Om Potemkin-bryggerier

Vi har gjøkebryggerier, mikrobryggerier, økobryggerier, nomadebryggerier, gårdsbryggerier, nanobryggerier, pilotbryggerier, hjemmebryggerier, kontraktsbryggerier og så videre. La meg forsøke å foreslå enda en etikett: potemkinbryggerier.

Hva mener jeg med et potemkinbryggeri? Ordet henspeiler på potemkinlandsby. Det er en by av kulisser, opprinnelig en referanse til fyrst Potemkin som fikk bygget slike byer langs Dnepr i 1787 fordi tsarina Katarina II skulle få inntrykk av at de var kommet lengre med utbygningen av området. Byene var bare fasader som allikevel tok seg godt ut fra elven der tsarinaen seilte forbi.

(Ob-beer: Tsarina Katarina var en ihuga elsker av øl, tyskfødt som hun var. Enkelte kobler henne mot imperial porter, men det er andre mulige opphav til den betegnelsen også. Hun tok i det minste for seg av livets goder, deriblant det som kom i form av øl.)

Uttrykket refererer altså til kulisser uten funksjonell verdi utover sin propagandaverdi. Men uttrykket brukes også om uhensiktsmessige underskuddsforetak som drives utelukkende for å opprettholde et inntrykk av hvor bra og suksessfullt noe er. Og det er her vi begynner å nærme oss relevansen for bryggerier.

Et potemkinbryggeri – slik jeg foreslår ordet – er et bryggeri med utilstrekkelig kapasitet, uhensiktsmessig teknisk utstyr eller ineffektivt logistikk. Og her deler definisjonen seg i to: a) enten fungerer bryggeriet ypperlig som kulisse og demonstrasjonsobjekt for et ølmerke, og gir et misvisende inntrykk av hvordan hoveddelen av bryggeriets øl blir brygget; eller b) så gir det et uforholdsmessig rosenrødt bilde av ølbryggingen, uten rot i virkeligheten, for eksempel fordi man driver med underskudd, fordi det ikke tas ut lønn.

Pilsner Urquell har et slags potemkinbryggeri. De later i det minste ikke som om alt ølet brygges der, og de fokuserer på at det er et referansebryggeri som drives i gammel stil, for at den industrielle produksjonen kan sammenliknes og kvalitetssikres med noe. Det vil si, de kaller det «parallellbrygging», der de brygger litt på det gamle systemet med trefat, mens det meste brygges med mer moderne måter, og så sammenliknes de to resultatene.