Øltur til Praha - del 4: torsdag ettermiddag

Vi fant ut at vi ikke kunne komme tilbake fra Praha uten å ha utført en eneste av de klassiske turistøvelsene, så vi trasket nedover langs Voltava til Karlsbrua og krysset over den, samtidig som vi så på severdigheter, kjøpet noen suvenirer og nesten gikk på torturmuseet. På vestsiden traff vi på en CS'er som hadde vært oppe i åsen ved slottet og vi dro oppover igjen. Vel oppe oppdaget vi at vi var like i nærheten av Strahov klosterbryggeri. Det er et bryggeri som guidebøkenes kritikker ikke har fart så pent med, men en brewpub er en brewpub, og man går den ikke forbi. Strahov er imidlertid lett å gå forbi rent geografisk, for den ligger kronglete til og er dårlig merket.

Lukten i lokalet røpet umiddelbart at de holdt de på å brygge. Bryggeriet hadde to øl på tapp den dagen, en mørk St. Norbert Tmavé og en amber: St. Norbert Jantarovy. Jeg synes begge hadde et snev av grapefrukt og den bitterheten som grapefruktskall gir. Ølene var ikke av de mest minneverdige vi smakte på turen, men greie nok. En av grunnen til at dette bryggeriet er kritisert, er prisene, som ligger over det normale for halvliter, og dessuten serveres øl i porsjoner på 4 dl. Man tuller ikke med øl i Tsjekkia uten å bli uglesett.

Det syntes som en lang tur oppover mange motbakker for to øl. Men det gav meg også en annen aha-opplevelse av tsjekkisk ølkultur: det er kun fatøl som egentlig teller. Jeg spurte servitøren om de hadde andre øl enn de to vi hadde smakt, og han svarte på den idiomatiske blandingen av tegnspråk og engelske ord at de kun hadde disse to. Så pekte jeg med fortvilelse på lista over sesongøl de tidvis brygget og spurte om de hadde noen av dem. Neida, de hadde ingen av dem for tiden ... de var kun på flaske, la han til. Jeg sa at vi gjerne ville ha høstølet på flaske, og han svarte forferdet at det var veldig dyrt. Litt rask hoderegning avslørte at det kom på nivå med en happy hour-pils i Norge, og vi bestilte uten særlig nølen.

Poenget er nemlig at i Tsjekkia kommer øl på fat. Bortsett fra Storbritannia er det visst ingen i Europa som drikker så stor andel av ølet sitt fra fat som tsjekkerne. Flaskeøl er en nødløsning når man ikke har ekte øl tilgjengelig. Visstnok er kommunistene å takke, fordi de prissatte flaskeøl og fatøl likt. Du kan altså velge om du går på den lokale kneipa og drikker i sosialt fellesskap, eller om du sitter hjemme og super flasker. Jeg vet ikke om det er tilfelle, men jeg observerte at flasker ikke bare var for spesielt interesserte, det lå liksom utenfor servitørenes mentale fokus.

Så vi fikk en flaske med patentkork à la Grolsch og to glass. Det er liksom bare én måte å åpne en slik patentkork på, så jeg åpnet og skjenket og kuttet når gjæren truet med å komme. Etterpå fortalte Magni meg at dette ritualet - og spesielt min resolutte håndtering av patentkorken - hadde flere imponerte tilskuere. Jeg har bakkekontakt nok til å innse at det sier mer om tsjekkere og ølvaner og eksponering for flasker og patentkorker, enn om meg og min teknikk for å åpne og skjenke øl. Jaja.

Høstølet deres var 16° og 6,3% og mørkt med brunt skum. Det var meget maltrikt og godt, det virket ikke for søtt, og det var temmelig brent til tsjekkisk øl å være. I dette landet kan du kjøpe øl med hjem fra puben. Faktisk heves ingen øyenbryn om du kommer med medbrakt mugge for oppfylling. Slike mugger er til og med salgsvare. Jeg talte på knappene om jeg skulle kjøpe en flaske med hjem, men flyreiser tvinger frem hard prioritering for en øl-nerd, og jeg lot det være. Dette ølet brygges for å slippes på St. Vaclavs dag, som er 28. september. Kanskje jeg en gang må tilbake på den datoen for å smake det på tapp?

Etterpå forsøkte vi å gå på puben U Cernehu Vola, men det var fullt av gjester og røyk, og vi følte ikke for å parlamentere oss til plass på en bordende.

Vi satte litt senere retningen mot Richter Brewery, som også ble kalt U Bulovky. Formodentlig er det første bryggeridriften og det siste pubdriften. Det utmerker seg ved å være det bryggeriet - bortsett fra industribryggeriet Staropramen - som ligger lengst bort fra sentrum og turistløypene. Men trikken stoppet likefull halvannet kvartal eller så unna - snille trikken! Det var mørkt og slitent, stalin-blokkene i området tårnet seg truende rundt oss og Magni gav meg forbud mot å annonsere vår turiststatus gjennom å blafre med bykartet (helt unødvendig, forresten, for vi hadde ikke inntrykk at det var en by med kriminalitet). Heldigvis fant vi lett puben. Det var forresten ikke så vanskelig, for pubstøyen tøt ut gjennom vinduer og dører.

Å stige inn på U Bulovky var som å trå ut av kulden og mørket og inn i en annen verden. Det var dessverre fullt, men etter litt insisterende parlamentering med en servitør fikk vi et «vent litt» og ett minutt etter fikk vi tilvist den ytterste tredjedelen av et bord der en venneflokk klumpet seg litt tettere sammen. Mest prangende i pubbildet var et selskap med nesten bare damer, formodentlig en arbeidsplass på pubbesøk, kanskje en lønningspils. Jeg skal ikke smøre veldig hardt på for å påstå at de nesten danset på bordene - men bare nesten. Vennegjengen ved siden av oss hadde det også lystelig, liksom ved alle bordene.

Vi bestilte mat og øl, og her fikk vi for aller første gang se noe som alle guidebøkene hadde hevdet var universelt: regningslappen. Poenget er at når du setter deg ned, så legger servitøren en liten blank lapp, ca 12x5cm, på bordet. Hver halvliter gir en strek på lappen, hver liten øl (vanligvis 3dl) gir et kryss, og mat etc blir ført opp som tekst og pris. Når du skal gå, regner de manuelt sammen regningen. Dersom du skal lyve på hvor mange øl du klarer, så kan du legge til noen ekstra streker - og betale for dem. Dersom lappen forsvinner, er du alvorlig ute å kjøre. Og nei, den kan ikke brukes til skribling, drodling eller tegning av flytskjema.

De hadde en mektig, uklar og humlerik pilsner, eller kanskje det også var noe hvete i den? Richter er et av de bryggeriene som også brygger i ikke-tsjekkisk stil i tillegg til vanlige tsjekkiske øl. Deres halvmørke øl var en klar amber, med CO2-bitt, bitterhet og med en fyldig fluffy følelse i munnen. Og så hadde de en mørk øl som var rødlig mørk, med malt og toast og masse brentsmakt og sjokolade.

Det er helt klart at besøket på Richter var et av høydepunktene på turen, og kanskje var det så vellykket fordi vi kanskje ikke forventet så mye. Kanskje var ikke inventaret der så autentisk gammelt, men stemningen virket ekte. Til gjengjeld så vi puber som var langt mer pittoreske, men de nådde ikke opp til U Bulovky i stemning. Det å gå ut derifra var som å dra gjennom et wormhole tilbake til vårt eget univers.

Siste post på øl-programmet denne kvelden var Les Moules i det gamle jødiske kvarteret Josefov. Det var en pub som i guidebøkene ble beskrevet som å ha flere dusin belgiske øl. Ettersom Praha synes å være en by hvor kun tre puber som har flere enn tolv ulike øl, så går man ikke dette stedet forbi bare fordi det er belgisk i stedet for tsjekkisk øl der. Les Moules var en hyggelig restaurant ved en liten park, overfor den gammel-nye synagogen - som på 1200-tallet overtok for den gammel-gamle synagogen, og som senere formodentlig er blitt erstattet av minst én ny-ny synagoge. Sånn går århundrene i byer med tradisjoner ...

Utvalget på Les Moules var bra men ikke veldig imponerende. Det var flere øl der som jeg ikke har sett i Norge, men jeg mistenker at de hadde minst ett importørledd felles med en av mine stampuber, for godt over halvparten av ølene deres finnes også i Norge. Skjønt, om man ser bort fra Westvletern, så er det utfordrende å konstruere setninger som inneholder både «trappist» og «eksklusiv». Trappistølene er blitt øl-Belgias svar på «The six classic malts» fra Skottland - i hvert fall i tilgjengelighet.

Vi tok en flaske Hoegaarden Verboden Vrucht og en Belle-vue Kriek fra fat, og så satte vi strek for dagen der.

Som et post scriptum til besøket på Les Moules kan nevnes at samme dag som vi reiste fra Praha, skulle nynasister marsjere gjennom Josefov for å markere årsdagen for Krystallnatten. Da vi kom hjem sjekket jeg mer, og fant ut at nynasistens marsj skulle marsjere over torget utenfor Les Moules fra nordvest, mens radikale anti-rasister og anarkister skulle holde en motmarsj inn til samme torg fra nordøst, samtidig som den jødiske union skulle holde en markering på dette torget, en borgerrettighetsgruppe hadde aktiviteter like i nærheten, samt at 1200 opprørspoliti skulle holde det hele under kontroll. Det setter nyhetene i litt mer i perspektiv å ha vært der. Og ja ... dagen vi reiste og kvelden før så jeg litt flere mørkkledde med boots, hettegensere, skjerf, bulmende lommer, praktiske rumpetasker og ryggsekker - enkeltvis og i små grupper. Eller kanskje jeg bare la bedre merke til dem?