four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 

Trondhjem Mikrobryggeris tiårsjubileum

På fredag var Trondhjem Mikrobryggeri 10 år, og de hadde bedt inn til selskap for alle de faste kundene. Jeg begynte å gå der allerede kort tid etter de startet, og har hatt dem som ett av ganske få stamsted siden. De to første timene denne kvelden var puben stengt for andre enn spesielt innbudte gjester. Prosedyren var grei, man fikk et glass, og når man leverte det inn tomt, så kunne man få et nytt - fyllt. Det ble likevel ikke noen vill drikke-så-mye-du-vil-fest, selv om stemningen raskt ble meget god og livlig.

Eksakt hva som er fødselsdagen til TMB er kanskje litt uklart, for jeg ser av ølnotatene mine at femårsjubileet ble feiret en gang mellom 17. og 24. januar 2004. I år feiret de det på 5. desember. Formodentlig er det flere datoer som er aktuelle, men det er byggeriet som sitter med bryggeloggen og vet når den første batchen ble brygget og satt på tapp.

Ølet de hadde brygget for anledningen het ganske enkelt «Jubileumsøl» og var TMBs inntog inn i ekstremølet verden. Selv om de har hatt et meget godt øye til øl med hard humling, så har de samtidig vært bevisst på ikke å skli sakte inn i hophead-heaven med litt mer humle for hver batch. Med jubileumsølet tok det det helt ut, og jeg vil ikke nøle med å kalle det en dobbel IPA. Det var mye bitterhumle, det var mye aromahumle, og jeg tror de hadde tørrhumlet det endel også. Det var i alle fall tre humletyper som var med, og jeg husker Chinook og Summit. Sistnevnte snakket eierne om i månedsvis etter at de var på studietur i USA og smakte den for første gang. Derfor var det ingen overraskelse at det var nettopp den som var brukt - selv om det er en vanskelig humle å få tak i.

Magni på Jubileumsfesten

Nå var det ikke bare jubileumsølet som var tilgjengelig denne kvelden, de serverte totalt fire øl, hvorav tre var av det normale sortementet. Dog serverte de ikke bitter eller stout, for de tar så lang tid å tappe at det var logistisk uaktuelt denne kvelden. Og du verden! Hvor fort går det ikke å tappe og servere øl når man ikke skal betale og tabulere regninger og fikle med kort og slikt.

Selve jubileumsølet var omtrent som en bitter på fargen, det var klart med høy bitterhet og mye humle, endel citrus, tørt, fyldig, kanskje noe krydderaktig, med et visst alkoholbitt selv om det «bare» holdt 6%, og med bare små antydninger til skum. Kolla mente det var noe såpesmak i det, men det får stå for hans regning. Det ble kanskje servert litt kaldt - vi målte det til 7°C - men ølet vokste på å varmes opp.

Når jeg ser av notatene mine fra fem år tilbake, ser jeg at jubileumsølet den gang ble beskrevet som en mellomting mellom bitteren og amber'en på TMB, men noe mørkere enn dem. Jeg skrev at dengang var det mer rødlig tone på ølet, med mye CO2, samt at vi syntes det da hadde noe snev av røyk i tillegg til bitterheten. Selv om det er endel forskjeller på farge og smak, er det ikke helt galt å si at de to ølene ligger i samme gate.

Til ølet ble det servert grisini på bordene, samt at det var gratis buffet med både varmretter, salat og ostetallerken. Dessverre var det mest blåmuggoster, mens jeg synes faste, gule oster er best, gjerne de som har vært modnet lenge og begynner å krystallisere seg.

Da klokken ble sju stoppet de gratisserveringen og slapp inn andre gjester, og jeg tror ungdommene som på denne tiden begynte så vidt å fylle byens utesteder under oppkjøringen til lørdagskvelden ble litt perplekse. De fant en pub breddfull av gamlinger i den beste stemning. Forundret kikket de rundt mens de mumlet «hva skjer egentlig her?»

Nå er det vel minst fem år til neste gang. Jaja, den som venter på noe godt ...