Bryggeriskipet HMS Menestheus

Helt siden jeg leste en referanse i en ølhistoriebok om et fartøy i den britiske marinen som skulle ha vært et bryggeriskip under andre verdenskrig, har jeg vært fascinert av ideen og skipet. Og endelig har jeg satt meg ned og gravd i historien bak. De vanligste bitene med trivia rundt det er at HMS Menestheus var en britisk mineleggingsfartøy som i 1944 ble konvertert til flytende bryggeri med kapasitet på 1800 gallons pr dag og brukt under andre verdenskrig i Stillehavet. Det er kanskje ikke helt feil, men det er heller ikke helt rett, og det er ufattelig mye annen informasjon om dette skipet. La oss forsøke å få faktaene litt mer på plass.

Skipet ble bygget i 1929 av Caledon Shipbuilding & Engineering i Dundee som søsterskip til Agamemnon som ble bygget i Nord-Irland. Begge skipene har sine biografier listet hos The Merchant Navy Association. Det var et sivilt fartøy bestilt av Ocean Steamship Co - som også gikk under navnet Blue Funnel Line. Derav kommer også forklaringen på skipets navn, for dette rederiet oppkalte alle sine skip etter greske helter. Merk at rederiet hadde tre etterfølgende skip med samme navn. Den første Menestheus - som er vårt skip - gikk i trafikk mellom Liverpool og det fjerne Østen.

Skipet ble i 1939 rekvirert av den britiske marine, og konvertert til en mineleggingsfartøy som opererte utfra Kyle of Lochalsh. Det la først ut miner rundt Færøyene hvor det i 1941 ble truffet av bomber. Senere var det med å legge de siste minefeltene ut rundt Island, miner som man fremdeles idag finner og uskadeliggjør. Der ble skipet skadd av en drivende mine, og slept tilbake til de britiske øyer av HMS Agamemnon. Minelegging er kanskje en militær aktivitet, men du trenger intet krigsskip til å utføre det. Derfor er det ørlite misvisende å formulere det som at den britiske marinen konverterte et av sine mineleggingsfartøyer til bryggeri. Det var og ble et fartøy av sivil type, selv om det ble brukt til krigsinnsats.

Mineleggingen var ikke så effektiv mot ubåtene, visstnok ble bare to ubåter senket av dem gjennom hele krigen. Andre tiltak som konvoifart og flyovervåking fungerte langt bedre. Det var kanskje delvis grunnen til at mineleggerne ble omplassert til rekreasjons- og støttefartøy, som såkalt NAAFI-skip. Forkortelsen NAAFI står for Army, Navy and Air Force Institutes, en mellomting mellom velferdstjeneste, kantinedrift og støttefunksjon.

Jeg antar denne konverteringen kom en gang mot slutten av 1943. Mot slutten av 1944 forbereder man en lang og blodig invasjon av Japan. England utruster en Stillehavsflåte, og til den følger det med støttefartøyer. Menestheus blir sammen med søsterskipet Agamemnon utpekt til å være med som NAAFI-skip, og deres rolle var blant annet å kunne servere ferskt øl fra eget bryggeri. The Shields Gazette har den neste brikken i puslespillet: Ombyggingen ble skalert ned, slik at bare Menestheus faktisk ble bygget om og satt i drift - og hun ble ikke ferdig ombygget før etter krigen var avsluttet, mens Agamemnon ble kuttet ut og returnert til sine førkrigseiere. Formodentlig innså man at de alliertes krigsmateriell var omfattende nok og krigen snart var slutt.

Men vi kan finne ytterlige biter av informasjon om dette skipet. I nekrologen over kaptein Allan Norman Cabot nevnes det at han seilte 20 år for Blue Funnel Line fra 1924, og i 1945 fikk han oppdraget med å konvertere Menestheus til et «amenity skip» i Vancouver i Kanada. Kanskje fulgte han med skipet da det ble rekvirert av den britiske marinen, eller kanskje dro man med noen fra rederiet under ombyggingen, siden skipet nødvendigvis snart ville bli returnert. Dette er igjen en referanse til 1945, ikke 1944 eller 1943, og det nevnes ikke noe om et bryggeri. Jeg antar at det her menes ytterligere ombygninger av skipet, for det må ha vært NAAFI-skip også før dette. Videre nevner nekrologen sier videre «His proudest moment was to later entertain Lord Mountbatten and other dignitaries aboard the ship.» Utfra dette kan man kanskje lese at det ikke var et rent bryggeriskip, men mer en slags flytende hvilestasjon eller mannskapskantine for troppene.

En annen kilde er en passasjen i et notat David Hobbs har skrevet om den britiske stillehavsflåten i 1945. Under avsnittet om The Fleet Train (flåten av forsyningsskip og tekniske støttefartøyer) skriver han: «Perhaps the most interesting auxiliary was the amenity ship Menestheus which featured a 350-seat theatre, bars and even a brewery capable of brewing 250 barrels of beer per week.» Igjen er bryggeriet nevnt som noe sekundært ombord, nærmest som en særegenhet, og ikke som skipets primære oppgave.

Ifølge informasjon på russisk online leksikon var det firmaet George Adlam & Sons som produserte bryggeriet til skipet, og det var opprinnelig bestilt fire slike, hvorav to ble kuttet før de ble levert, og ett (på Agamemnon) ble deinstallert før det ble tatt i bruk. Utfra hva som sies her, har skipet - og bryggeriet - vært i drift første halvår 1946. Nye brikker med informasjon her er at bryggeriet gikk under navnet «David Jones' Brewery», formodentligvis et klengenavn, for Davy Jones er en slags uoffisiell, mytisk «havgud» i den britisk marine. Det nevnes også at skipet brygget øltypen engelsk mild.

Kildereferansene i det russiske leksikonet har dessverre råtnet, men den samme artikkelen finnes her (lokal kopi) og er en meget informativ artikkel om Menestheus. Det er fra et tidsskrift for CAMRA i Chesterfield and District, august 2006, nr 62, side 28, tittel «The Bizarre Tale of `Davy Jones Brewery'», skrevet av Nick Lister, og den er vel verd å lese, for det er den artikkelen som har mest detaljert informasjon om bryggeriskipet. Av tilleggsinformasjon utover det som allerede er tatt med, kan nevnes at bryggeriet hadde problemer med at kannene med maltekstrakt eksploderte - formodentlig i varmen. Skipet hadde kun én tur, og gikk blant annet via Yokohama, Shanghai og Hong Kong, før det returnerte til England der bryggeriet ble plukket ut.

Vi møter skipet igjen i en artikkel i Caterer and Hotelkeeper fra omtrent 1945 og da er det i Hong Kong. Den er gjengitt som et femtiårsminne i august 1995 - der det står:

Beer brewed in Hong Kong from distilled sea water was served at a function last week, when the only floating catering establishment with its own brewery retired from active service.

She is the Naafi ship Menestheus, which brewed her own beer on board from distilled seawater, malt extracts and hop concentrates. The ship was fitted with a café, beer bar, ice-cream and soda fountains.

In charge of the brewery was Lt Cdr George Brown, who told Caterer: "Our brewing capacity was 1,800 gallons a day."

Det er vanskelig å krangle en bryggemester om størrelsen på bryggeriet hans, så vi må nesten ta dette tallet som korrekt, spesielt siden det synes å være intervju. Det høres også veldig ut som om det er størrelsen på bryggepanna og bryggebatchen.

Det er fristende å anta at dette må være i august 1945 utfra at det er et femtiårsminne. Men det er mulig at slike glimt et rundt antall år bakover ser veldig 'rundt' på tidsangivelser, og heller finner noe interessant enn noe som er eksakt på dato. Derfor bør vi være forsiktig med å tidfeste det eksakt utfra dette. En sjekk av tidsskriftet fra 1945 og 1946 burde gi svaret.

Dermed er vi kommet til spørsmålet om størrelsen på bryggeriet ombord. De to tallene som dukker opp er 250 barrels pr uke, og 1800 gallons pr dag. Nå er konverteringen fra barrel til gallons mer vrien enn man skulle tro. En barrel - eller et fat på norsk - er noen-og-tredve gallons (jeg spøker ikke, dette er et godt argument for det metriske systemet). Regner vi 36 gallons pr fat, blir de to tallene 9000 gallons pr uke og 1800 gallons pr dag. Om vi antar en femdagers uke, går det akkurat opp og tallene er kompatible. Men det er første gang jeg har hørt om at den britiske marine opererer med femdagersuker. Det vi dog ikke vet, er størrelsen på bryggeriet, for det kunne tenkes at de 9000 gallons enten var resultatet av flere dagers brygging, eller at det var en diger bryggedag og en ukes ventetid på gjæringen. Første alternativ er trolig det korrekte.

Og til slutt, ifølge denne artikkelen hadde Menestheus også et kapell eller kirkerom ombord, noe som igjen forsterker inntrykket av at bryggeriet bare var en del av et større rekreasjonskonsept.

Det er ingenting som tyder på at skipet primært være et bryggeriskip - bryggeriet var bare en tilleggsfunksjon på det som i praksis var et kantine- og rekrasjonsskip. Bryggeriet var ombord bare en kort periode av skipets liv som NAAFI-skip. Det ble aldri brukt som bryggeriskip i krigen. Det leverte heller aldri øl som forsyninger til soldatene, det var kun for å ha på eget skip til NAAFI-funksjonen. Og til syvende og sist, det var ikke et videre vellykket prosjekt: det ble brutalt nedkuttet før det var operativt, og gjennomføringen synes til syvende og sist mer å være en test på konseptet enn at man trengte eller ønsket å gjennomføre det.