Gravøl over Kafé Filter
Det kom ikke som noe sjokk, men det var likevel trist da Kafé Filter i går tidfestet stengingen. Det var under ølklubbens møte med gjennomgang av hele den norske mikrobryggeriverdenen. Filters siste åpningsdag er symbolsk nok fredag 13. - om tre dager.
Under Beate og Roars ledelse har Kafé Filter vokst fra å være en helt vanlig bydelspub til å bli et buzz-sted. Det var ikke slik det var planlagt, for de startet ikke egentlig med en ølinteresse - den har vokst til underveis. Det startet med at onsdagsklubben var stamgjester. De var en gjeng med lokale gjester, der noen likte litt mer fyldig øl enn den standard Dahls-pilsen. Det begynte med en Spitfire eller en Bayer, alltid på ønske fra stamgjestene. Og om spesialølet ikke solgte veldig raskt, så ble det heller ingen hyllevarmer.
Dermed kunne man ta inn en ny kasse, og etter ønske fra onsdagsklubben ble det en kasse med noe annet. Og den nye kassa solgte litt raskere enn den forrige. Så ble det to kasser med hvert sitt øl. Slik ballet det på seg: nye øl, raskere gjennomstrømning og flere øl samtidig.
På Filter hadde de fra starten av et kjøleskap av den typen man bruker til mineralvann. Etterhvert ble det mindre mineralvann og mer øl i det. Skapet er - sammen med Beate - kjernen på Kafé Filter. Det gir kun rom for et endelig antall øl: fem hyller, og 7 i bredden ... åtte om det er små flasker. Det litt under 40 typer øl. Det er alt. Det er forskjell på «great» og «big» og i ølverdenen trenger man ikke mange øl for å ha gode øl.
Ølskapet og Beate - kjernen på Filter (foto: anchr)
Andre steder har kanskje hatt en liknende begynnelse på skapelseshistorien, men det er og blir ølskapet som definerer Filter. Der andre puber ble bitt av stormannsgalskapen og begynte å drømme om å ha flest øl i hele verden, der ble Filter begrenset til å forvalte de 5x7-plassene på best mulig måte, ved å la ethvert øl - samme hvor godt det var - fases ut til fordel for noe nytt. Der andre puber har mange spennende diamanter innimellom et lite ølhav av kjedelige hyllevarmere, der måtte Filter tenke på hvordan man velger ut og kun lagerfører diamantene.
 |
Mye av oppskriften bak Filter er også at de har vært flinke til å vite hvem de skal spørre om råd, og de har stolt på vurderingene de har fått. Når de har kontaktet bryggerier og leverandører, har de spurt dem om råd til hva de skulle kjøpe. Ja, det har endog kjøpt ølet utspesifisert fra de flinkeste leverandørene, og stolt på at de klarer å velge det beste. Det er en tillit som de alle har vist seg verdig. På den andre siden har selgere som ikke har visst hva de har pratet om blitt sendt på dør uten salg.
Men i det lange løp har det ikke gått så godt. Det vil si, kvalitetsmessig er det fremdeles på topp, men det er ikke økonomi nok i det. Det er mange delgrunner til at de nå legger inn årene: Sommeren er en dårlig tid, for da er studentene og NTNU-ansatte på ferie utenbys; de ligger ikke så sentralt plassert; de er utenfor sentrum og har derfor begrensede åpningstider for skjenking; konkurransen fra ny-åpnede Lilleskansen som har bedre plassert uteservering; et relativt lite lokale slik at de er uaktuelle for linjeforeningssamlingene; gå-ut-mønsteret har flyttet utelivet senere på kveldene; og til slutt, det er kanskje ikke nok øl-nerder i Trondheim til å holde økonomisk liv i to steder med godt utvalg.
 |
En pub er summen av alle elementene, og både betjeningen og lokalet er del av dette. De fleste publokaler er uforanderlige - i hvert fall etter den initielle, febrilske innredningen frem mot åpningen. Kom tilbake ti år etter, det ser likedan ut der. Slik har aldri Filter vært. Med bare måneders mellomrom kunne man redekorere hele lokalet. I en fase var det tegninger på veggene, en annen fase var med selvtatte bilder av stamgjester i naturlig størrelse, en tredje fase er med etiketter i store størrelser. Fargene kunne skifte. Plutselig en dag står det en selvlysende flamingo der, eller det henger et par utstoppede ravner ved døra ... og ingen overraskes av det, de glir liksom rett inn i miljøet.
Miljøet Filter omfatter også gjestene, og ikke noe annet sted har jeg snakket med så mange andre, for meg ukjente gjester som på Filter. Det vil si, jeg har vært i nærheten av det på langbordene på de minst turistinfiserte tsjekkiske pubene. Filter var akkurat passe stor til at det var mulig å komme i snakk med de andre. Og dessuten skal Beate og Roar ha stor del av æren for å sette en uformell og hyggelig tone og god evne til å få gjestene til å snakke med hverandre.
Ila mistet en institusjon da man rev Hiorten, og jeg tror enda én mistes når Filter nå legger ned. Men vi håper fremdeles på at noen kan plukke opp stafettpinnen og føre puben og utvalget videre.
Minnene om gode pubbesøk og godt øl lever videre selv om det fysiske lokalet måtte legges ned eller bli pizzasjappe. Sånn sett vil Filter leve videre. Men aller først er det et gravøl på siste åpningsdag på fredag.