Siden disse varene sannsynligvis selger best til nordmenn, har Systembolaget laget seg et «norskefilter» for å begrense dem til de butikkene der de selger. Fy flate! Eller?
Først, er det faktisk slik? Gammel Oplands finnes på tre butikker på to steder: Charlottenberg og Stömstad. Men de fem andre norske akevittproduktene finnes på henholdsvis 21, 77, 191, 341 og 377 butikker i Sverige. Det er med andre ord ett av seks produkter i varegruppen norsk akevitt som er tatt inn bare på grensebutikker. Jeg ser ikke helt det store problemet, og jeg føler meg kanskje ikke overbevist om at salget av dette produktet vil eksplodere i Sverige om det kommer i butikker lengre bort fra grensa.
Ifølge Polets utmerkede statlige produktinformasjon - unnskyld, jeg mener alkoholreklame - på internett er det 42 svenske varer på Polet, hvorav 3 er øl, begrenser vi det til lagervarer, er det 14 svenske varer, hvorav ingen øl.
På Systembolagets utmerkede statlige alkoholreklame på internett er det 28 norske varer, hvorav er 12 er øl, og hvorav 15 er på bestillingsutvalg. Det ser ut som om Systembolaget har rundt 13500 varer, mens Vinmonopolet har 12037 varer.
Jeg vet ikke helt om svenskene har vært slemme mot norske varer. Det ser egentlig ut til å være noenlunde sammenlignbare tall - selv om det er skummelt å sammenligne slike tall, siden Sverige har en lavere grense for monopolsalg av alkohol og de to landene ikke har helt sammenlignbar alkoholindustri. Til alt overmål er det vel ikke Polet og Bolaget som bestemmer hvilke merker som importeres. Strengt tatt lyder det mer som en storm i et vannglass - eller i en akevittflaske om du vil.
For det er ett eller annet med akevittprodusenter som er litt søtt og barnslig. For et par-tre år siden laget den norske varianten av arten en spritkrig med danskene, og dengang var det om definisjonen på hva som er «ekte» akevitt og hvordan den skulle lages. Var det den danske varianten eller den norske som var ekte? Og burde de andre i det hele tatt få lov til å kalle produktet sitt akevitt? Ja, faktisk. Sukk. Deres eneste forsvar er at det var agurktid.
Men den nylig avsluttede svensk-norske krigen har også en litt mer alvorlig side, nemlig at konkurransevridning og diskriminerende regler er noe som man må rydde opp i om man ønsker å beholde monopolene på utsalg. Akkurat det er noe som både Vinmonopolet og de store bryggeriene i Norge burde legge seg på minnet og holde i fokus også når det er snakk om deres egne valg.
I denne saken var det trusselen om å ta den til Brussel som var det magiske løseordet. I saken med alkoholreklame på TV var det EUs TV-direktiv som gjorde at Regjeringen kastet inn håndkledet, fordi det å bruke veto mot et EU-direktiv er noe man aldri gjør - ja, med mindre man gjør det i en mindre viktig sak for å motbevise at man aldri gjør der.
Det begynner å bli kastet noen lange skygger over norske (og svenske) restriksjoner på alkohol, og de bunner i EU-systemet. Norske myndigheter har møysommelig laget sin egen Maginot-linje av regler og forskrifter, og håper at den skal motstå EU-tilpassingen. Om det blir slik gjenstår å se. Det kan bli år med oppholdende strid for å beholde mest mulig av regelverket. Det verst tenkelige utfallet er at vi beholder de mest idiotiske og uproduktive delene av systemet som tyner de små, kvalitetsfokuserte og uproblematiske aktørene, samtidig som de fornuftige delene som begrenser reklameråkjøret og fyllespriten blir eliminert fordi det er der de økonomiske kreftene presser på.