four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 
  lørdag 14. august 2010

Hjelp, jeg fikk ikke blogget...

Jeg fikk ikke blogget i går. Gravølet på Filter får ta skylda, for i min naivitet trodde jeg at jeg skulle få tid til å blogge et innlegg etter gravølet. Fnis. Men la meg heller nå fortelle om festlighetene i går kveld.

Denne kvelden tok Filter frem de ølene som de hadde holdt sin hånd over tidligere. Hver gang et øl gikk unna litt vel fort, så har de plukket ut et par flasker som er dyttet inn som overraskelse eller spesialøl for utvalgte gjester for en senere anledning. Fra åpningen i går var det derfor mange små overraskelser å finne i skapet.

Det var stinn brakke der fra litt over åpningstid og ut hele kvelden. Mange hadde kommet for anledningen fordi de hadde hørt at Filter skulle legge ned. Bare noen av dem satt hele kvelden - og bra var vel egentlig det, for lokalet hadde vært for lite om alle skulle ha satt der lenge.

Denne kvelden ble de ikke servert noe Dahls - tappetårnet var merket med 'tomt' - skjønt jeg mistenker at de nok kunne ha fått koblet på noe Dahlspilser om de egentlig hadde villet. Kanskje var det en liten takk for sist til bryggeriet som vel ikke har gitt noe ekstra drahjelp til puben. Dahls - eller Ringnes - liker at du serverer pilsen deres, og dersom du absolutt vil ha noe «spesialøl» så kan de levere et assortert utvalg av importerte europilsnere - og hvis du i tillegg vil at spesialølet skal være noe annet enn pils, så kan de tilby bayer, Jacobsen og Guinness. Denne kortversjonen er ikke helt komplett og rettferdig, men den formidler sakens kjerne. Ringnes er ikke verdens mest spennende utvalgsbryggeri, og de importerte fjær de har for å bruse med som utvalg, er stort sett på femten til tyve års overtid i forhold til å kalles spennende og interessante. Det er et litt satt bryggeri for menn på 60 +/- 15 år, og som i tillegg er i stand til å konkurrere om ungdomsfylla på grunn av konkurransevridende skatteregler.

Så det ble en pils-fri kveld. Selv pilsen fra Nøgne Ø var utsolgt. De som kom og ville ha pils, ble geleidet av en mob ølnerder i ulike andre retninger, vanligvis til en Saison fra Nøgne Ø - som var det siste Filter serverte på tapp, ved siden av Old Specled Hen. Og jeg registrert ikke at noen klagde over at ølpuben denne kvelden var en pilsfri sone.

Beate og Roar fikk overrakt Det gode øls klubbs hederspris, som de satte usigelig stor pris på. Det er trist at vi i klubbens styre bare klarer å få ut fingeren med slike priser på aller siste dag. Det var likedan med Bjørn på Naboen, som fikk prisen på sin siste dag i Trondheim.

Stemningen var stor, og absolutt ikke trist - vel, kanskje litt vemodig, men generelt var den stor og lystelig. Gravøl skal ikke være for å markere det triste, men for å minnes det hyggelige når det triste allerede er en fait accompli. Filter er - sammen med Skjenkestova i Skorovass - det nærmeste jeg har kommet i Norge til det engelske konseptet med «a local». Øl-Norge hadde vært et hyggeligere og mindre fuktig sted dersom vi hadde hatt flere locals og færre festmaskiner.

Det var kommet inn et bud på Filter som gikk ut ved midnatt, så vi så for oss en budrunde på puben som den ultimate avslutningen på gravølet. Slik gikk det dog ikke. De hadde 3-5 interessenter utover de som hadde gitt bud, og de kommer til å få ordnet opp med budrunder og salg i kommende uke - som forøvrig er vaske-, rydde- og avviklingsuke på Filter. Flere av interessentene ønsker å drive stedet videre som ølpub med utvalg, og jeg håper det blir stedets skjebne.

Skål for Kafé Filter og for Beate og Roar!