Balder Brygg Mikrobryggeri

For noen uker siden slaktet jeg en artikkel i Finansavisen der tema var at mange nye bryggerier var på trappene. De hadde identifisert 20 nye bryggeri-initiativer de siste to årene, men i praksis var det bare 6 plus/minus 2 av dem som var reelle når man begynte å grave litt i grunnlagsdataene.

Et av bryggeriene som jeg dengang kategoriserte under «mulig» var Balder Brygg, og jeg har nå fått mer info om det, delvis fra folkene som står bak, og jeg har forsøkt å pusle sammen brikkene for å få et bilde og inntrykk av hva dette bryggeriet kommer til å bli.

Firmaet ble registerert september 2011, så det er temmelig ferskt. De har skaffet seg lokaler i «Saften» i Hermansverk i Leikanger kommune, i et gammelt industribrygg der Drægni Konserves tidligere produserte saft og syltetøy, og som senere har vært brukt som brusfabrikk frem til Pepsi-tappingen ble avviklet i 1998. Det høres ut som å ha ypperlig bygningsteknisk infrastruktur for et bryggeri.

Aller først, de har ingenting med Arvid Ystad å gjøre, selv om han rundt 2004 fikk fikk brygget en batch med øl kryddersatt med typiske akevittkrydder hos Aass under navnelappen Balders Brygg. Ystad er vel også mer en akevittmann.

Hva er så strategien til Balder Brygg? De ønsker å brygge batcher på et 1000L-system i Leikanger for servering på utesteder i Bergen. Nei, jeg vet ikke sikkert hvilke, men sålangt jeg har klart å spore det, er det ingen av de vanlige vannhullene for de som oppsøker steder med breddeutvalg. Dessuten tror jeg det er riktigere å tenke restaurant enn pub her. Alt det praktiske høres ut til å være på plass. Det blir tapping på fat, slik at flasker og dertil hørende avgifter ikke er relevant. Dessuten er 4,7%-grensa ikke så relevant når det går til Horeca-markedet (Hotell, Restaurant, Café), slik at de ikke tvinges til å «brygge ned» øl som ellers ville gjort seg best i området rundt 5-7%.

Siden det ikke er mulig med kommunal bevilling for den driften de ser for seg, må de ha en statlig bevilling. Ølet skal tross alt serveres et helt annet sted enn det brygges - til alt overmål i et annet fylke. Det virker ikke som papirarbeidet med bevilling formelt har startet, men det skal visst være på vei. Med en statlig bevilling betyr det også at de kan tappe på flaske, men det virker ikke som det er noe bryggeriet ønsker å gape over i stort monn i første omgang.

Navnet «Balder Brygg» henspiller etter sigende dels på dette med tradisjonsbrygg, selv om Balder ikke er noen brygge- eller ølgud. Dog finnes Baldershage på Husabø like vest for Leikanger sentrum, og navnet henspiller delvis på det. Stedet Leikanger ligger tross alt bare en kilometer vest for Hermansverk, så det er i praksis samme sted. Navnet Baldershage kommer fra en historisk roman om Fritjof den Frøkne av Esaias Tegnér. Navnebruken ble professoralt avskrevet som litt for fri fantasi av den ruvende P. A. Munch - Edvards onkel og historieproffen som bestakk seg inn i Vatikanets arkiver med den rette typen skråtobakk til en tysk kardinal med hjemlengsel og tobakkssug. Men det finnes referanser til bruk av navnet Balder i området lenge før Tegnér dukket opp. Uansett, Balder har tilknytning lokalt, og det gir masse designmateriale å spinne på rundt bryggeriet, blant annet Baldersteinen, som magefølelsen min påstår vil dukke opp på logoen.

En tillitsvekkende sak med Balder Brygg er at bakmennene synes å ha ulike bakgrunner og egenskaper. Det er alltid bedre med en gruppe som dekker ulike kompetanseområder enn fire-fem dønn like ølnerder som skal starte å brygge. Et bryggeri er tross alt veldig mye mer enn bare brygging, og vi kan raskt nevne slikt som papirarbeid, bevillinger, logistikk, salg, design, budsjettering og regnskap. Samtidig er det ikke bare bryggeri de fokuserer på. Personene sitter med flere hatter i ulike sammenhenger, og ser ut til å sikte på synergieffekter mellom de rollene og kompetansene de tilsammen besitter. Én kan brygge, én har lokalene, én har utsalgene osv. Det er en svært fornuftig og relativt jordnær og billig tilnærming.

Bryggeeksperten i gruppa er Mark Brooks. Han holder til i Lærdal og har lenge drevet med hjemmebrygging. Etter hva jeg forstår skal ha han bryggeteknisk utdanning ifra USA. Han har også bygget seg sitt eget mikrobryggeri, som er det det samme som Balder skal brygge på.

Det vites ikke om det blir også lokal servering ved bryggeriet, men om jeg skal tippe, dukker det kanskje opp på Kafé Herman der. To av flere grunner til det er at utvalget de fører skulle tilsi at de tar inn Balder Brygg svært tidlig og at de holder til i nabobygget til bryggeriet.

Stilmessig kan vi vente oss noe innen amerikanske mikrobryggeritradisjon, men sannsynligvis også noe rundt tradisjonelle norske gårdsøl. Mark Brooks har vist sterk interesse for gamle norske bryggetradisjoner, og andre i gruppen bak bryggeriet er også interessert i det. Nå kan det være nok oppgave å bryne seg på å starte et mikrobryggeri, om man ikke skal introdusere relativt ukjente og utfordrende øltyper samtidig. Derfor vil vi nok i starten se «trygge» og kjente mikrobryggeristiler fra USA og andre steder. Dersom det går bra, vil vi kanskje etterhvert se ølmerker mer rotfestet i tradisjonsbrygging. Folkene bak dette bryggerier synes i hvert fall å ha bedre og tettere kobling mot gårdsbrygging enn hva vi har sett av gårdsøl fra to-tre av de mer kjente norske bryggeriene.

Dette virker som en seriøs aktør. Det som er veldig spennende her, er at det vel er første gang i Norge at man lager et mikrobryggeri som ligger ett sted, men primært skal forsyne et sett serveringssteder som ligger et helt annet sted. Det er en forretningsmodell som det blir interessant å følge med på. Det er også verd å følge med på om det blir en trend at man satser rett på Horeca-markedet, og dermed hopper helt bukk over alt styret med å skulle selge flasker på Polet - noe som kan være en ryggknekkende brattbakkeklatring for et nytt og ukjent bryggeri. Samtidig er butikkmarkedet på 4,7% allerede så tettpakket og såpass uinteressert i å ta inn spesialprodukter at det er vanskelig å få plassert inn varer utover et par lokale dagligvarebutikker.

Det virker som sagt lovende. Det gjenstår å se om Horeca-satsningen er rett vei å gå, spesielt ettersom dette ikke synes rettet mot de etablerte utvalgspubene. Kombinasjonen spesialøl-og-mat er en sikker vinner, men det virker kanskje som om ingen har har klart å få frem vinnerformatet ennå, for volumet har tilsynelatende ikke tatt av. Dessuten må bevillinger på plass før Balder kan brygge for salg. En ekstra utfordring er rent kvalitetsmessig å skulle mikrobrygge på fat for et sett serveringssteder som ligger 3-4 timers kjøretur unna. Utestedene må ha nok gjennomstrømning av ølet til at det ikke taper seg ved litt tregt salg. Dog er mye i boks om man er paranoid med renhold av tappelinjer.

Tidsmessig burde vi se dem på markedet utpå våren, og såvidt jeg forstår er bryggeriet allerede mer eller mindre klar til å testkjøres over nyttår. Siden de ligger i et fruktdyrkningområde kan det også tenkes at de vil ekspandere inn i siderproduksjon eller fruktviner eller øl smaksatt med frukt, men dette er bare meg som ekstrapolerer langt utover noen holdepunkter jeg måtte ha.