Oljeinvestering og Afrika
Nylig kom en bizar nyhet. Det dukket opp veggmalerier med slagord mot det norske oljefondets involvering i bryggerier. Det ble visst blåst liv i av et debattinnlegg i Dagbladet. Men egentlig var det en sak som allerede ble publisert på Juventes sider i mai i år.
Er det ugandiske taggere som har slått til? Nja, ikke helt, selv om det er inntrykket som er forsøkt skapt. De klare politiske og kulturelle henvisningene til Norge blir vel ikke engang forstått i Uganda (leppestiftkjolen og «Morn'a Jens»). Bildet er kreditert FORUT, som er en bistandsorganisasjon eid av avholdsorganisasjonene Juvente, IOGT og JUBA. Og ser vi på sidene til Kreativt Forum, finner vi at de står bak arbeidet, sammen med reklamebyrået Brunch Oslo, som sikkert også har laget den tilhørende strigla web-siten, bygget med Squarespace.
Her har vel norske avholdsorganisasjoner brent av litt av all statsstøtten de får, gjennom å dra til Afrika og gjøre noe som er akkurat så crazy at det kan slå an i den norske agurktiden. Sånn kan man jo også bruke alkoholavgiftene vi betaler i dyre dommer. Vi får jo i hvert fall håpe at det ikke medførte noe reisevirksomhet der for eksempel innleide reklamefolk kjøpte seg tax-free, da.
I innlegget navngir de kun Heineken i sin kritikk, og refererer til boka «Heineken in Africa – A Multinational Unleashed» av Oliver van Beemen. Men indirekte peker de også på Carlsberg, siden de bruker helt klare elementer fra Carlsbergs designprofil – og kanskje de kunne være litt mer spesifikke på hva som er galt med Carlsberg i Afrika. Eller er det kanskje bare grønne flasker med innhold som de ikke liker, sånn at knappest kan være noen forskjell på dem, lissom?
Skulle de sikte på noen i kontekst av Norge, ville det vel være bedre å sikte på Hansa Borg, som faktisk har en diger samarbeidsavtale med Heineken, som også omfatter merkene Sol, Murphy og Bulmers.
Og egentlig er de ikke særlig innovative eller tidlig ute heller. I forbindelse med at engelske Beavertown lot Heineken kjøpe seg inn med en minoritetsandel i fjor, stormet det skikkelig i mikrobryggeribransjen. Mye av kritikken gikk på Heinekens fremferd, men ikke bare i Afrika – det er sammenfattet her.
Bakenfor ligger antagelig ønsket om at oljefondet skal bli en pressfaktor mot investeringer i bryggeribransjen. De har klart å få KLP til å deinvestere, og nå skal oljefondet være neste dominobrikke. Skal fondet bli nektet investere i noe som igjen investerer i eller låner ut penger til bryggerier? Blir den ytterste konsekvensen at den lokale sparebanken må trekke seg ut fra det lille enmannsbryggeriet i bygda?
Jeg tror ikke selskaper automatisk blir snille og etiske av å brygge øl, og Heineken er blant dem som har fått mest konkret kritikk de siste årene. Men jeg reagerer på hvordan man her i løpet av et kort debattinnlegg lar kritikken skli fra Heineken, via Carlsberg, til det de kaller «alkoholindustrien» i sin alminnelighet. Vennligst ikke rett baker for smed, bare på grunn av en ideologisk motvilje mot produktet.
Jeg tror ølbransjen selv kan konfrontere utvekstene sine, og at de står nærmest til å gjøre det. Innen den bransjen finnes mikrobryggere som er langt mer verbalt slagkraftige enn IOGT. Og der finnes øldrikkere som har langt større gjennomslagskraft gjennom lommebøkene sine enn noe veggmaleri. Men det forutsetter at vi er villige til å ta et oppgjør med tvilsom forretningspraksis, og sånn sett virker avholdsorganisasjonenes strategi med å skjære alle over én kam mot sin hensikt, for det demper heller ryddeviljen sender bransjen i kollektiv forsvarsposisjon, enn det oppmuntrer til til å ta tak i problemene.
Og i Uganda? Der går de vel fremdeles rundt og lurer på om dette er en eller annen sær reklamekampanje for et nytt ølmerke?