Bloggen er blitt fjortis!

I dag er bloggen blitt 14 år, og jeg bevilger meg det årlige innlegget med fokus på bloggen snarere enn på øl og bryggerier. Gi meg gjerne tilbakemeldinger på tankene og idéene mine rundt dette, og spesielt på hvorvidt jeg burde skifte til å blogge på engelsk.

Jeg har kommet såpass langt at det snart er tusen innlegg, og ca 70 innlegg pr år. I snitt er det mer enn ett innlegg pr uka, men det er med varierende intensitet. Tross alt er det masse info på bloggen, tildels info som man vanskelig finner andre steder. Dessuten får jeg mye fin tilbakemelding, noe som er sterkt motiverende.

Det aller første innlegget om øl var en smaking av tre øl. Det er litt ironisk at det nettopp var et slik smaksnotat-innlegg som jeg startet med, siden jeg tidlig konkluderte med at jeg ikke ville gå den veien. Utviklingen på andre blogger har vel også vist at det kanskje ikke er det mest suksessfulle i lengden. Forøvrig skriver jeg fremdeles smaksnotater, men kun på papir.

Generelt har jeg fokusert på følgende tema, men jeg er sannelig ikke sikker på hva leserne liker best. Gi meg gjerne tilbakemeldinger på hva som fungerer best og fenger mest, evt hva jeg burde skrive mindre om, eller tema jeg burde begynne å skrive om.

Smånyheter om hva som rører seg i norsk ølbransje. Jeg er litt usikker på hva folk helst ønsker å lese av dette og jeg har heller ikke alle de riktige kontaktene, men jeg satser på at riktig fokus er nyheter hentet fra ulike kilde, kombinert med litt analyse, fakta og uttalelser fra bryggeriene selv.
Eldre ølhistorie, og da især norsk og skandinavisk. Som dere sikkert har merket har jeg sansen for gamle tekster, som jeg kan trekke frem i offentlighet (og google-søkbarhet) og gi min analyse av og sette inn i en historisk kontekst. For eksempel import av malt og øl til Bergen på 1600-tallet og proviantering av malt til norske festninger på 1680-tallet.
Statistikk fra samtid og noen tiår bakover, som illustrasjon på hvilken vei det går, og som grunnlag for analyser. For eksempel har jeg statistikk over øleksporten etter krigen, og over utviklingen av ølavgiftene.
Ølsmaking – eller rettere sagt smaketeknikk og øldømming. Når jeg ser på leserstatistikken, er dette kanskje det som fenger minst. Egentlig hadde jeg tenkt å la denne serien få akkumulere seg til et stofftilfang som med endel bearbeidelse kunne blitt en bok, men vi får se. Det er eksempler samlet under smakstips.
Øltyper og -stiler og deres smak, historie og fremstiling, for selv om jeg neppe kommer til å smake på enkelt-øl, så kan det være interessant å sammenligne ulike eksemplarer mot hverandre og opp mot en ølstil. Jeg er ikke helt sikker på om jeg har funnet formen her, men jeg skrev en beskrivelse av stjørdalsølet.
Bryggeripresentasjoner er et annen sjanger som jeg var flinkere på før, og som jeg har lyst til å blogge mer om igjen. Det er noe med å forsøke å fange tidsånden i et øyeblikksbilde for et serveringssted eller et bryggeri som tiltaler meg som en utfordring. Eksempler på dette var beskrivelser av Bonsak Gårdsmalteri og Austmann og Drumbrew og Balder Brygg.
Reisebeskrivelser er også noe jeg har lyst til å ta opp igjen, det er en krevende men givende form. Som eksempel kan jeg trekke fra en tur ifra Praha for noen år tilbake (del 1 – del 2 – del 3 – del 4 – del 5 – del 6)
Bryggerihistorie, slik som jeg har gjort for flere bryggerier, blant annet Jæren Bryggeri (del 1 – del 2 – del 3 – del 4) og Akershus Bryggeri (del 1 – del 2 – del 3 – del 4 – del 5). Det tar temmelig mye tid å gjøre noe slikt, for det krever et par ukers nedgraving i tilgjengelige materialer, men det er også givende for meg.
Quizer. Så har jeg lyst til å finne en god form for quiz. De som jeg har forsøkt med (se her og her og her) har for det første ikke fenget særlig på leserstatistikken, og for det andre har de vært temmelig arbeidssomme å lage, siden jeg ofte sklir ut i geografien med masse detaljer. Vi får se om jeg finner en annen form.
Meninger. En form jeg har lyst til å fokusere mer på er meninger og synspunker – som i dag er mer vevet inn mellom linjene på de øvrige innleggene. Jeg har endel meninger, som dere sikkert har merket, og jeg kunne tenkt meg til å flagge dem mer tydelig, fremfor at de lever mellom linjene i andre innlegg. Som et eksempel kan jeg trekke frem svaret på debattinnlegget om «tøyseøl».
Bryggeteknikk. Tidligere skrev jeg mer om bryggetekniske ting, men jeg har ikke klart å følge det opp. Jeg har veldig lyst til å plukke opp den tråden igjen, og da helst som litt eksperimenter og gjerne innen mikrobiologi og gjær. Som eksempel kan jeg trekke frem eksperimentene med optisk telling av gjæringsplopp, se her og her og her.

Frem til idag har dette stort sett vært blandet sammen uten noe særlig kategorisering, men jeg tenkte å være litt mer streng på å kategorisere innleggene, tenk på det som at hver kategori over er en slags egen subblog, og at kategoriene matcher det som er gitt over.

Jeg burde sikkert hatt langt flere bilder, men mye av det jeg skriver om har ikke noen gode illustrasjoner. Så kunne man jo lagt inn illustrasjonsbilder bare for å ha noe å se på … men konseptet med illustrasjonsbilder som er løsrevet fra teksten tiltaler meg ikke. For eksempel kunne jeg til dette innlegget lagt inn noe slikt som dette, men ville det egentlig tilført innlegget noe utover å være blikkfang? Dessuten er bilder et opphavsrettslig minefelt.

Jeg har ganske lenge lekt med tanken om å forsøke å lage podcasts, men det er så mye lettere å se hvordan det ikke skal gjøres enn hvorden det skal gjøres rett, og jeg tror det tar mye mer tid enn bare tekst, så jeg dytter den idéen foran meg. Kicking the box down the road, som det heter på engelsk.

Den største endringen fremover er at jeg vurderer på å skifte over til å blogge på engelsk. Fordelen vil være et større publikum, og mye av det historiske stoffet vil interessere også utenfor Norge. Selv om det er et temmelig smalt tema, vil det allikevel være en betydelig leserskare. Smånyhetene er kanskje litt mer interne for norske forhold, men man vet jo aldri hva folk er interessert i. Jeg spurte om dette på bloggen for tolv år siden, og da var tilbakemeldingene at det neppe var lurt – men jeg spør igjen :-)

Ulempene med å blogge på engelsk er flere. Én ting er at det ikke er mitt morsmål, så det krever mer arbeid og blir mindre flytende. Men verre er det at overfor et internasjonalt publikum frykter jeg at jeg må gi langt flere forklaringer og bredere kontekst. Idag kan jeg bruke ord som Polet, butikkstyrke, bryggeriforeningen, reklameforbud, statlig tilvirkningsbevilling osv, uten å trenge å forklare noe særlig. Om man bare oversetter til engelsk, tror jeg en leser ville føle at det var mye bakgrunnsinfo som manglet.

Og hva heter forresten «statlig tilvirkningsbevilling» på engelsk? Og vil norske lesere fremdeles forstå hva jeg mener selv om jeg fant korrekt oversettelse? På norsk kan jeg skrive Ringnes, Sagene, Nøgne Ø, Norbrew osv og forvente at leseren har en viss historikk og forståelse av hva det dreier seg om. På den andre siden hadde det kanskje vært vel så greit om jeg måtte gi mer kontekst og forutsette mindre bakgrunnskunnskap hos leserne?

Og dessuten, blogging på engelsk åpner for en serie innlegg på teskje-nivå om hvordan det er i Norge og hvorfor det er slik. Det er også endel av det som allerede er blogget som med fordel kunne vært oversatt, supplert og bearbeidet og publisert på engelsk.

Om jeg skifter språk, så splitter jeg nok sannsynligvis ut bloggen og starter med en ny platform, slik at den gamle bloggen blir liggende som et arkiv. Det vil dessuten være en god unnskyldning for å fase ut dagens programvare, som er litt utdatert, for å si det sånn.

Jeg har vurdert å blogge delvis på engelsk og delvis på norsk, men det høres litt rotete ut. Men det er kanskje en farbar vei å la én eller to underkategorier være på engelsk, og med en egen RSS-feed for de som ønsker det? Kanskje jeg kunne oversatt de mest interessante innleggene og lagt dem der sammen med innlegg vinklet mot et ikke-norsk publikum? Automatisk oversetting blir bare tull, for selv om de er imponerende gode, er de ikke gode nok.

Hva mener dere?