Innlegg merket med «servering»

I fjor på tiden på denne tiden kom nyheten om at Stortingets kantine ikke solgte så mye øl. Det hørtes ut som storm i et vannglass, og at ølentusiastene på tinget forsøkte å demme opp for at man kuttet ølserveringen i kantina. Men la oss grave i det, for temaet øl og 17. mai interesserer.

Noen puber husker jeg, og mange puber har jeg glemt. Men hva er det som kjennetegner de pubene jeg husker i forhold til de jeg har glemt? Hva er det som trekker meg tilbake til noen puber men ikke til andre? Her skal vi se på den gode pubstemningen.

Spellemannsprisen endte med skandale etter at vokalisten for bandet Plumbo - Lars Erik Blokkhus - forsøkte seg på en rasistisk «morsomhet» som ganske forståelig ikke ble godt mottatt. Stemningen ble ikke akkurat bedre av at Tshawe Baqua i Madcon i etterkant fyrte av seg en lekse med gloser jeg ikke har fått med meg skulle ha blitt akseptable i offentlig ordskifte og dertil lovet å helle drinken sin over Blokkhus. Meg bekjent har han ikke gjort det, men gitarist Terje Røthing i Kaize

Jeg er vanligvis en mild og fleksibel person, men på ett felt pleier jeg en dyp fundamentalisme: vasking av ølglass. Det er noe av det verste jeg vet å få skitne ølglass på byen. Gjennom eksponeringstrening har jeg lært meg å leve med det, men jeg hater det okke som. Leppestift, inntørkede rester av oppvaskmiddel, fingeravtrykk fra barbetjeningen, osv. Huff!

I min egen «hjemmepub» bestemmer jeg reglene, og de sier at glass skal vaskes ordentlig. Her er reglene: Ølglass

«Jeg vil, jeg vil, men får det ikke til.» Det får stå som dommen over ikke bare den ambisiøst navngitte «Gastro pub og spiseri» på Torp lufthavn, men også for så mange av dens pretensiøse slektninger. Førsteinntrykket er tungt og mørkt pubinventar bestilt fra England. Hvordan vet jeg så sikkert at det var engelsk inventar? Tja, bøkene og effektene som lå tilfeldig limt og skrudd fast på hyllene var alle engelske. Sportsbildene som skulle understøtte pubens image som sport

Helt siden jeg leste en referanse i en ølhistoriebok om et fartøy i den britiske marinen som skulle ha vært et bryggeriskip under andre verdenskrig, har jeg vært fascinert av ideen og skipet. Og endelig har jeg satt meg ned og gravd i historien bak. De vanligste bitene med trivia rundt det er at HMS Menestheus var en britisk mineleggingsfartøy som i 1944 ble konvertert til flytende bryggeri med kapasitet på 1800 gallons pr dag og brukt under andre verdenskrig i Stillehavet. Det er kan

Det kom ikke som noe sjokk, men det var likevel trist da Kafé Filter i går tidfestet stengingen. Det var under ølklubbens møte med gjennomgang av hele den norske mikrobryggeriverdenen. Filters siste åpningsdag er symbolsk nok fredag 13. - om tre dager.

Under Beate og Roars ledelse har Kafé Filter vokst fra å være en helt vanlig bydelspub til å bli et buzz-sted. Det var ikke slik det var planlagt, for de startet ikke egentlig med en ølinteresse - den har vokst til underveis.

At Filter er nedleggings- og salgstruet (sukk!), har mentalt tvunget meg til å filosofere over hvorfor akkurat den puben gir meg så mange flere varme vibber. Joda, de har et bra utvalg, men det er noe mer enn det.

Det som har slått meg, er hvor mange norske puber som er upersonlige festlokaler for en anonym bøling fremmede. De er digre, de har en gjennomstrømning av personale som bare overgås av gjestenes egen gjennomstrømning. De er underlagt storskalamantraet «bigger is bett

På fredag var Trondhjem Mikrobryggeri 10 år, og de hadde bedt inn til selskap for alle de faste kundene. Jeg begynte å gå der allerede kort tid etter de startet, og har hatt dem som ett av ganske få stamsted siden. De to første timene denne kvelden var puben stengt for andre enn spesielt innbudte gjester. Prosedyren var grei, man fikk et glass, og når man leverte det inn tomt, så kunne man få et nytt - fyllt. Det ble likevel ikke noen vill drikke-så-mye-du-vil-fest, selv om stemni

Kieglekroa skal kanskje gå inn, ifølge Adressa. For noen dager siden var jeg innom og sjekket, og det stemte. De hadde visst ikke helt og ugjenkallelig bestemt det, men det var den veien det så ut til å gå.

Selv om Kiegla på langt nær er første drikkested i Trondheim, så var det vel den første puben i byen. Det fantes steder som Gamla lenge før Kieglekroa, men såvidt jeg vet var Kiegla den aller første puben som var inspirert av engelsk stil, helt ned til pubspillet sjoe

Øl er inn. Øl er i ferd med å bli mote. Og som med alle moter truer de ytre formene med å overdøve innholdet. Det sees på hysteriet rundt bruk av «riktig» glass til hvert enkelt øl.

Hvor langt dette har gått illustreres av et opptrinn jeg observerte fra en barkrakk i Trondheim. En kunde kom opp til bardisken og bad om «en porter, velg en god en for meg», for deretter å lage oppstyr fordi han ikke fikk den i et spesialglass fra det aktuelle bryggeriet. «Nei, da vil jeg he

På kvelden hadde vi bestemt oss for å dra tilbake til Pivovarsky Klub. Vi visste at de hadde mer øl enn vi ville klare å drikke oss igjennom, og om vi mot formodning gikk lei av tsjekkisk øl, så hadde de også en utmerket samling utenlandsk øl. Det var bare en ulempe med planen. Guidebøkene nevnte ølbutikken Pivní Galerie i bydelen Holesovice. Den skulle også ha et tresifret antall øl, og visstnok hadde de endog et smakerom. Vi tenkte litt på det og dro dit først. Takk og pris

Vi fant ut at vi ikke kunne komme tilbake fra Praha uten å ha utført en eneste av de klassiske turistøvelsene, så vi trasket nedover langs Voltava til Karlsbrua og krysset over den, samtidig som vi så på severdigheter, kjøpet noen suvenirer og nesten gikk på torturmuseet. På vestsiden traff vi på en CS'er som hadde vært oppe i åsen ved slottet og vi dro oppover igjen. Vel oppe oppdaget vi at vi var like i nærheten av Strahov klosterbryggeri. Det er et bryggeri som guidebøkenes

Ved sekstiden skulle vi møte CS'ere i Praha, og gå på pub med dem. For de som ikke vet det, betyr CS «couchsurfing», hvilket betyr at man inviterer andre CS'ere til å låne en sofa eller tilsvarende, samtidig som man selv kanskje får låne én når man er ute og reiser. Idéen er at om man reiser billig så kan man reise lengre, og underveis treffer man lokalbefolkning og vise versa. Magni og jeg har nettopp kastet oss på det, og selv om vi bodde på hotell i Praha (nok 100 pr natt

Endelig har sivilisasjonen brutt igjennom enda en barriere i Trondheim, for i kveld har jeg drukket norsk håndbrygget øl fra håndpumpe. Det er pumpene som Den gode Nabo kjøpte inn i fjor sommer som endelig er koblet opp. Til nå har de nærmest stått som pynt. Ørten leverandører har forsøkt å koble dem til noe, og har feiget ut av tekniske grunner.

Men endelig har de klart å få koblet levende øl på disse pumpene. I kveld satte de på Nøgne Ø #100. Vi var samlet noen sty

Det sier at det er vanskelig å spå, spesielt om fremtiden - men i virkeligheten er det lett å spå, det som er vanskelig, er å treffe. Jeg skal ikke la det hindre meg, for her kommer noen spådommer om øl-Norge frem til neste årsskifte. I løpet av 2007 kommer minst ett mikrobryggeri til å legge inn årene. Nei, jeg har ikke noen inside informasjon om dette, og jeg har ingen bestemte i tankene - det er bare blitt så mange av dem, at det virker sannsynlig at vi snart begynner å s

Dere har sikker opplevd det selv: man kommer inn på en restaurant med et vinkart så langt som et vondt år, mens 'øl' er bare smettet uspesifisert inn mellom 'eplemost' og 'mineralvann'. Jeg har ingenting imot at restaurantene har stort utvalg av vin - tvert imot, og jeg tror at at tiden nærmer seg der de også får et stort ølutvalg.

Mye av skylden for dagens begredelige situasjon må nok deles mellom bryggeriene og flertallet av forbrukerne, for de har skrudd hverandre innover

Forleden argumenterte Kolbjørn 'Kolla' Barmen for at Guinness Draught Extra Cold var et genialt knep. For mens pubene tidligere kunne servere alt ølet sitt kaldt, må de nå følge Guinness' differensiering mellom vanlig og ekstra kald. Dermed ble det kanskje ikke så mye ett nytt kaldere øl, som det ble et eksisterende øl som måtte serveres litt mer romtemperert, og pubeiere over hele verden får øynene opp for at øl ikke bare skal serveres iskaldt.

Det hørtes jo fornuftig ut

I går dro vi til Oskars i Levanger for å smake på øl. Det har vært mer enn ett år siden forrige gang, og vi var spente på om de holdt samme høye standard. Spesielt spente var vi på om de kunne konkurrere med Cardinal. Selv om det kanskje ikke var full innertier, så var det allikevel en meget positiv opplevelse.

Men først skuffelsen. Vi hadde ringt på mandag kveld og sjekket at de åpnet klokken 18:00, så vi var temmelig lange i maska da vi oppdaget at de allikevel ikke

Neida, dette skal ikke bli enda en surmaget klage over alkoholavgiften. Den er riktignok stor, men for de øltypene jeg drikker, faller den litt i bakgrunnen. Derimot har jeg stadig sett at prisene på litt uvanlig øl har sneket seg oppover, og her kommer tre eksempler, som jeg alle viser glupsk grådighet i andre ledd enn hos finansdepartementet. Først kan vi ta Nøgne Ø Porter. Den koster for tiden 60,- på Polet, mens på Systembolaget koster den 29,10 ... og det er svenske kroner,

Magni og jeg var i Skottland for et par uker siden. Jeg skulle selvfølgelig har myst på livet og lokalbefolkningen og blogget om det der og da. Men jeg hadde forbannet meg på at jeg skulle 'reise lett' og da var en bærbar i bagasjen ikke aktuelt. Kanskje neste gang. Det nest beste var å ta noen notater og spre skottlandsbloggingen ut over ukene denne høsten. Og det har jeg tenkt til å gjøre.

En ting som slo meg var hvordan de tappet øl. Fra Trondheim Mikrobryggeri og andre