Bryggerifestivalen i Trondheim

Den fikk en trang fødsel i en halvmørk og litt dyster park mellom Frukirka og Frimurerlosjen i 2013. Deretter ble den lagt ned i 2014 pga stivbente og byråkratiske føringer fra Trondheim kommune ... bare for å gjenoppstå på ettermiddagen samme dag etter at folk høyere opp i systemet løste opp i noen gorgiske knuter. I dag er Bryggerifestivalen i Trondheim en av Norges eldste og største ølfestivaler. Men hvorfor er den en suksess? Og er det ikke noen skjær i sjøen som trengs å navigeres rundt i årene fremover?

Ja, for Bryggerifestivalen er en suksess. Det settes publikumsrekorder og det kommer både utenbys og utenlandske bryggerier, og ikke minst kommer det folk langveisfra for å drikke øl der — ofte flere år på rad. Bryggeriene kommer tilbake år etter år, og de har med spesielle fat som åpnes underveis, og som ølkjennerne sitter og venter på.

Det var godt vær og god stemning på Bryggerifestivalen

Anders Christensen, CC BY-SA 4.0

En slik festival er i bunn og grunn en sosial konstruksjon, for suksessen skapes av alle de som er involvert, grovt regnet bryggeriene, organisatorene og ikke minst øldrikkerne. I tillegg må rammen rundt – som tid og sted og setting – også tas med i regningen. Noe av det som er særegent med rammen for Bryggerifestivalen i Trondheim er:

• Tredobbel festivaltid. Det er to andre festivaler samtidig, nemlig Matfestivalen Oi! og Olavsfestdagene. Den første er en mega-stor bondens marked, og den andre er en diger kulturfestival og med sitt eget marked. De tre festivalene utfyller hverandre, slik at de i mindre grad «stjeler» besøkende fra hverandre, enn de fungerer som diger magnet som trekker flere folk til sammen enn de kunne hver for seg.
• Få studenter. Trondheim preges vanligvis av at det er en studentby, men i månedsskiftet juli/august er det få studenter i byen, og det gir en helt annen og mer avslappet stemning. Et par uker senere er det fadderuker og studiestart, med mer drikking, høyere lydnivå, mer utadvendt energi og uendelig mye mer stress.
• Genuin trøndersk stemning. Den litt avslappede, ustressede, joviale trønderske stemningen opplever du best på Bryggerifestivalen. Spesielt Matfestivalen trekker folk fra rundt om i Trøndelag inn til Trondheim for å smake mat fra egen og andre regioner. Samtidig går de også innom Bryggerifestivalen. Det merkes at det er fullt av trøndere, en litt treg og avslappet stemning. Og ... beklager om jeg ødelegger en fordom, men du ser knapt barter og skinnvester – og ikke hører du noe vitsing om det heller. Det er en god stund siden det var noe alment fenomen i Trøndelag. Nå er det mest en greie som folk utenfor Trøndelag fremdeles tror på og vitser om, og grenser tidvis opp til hetsing.
• Aldersfordelingen er bred. Dette er ikke en festival som preges av en bestemt aldersgruppe, og det er en stor styrke for stemningen. På mange andre ølfestivaler kan man se en overvekt av menn i et litt snevert aldersspenn. På Bryggerifestivalen er alle aldre og kjønn. Jeg tror det bidrar til å sette stemningen og skape en god og jovial atmosfære. Det blir litt som på festlokalet på små steder der «hele bygda» var på samme fest.

• Plasseringen midt på Torget er genial. Det er masse plass der, men samtidig føles det ikke som en diger festival heller. Jeg tror det har noe med hvordan telt og benker er plassert ut.

Det er også mye rundt organisering som bidrar til å gjøre det til en suksess.

• Profesjonell organisering av festivalen, uten at jeg dermed sier at andre ølfestivaler er uproffe. Men Bryggerifestivalen organiseres av de samme folkene som organiserer Matfestivalen. Når jeg sier profesjonell, mener jeg det i betydningen av ansettelsesforhold, kontorer, fastlønn og helårsfokus. Det ligger enormt stor verdi i dugnad og frivillig innsats i norske festivaler, men samtidig er det en fare for at de rent dugnadsbaserte festivalene brenner ut sentrale ressurspersoner. Derfor er det en styrke for Bryggerifestivalen at den innerste kjernen i organiseringen er en proff stab, og ikke minst at de også har fokus på andre festivaler og arrangementer.
• Stadig forbedringsarbeid fra år til år. Jeg tror de jobber mye med å finne ut av hva som kunne vært forbedret, og jobber målrettet med det frem mot neste års festival. Noen besøkende fra Rogaland fortalte at de ble imponert da det kom en regnskur. Først dukket det opp regn-ponchoer med reklamelogo for et lokalt eiendomsfirma, og da regnet var slutt, kom det noen med nal og tørket av border og benker. Det oppleves så enkelt, innlysende og friksjonsløst, men verken ponchoer eller naler dukker opp av seg selv, det er resultatet av at noen har observert frustrasjoner på tidligere års festivaler, og at har tenkt og har organisert i forkant av årets festival.
• Velsmurt logistikk. Er det noe som er kan ødelegge en festival, så er det sammenbrudd i logistikk. På den andre siden, en velsmurt logistikk blir nesten ikke merket, for alle ting er bare der til rett tidspunkt. Her ligger det utfordringer, for når festivaler vokser, så må man etterhvert løse logistiske utfordringer på stadig nye måter.
• De frivillige er kjernen i at festivalen sklir så lett som den gjør. Men en stor flokk frivillige fordrer at noen har organisert dem, lært dem opp, og følger dem opp. Enda viktigere er det å få de frivillige til å stille opp igjen året etter, for det skaper kontinuitet og ivaretar kompetanse fra år til neste. Festivaler som knekker koden for å få tak i frivillige er dømt til å gjøre det bra. Forhåpentlig steller de pent med dem for å få dem igjen senere. Jeg tror Bryggerifestivalen bruker en kombinasjon av innleide idrettslag, korps etc, i tillegg til at de har en kjerne av frivillige knyttet direkte opp mot festivalen. Forøvrig er det ikke lengre festivalens frivillige som står for selve tappingen, for det ordner bryggeriene selv.

Og til slutt er det bryggeriene som deltar, for uten dem hadde det ikke blitt noen festival.

• Går med overskudd. Mange festivaler forsøker å selge seg inn til bryggeriene som en arena der øldrikkere kan bli kjent med ølet deres. Det er forsåvidt nyttig, men det går en smertegrense for hvor mye bryggeriene kan punge ut med for å være med på en festival. I Bryggerifestivalen er det en temmelig stiv pris på 45,- pr polett – eller «Oi!». Ølene koster vanligvis én eller to Oi!-er for én dl øl. Det gir en halvliterpris på hhv 225,- og 450,- kroner. Det er ikke billig, men det handler om å finne rett balanse mellom hva man betaler for ølet og hva bryggeriene sitter igjen med etter festivalen — og ikke minst at festivalen har råd til å drive profesjonelt. Hvert år hører jeg bryggerier kommentere at dette er en av de få festivalene der de faktisk ikke går i minus. Det er bra for levedyktigheten til festivalen.
• Besøkende bryggerier. Mer eller mindre alle de lokale bryggeriene er der, samt en rekke av de større nasjonale. I tillegg har flere av de lokale bryggeriene dratt seg med utenlandske bryggerier. Det virker som dette er kombinert med tap-takeovers i lokale puber, colab-brygginger og lignende. Dermed får festivalen en tilleggseffekt lokalt. Eventuelle tiloversblevne fat ser ut som de overtas av puber som kan utvide ølutvalget sitt i månedene som følger.

Men er det ingen problemer eller varsellamper, da? Joda, det ville være underlig om ikke det knaket litt i sammenføyningene her og der når man har vokst så mye.

• For tettpakket. Det kan bli litt for mange folk, især fredag og lørdag i «rushtiden». Det er alltid en vanskelig balansegang mellom for fullt og litt glissent. Jeg er interessert i å smake øl, og da blir det for lett for mange folk og for mye på en gang. Det blir køer foran noen av bryggeriene, og det blir litt for intimt ved bordene. Benkene står så tett at man stadig blir avbrutt av noen som skubber borti deg fordi de skal inn eller ut fra sitteplassen sin.
• Det er støyende, for takene på teltene der det serveres fra reflekterer lyden veldig hardt. Det er forsøkt hengt opp noen tøystykker som skal ta av for det, men det hjelper neppe så mye. De trenger bedre innertak i teltene, noe som kan akustisk dempe lyden. Støyen er et reelt problem fordi det gjør det vanskelig å snakke med bryggeriene som deltar, og dermed er det et problem for en festival der forventningen er å oppleve nye øl. Jeg synes det var ille som besøkende, men jeg grøsser når jeg tenker på hvordan de som tapper øl må ha det.
• Vanskelig å utvide festivalområdet på noen god måte. Det går ikke å spise mer plass på torvet. Selv toalettene er nå flyttet ut, slik at man teknisk sett må går noen meter utenfor festivalområdet for å komme dit. De har i år eksperimentert med et to-etasjes telt, men det er vanskelig å se gode løsninger som ikke ødelegger følelsen av en intim festival.
• Kolliderer med festivalsesongen. Det er vanskelig å flytte tidspunktet, for Olavsfestdagene er liksom naglet fast til Olsok. Likevel er det en utfordring at festivalen kolliderer med mange andre festivaler, for et bryggeri kan vanskelig være tilstede på særlig mange festivaler samtidig. Det er vel noe man bare må leve med. Man får heller forsøke å snu det til en fordel: at det gjør at større variasjon fra år til år på hvilke utenbys bryggerier som stiller.
• Kan bli for dyrt. Det er vel slik at Bryggerifestivalen støtter opp under storebror Matfestivalen. Det er jo fint, men man skal være forsiktig med å tro at ølfestival er en bunnløs kilde til økonomisk støtte. Jeg husker at jeg tenkte det var dyrt da prisen gikk opp til 25,- pr Oi! for noen år siden, men i år koster Oi!-ene 45,- pr stk for en 1cd øl. Hva vil de koste i 2026 og 2027, mon tro?
• Det blir endel kødannelse foran hvert bryggeri, og da spesielt foran de mest kjente. Det er litt trist når ett bryggeri trenger sperrebånd for å organisere 20 meter kø, mens nabobryggeriet som serverer ypperlig øl ikke har tilløp til kø, bare fordi de ikke har et velkjent navn. Det er et tegn på at mange besøkende ikke er der for virkelig å smake noe nytt men akter å forbli trygt innenfor sin egen øl-komfortsone. Akkurat det må tolkes som et varsko for en festival som profilerer seg på bredde i utvalg.
• Beholde personlighet og sjarme. Jeg skrev at det var en styrke at festivalen var effektivt organisert. Men det er også en fare for at de blir så effektive at de mister sjel og personlighet etterhvert som man vokser og vokser. Da mister de drivstoffet som holder en slik festival i gang.

For å sammenfatte, tror jeg det er to underliggende problemstillinger som Bryggerifestivalen trenger å løse i årene fremover. Først og fremst festivalens profil, som balanserer mellom å være en øl-smakefestival og en møtes-over-øl-festival. På den ene siden er det små og dyre smakeprøver fra mange bryggerier med sære øl, men ikke så gode forhold for virkelig å smake på ølene. På den andre siden er et kjempetreffpunkt, en slags tredagers «local pub» for hele trøndelag, der man kan prates over en øl eller tre (eller femten, siden det serveres i deciliter) til en pris langt over den jevne utepilsen. Det virker innlysende at man ikke kan utvikle festivalen ved å rendyrke begge disse retningene samtidig.

Den andre store problemstillingen er balansen mellom det proffe og det frivillige. Festivaler handler om deltakelse, og det er en slags fare for at man mister de ekte deltakerne, og sitter igjen med enten besøkende tilskuere på den ene siden, og proffe arrangører på den andre siden. Kjernen i en festival er de som er litt begge deler: publikummerne som også hjelper til, og arrangørene som også har en genuin lyst til å gå på festivalen. Byggesteinene i enhver festival er de som ivrer så mye for å skape en festival som de selv har lyst til å delta på, at de stiller som frivillige til dugnad for å virkeliggjøre akkurat den festivalen i ser for seg. Mister du dem, så mister du festivalens fremtid.

Men alt i alt var årets Bryggerifestival en positiv opplevelse. Det er godt gjort å holde en ølfestival i live i så mange år, med stadig vekst. Kan den vokse enda mer? Tja... Det var nok besøkende til at man fint kunne spredd det på et dobbelt så stort areal, men det er ikke sikkert at festivalens fremtid kun ligger i å vokse. Oppskalering er nok attraktivt fordi å gjøre mer av det samme koster mindre enn å gjøre mer av noe nytt. Dessuten tenderer oppskalering til å dra inn mer penger også. Men kanskje skulle man heller satse på en fjerde festival og mer bredde i aktivitetene fremfor bare å skalere opp dagens festivaler enda mer?

Om du skal på Bryggerifestivalen neste år, og du er mest interessert i smake øl, da vil jeg anbefale å gå så tidlig som mulig på dagen, og dessuten prioritere torsdag og fredag, for da er det roligst og det er lettest å både smake og å holde en samtale gående med bryggerne.