Ålesund Ølfestival og jussen

«Du får ikke mer moro enn det du skaper selv,» tenkte de kanskje i Ålesund, og så ser de ut til å ha tolket alkoholloven og alkoholforskriften temmelig så kreativt, og dermed var det tut-og-kjør for all moroa denne festivalen gav.

Jeg tenker på Ålesund Ølfestival som gikk av stabelen for et par-tre uker siden. Det var en suksess – og det skulle da bare mangle, for de brøt nybrottsarbeid rundt skjenkebestemmelsene … eller var det kanskje bare alkohollovens lange arm som ikke rakk helt frem til Ålesund?

Fredag 25. august var det duket for andre dag av ølfestivalen. Man hadde tatt i bruk Korsatunnelen, for å få mer plass enn foregående år. En rekke kommersielle bryggerier stilte opp. Publikum kunne kjøpe billett, som inkluderte smakeglass og 5 bonger til 325,-. Så langt var det jo temmelig standard rutine på norske ølfestivaler. Men det var noe mer …

I tillegg til de kommersielle bryggeriene stod det hjemmebryggere og serverte sitt eget hjemmebrygg. Det bryter med en tese som er så fundamental i norsk alkoholpolitikk at man knappest husker hvor den er nedfelt: man mikser ikke kommersielt øl og hjemmebrygg på et skjenkested med bevilling.

Men har ikke hjemmebryggere lov til å dele sitt hjemmebrygg med andre i en festivalsetting? Det er vanlig at det gjøres utenfor en skjenkebevilling, når du ikke tar betalt for ølet. Men i Ålesund, forstår jeg det som at gjestene på festivalen bonget ut hjemmebrygg fra hjemmebryggerne, inne på området som var omfattet av en skjenkebevilling. Kan sånt være lovlig? Ryggmargen min sier klart og tydelig «nei», men hva sier egentlig regelverket? Har Ålesund Ølfestival funnet et smutthull i loven som gjør det mulig for festivaler, puber og andre bevillingshavere å servere hjemmebrygg?

Dermed er det på tide å belage seg på et langt og tørt blogginnlegg. Og la meg igjen opplyse at jeg ikke er jurist, så dette er mine amatørmessige tolkninger av lovene. La meg også ta forbehold om at jeg kan ha misoppfattet hva som skjedde i Ålesund. Jeg var der ikke selv, og har derfor ikke førstehåndskjennskap til saken.

Aller først, lovverket setter grenser for hva som kan skjenkes i alkohollovens § 4-1 annet ledd, som sier:

Her er § 4-2 tredje ledd irrelevant, for det dekker muligheten for en skjenkebevilling som er utvidet med tilvirkingstillatelse, dvs en brewpub, eller med importtillatelse. Slikt er ikke mulig å få for en kortvarig skjenkebevilling for en festival.

Med andre ord, skal du skjenke øl på festival med midlertidig bevilling, kan du bare gjøre det med øl som som kommer fra én av tre kilder:

1. fra en butikk med salgsbevilling,
2. fra et kommersielt bryggeri, eller
3. fra en grossist.

Det er ikke rom for å dytte inn hjemmebrygg mellom sprekkene noe sted i dette systemet. I den grad gjestene opplever at de betaler for noe og får hjemmebrygg igjen, så er det et problem her. Men noen tenker kanskje at dersom man ikke selger ølet, men gir det bort, så er det jo ikke salg. Og uten salg er det ikke skjenking etter lovens ordlyd, og dermed er problemet løst. Det er her ting virkelig blir interessant.

La oss først se på hvordan alkoholloven definerer «skjenking», i § 1-4 annet ledd:

Kommentarene i Håndboken fokuserer på at salgssteder (f.eks dagligvarebutikker) skjenker dersom de aksepterer at kjøperen drikker varene i lokalet eller like utenfor. Da kan butikken tas etter reglene for skjenking. Det ikke er så relevant for denne situasjonen. Men lovteksten kan også tolkes som å gi bevillingshaveren ansvaret for all drikking av alkohol i sitt lokale, også alkohol fra andre kilder enn ham selv, dersom han vet om at det skjer. Det er en tolkning som er relevant for ølfestivalen.

Det etablerer også en regel: selger du alkohol som drikkes på stedet, er det skjenking. Det regnes som salg selv om det skjer mot bonger, inngangsbillett eller medfølger i en slags opplevelsespakke. Jf 1.4.2 i Håndbok i Alkoholloven, som jeg siterer her:

Man kan selvfølgelig diskutere om inngangsbillett kun dekker andre ting enn alkoholen. Men for det første er det litt irrelevant når vi snakker om en ølfestival der hovedpoenget er å smake på øl. For det andre inkluderer inngangsbilletten fem bonger som kan byttes mot alkohol. Og for det tredje er det nok minimalt med spillerom for bevillingshaver til å definere dette selv, sålenge inngangsbilletten og betalingen for den er et trinn på veien til alkoholen.

Et sentralt spørsmål er altså om det er skjenking dersom det skjer helt uten betaling. Regelverket sier eksplisitt at selv om bevillingshaveren selger billig, under kostpris, eller til ren og skjær symbolsk pris, så er det skjenking. Det vil også være skjenking dersom det er gratis men skjer i markedsføringsøyemed. Men hva om det er null pris og ingen reklameeffekt – som for eksempel for en hjemmebrygger? Tja, da er det kanskje lov, men det legger igjen ut nye snubletråder.

En gang i tiden var det ikke uvanlig med medbragt på finere restauranter. Fordi utvalget av vin kunne være dårlig, tok du med en akseptabel flaske fra din egen vinkjeller. Så leverte du den i garderoben sammen med yttertøyet. Kelneren tok flaska og sørget for at den ble servert på ditt bord. Dette var en situasjon som gjaldt under verdenskrigene, i forbudstiden, og under krisen på 1930-tallet. Praksisen ebbet ut etter andre verdenskrig. Her må vi imidlertid skille mellom medbragt som tatt med til serveringsstedet og så servert av personalet der, og medbragt som tatt med inn på serveringsstedet, og som en selv styrer med.

Kanskje ble denne praksisen aldri helt forbudt. Kanskje forsvant den bare, men etterlot seg smutthullene i lovverket som under visse omstendigheter tillater en person å ta med egen drikke til et serveringssted. Idag vil de fleste serveringssteder slett ikke ønske noe slikt av økonomiske grunner. Dessuten vil kravene til forsvarlighet i skjenkebevillinger i praksis forby det fordi det er vanskelig å kontrollere og det kan gjøre det nesten umulig å ha oversikt over hvem som drikker hvor mye.

Ålesund Ølfestival har helt klart hatt god kontroll rundt overskjenking og slikt, og kanskje det teknisk sett er nok for å servere hjemmebrygg? La oss se på alkohollovens § 8-3, som er det som tillater hjemmebrygging:

Dette forbyr å oppbevare delvis eller ferdig gjæret sats, som er ment for brenning, mens unntak nr. 1 tillater hjemmebrygging og lignende. Håndboken i Alkoholloven sier om dette: Det forutsettes at den ferdige drikk er drikkbar i seg selv og at den kun er ment til eget bruk.» og «Skal drikken omsettes, kreves det alltid tilvirkningsbevilling.» Dette siste betyr at det er ulovlig for en hjemmebrygger å selge ølet sitt, selv om det måtte være til kostpris eller mindre, og selv om det er mot gjenytelser i stedet for penger.

Det er forsåvidt ikke ulovlig for en bevillingshaver å gi bort alkohol gratis, når det ikke er i en markedsføringssammenheng. Det er litt uklart om det er skjenking når det ikke betales for alkoholen. Jeg heller til at det er skjenking, utfra at det skjer i et lokale med skjenkebevilling, og da er all tolerert alkoholbruk skjenking, jf § 4-1. Kommentarene til § 4-7 toucher inn på dette og åpner til en viss grad for gratis alkohol.

Her er det en vurdering om en årlig ølfestival er innenfor begrepet «enkeltstående anledninger». Kanskje det er greit. Så med andre ord: dersom hjemmebryggerne gir bort sitt egenproduserte øl gratis så er det i seg selv ikke ulovlig. Og også bevillingshaver kan gi bort gratis alkohol, sålenge det er ved enkeltstående anledninger og det er ekstra fokus på at det ikke overskjenkes. Er det da noe problem? Jo, mange.

Det gjenstår et spørsmål om hva hjemmebryggere kan gjøre med ølet sitt. De kan bruke til «eget bruk», men hva menes egentlig med det uttrykket. Det dekker selvfølgelig det du drikker selv, men det dekker også at du serverer til din egen husholdnings medlemmer og til gjester. Det burde være ok å brygge til et bryllup. Men vi begynner å dra det litt lengre når det serveres i en festival-setting, men det er såvidt jeg vet greit. Dersom man gir bort gratis alkohol til personer som en bevillingshaver har solgt bonger eller inngangsbillett til, begynner det å bli ugreit.

Og da er vi inne på vederlag og betaling for hjemmebrygget. Her kompliseres saken ved at vi ikke lengre bare har én som skjenker og én som kjøper og drikker, men også en slags mellommann – bevillingshaveren – som er ølfestivalen. Det kan argumenteres for at hjemmebryggeren utøver sin rett til gratis å gi bort øl, men det er forferdelig vanskelig å se hvordan det kan sameksistere med den øvrige skjenkingen på stedet. Kjøperne – altså gjestene – betaler for ølet de drikker, men de betaler til festivalen, ikke til hjemmebryggeren. Er det greit å «selge» hjemmebrygg dersom betalingen stopper opp hos mellommannen?

Det er også andre problemstillinger her. For det første er det et stort spørsmål hvorvidt hjemmebryggerne kanskje har fått vederlag for ølet sitt. De får muligens mat og bevertning på festivalen? Kanskje får de gratisbilletter til ulike arrangementer. Den standen de får disponere ville trolig hatt en feit prislapp dersom et kommersielt bryggeri skulle leid den, og det kan tolkes som en motytelse. Slikt vil gjøre serveringen av hjemmebrygg til noe man har fått vederlag for, og dermed gjøre den ulovlig. Men la oss nå anta at hjemmebryggerne dukker opp med ølet sitt, serverer det og aldri mottar noen form for favorisering eller gjenytelser.

Festivalen har to motstridende fokus. Festivalen trenger en bevilling for å skjenke kommersielt øl til gjestene. På den andre siden kan hjemmebryggerne pr def ikke skjenke ølet sitt innenfor en bevilling. Da sitter vi igjen med en mulighet der hjemmebryggerne deler ølet de har brygget for eget bruk med andre helt gratis og uten vederlag. Går det bra? Det unngår endel av problemene over, men vi sitter igjen med noen problemstillinger. La oss se på serverings- og drikkeforbudet i alkohollovens § 8-9.

Grunnen til at ikke ølfestivalen bare kan erklære seg som ett stort, sluttet selskap, er at det ikke er tillatt i henhold til denne paragrafen. Det annonseres offentlig for festivalen, det er ikke knyttet noen sære, ekskluderende betingelser til hvem som kan delta (utover alder) og billetter kan kjøpes av hvem som helst på nettet. Det er kort og godt en offentlig tilstelning, og da kan ikke unntakene for sluttet selskap brukes.

Hjemmebryggernes servering må innlysende gå inn under skjenkebevillingen, for det ville være en umulighet at det skulle være mulig med privat servering parallelt med at en bevillingshaver skjenker ihht en bevilling. Det strider vel med nr. 1 og i hvert fall nr. 4 over.

Det hele blir som en «umulig» Escher-tegning: Bevillingshaver kan ikke skjenke hjemmebrygg, men en hjemmebrygger kan gi bort brygget sitt, bortsett fra at de ikke har lov til å servere det på en tilstelning, med mindre det finnes en bevilling, som det finnes, bortsett fra at en bevillingshaver kan ikke skjenke hjemmebrygg … og så går man i en runddans.

På mange måter kan vi si at de aller fleste elementene i dette opplegget er lovlig når man ser på dem isolert sett – jeg holdt på i si «med tunnelsyn». Men når man forsøker å pusle sammen det store bildet, så passer ikke alle brikkene sammen.

Festivalen kunne muligens hatt to ikke-overlappende områder, ett med skjenkebevilling og kommersielle bryggerier, og ett med hjemmebryggere som serverte gratis øl. Da måtte de også hatt vakter for å sikre at man ikke tok med alkohol fra det ene området til det andre. Det høres ut som masse prakk, ikke sant?

Enten har Ålesund Ølfestival funnet et smutthull i loven, eller så har de fått til noe som ikke er tillatt. Jeg heller til det siste. Men burde ikke kommunen ha stoppet dem, og sendt skjenkekontrollen på dem? Vel, her tar saken enda en interessant dreining. Ålesund Ølfestival er en del av Den Norske Matfestivalen i Ålesund. De har en rekke eiere, deriblant Ålesund kommune på en eierandel på 5,13% (pr 1. jan 2017). I tillegg er Matfestivalen et lokalt prestisjeprosjekt som alle bejubler. Det er sjelden lett å komme med innvendinger til et arrangement som «alle» synes er kjempepositivt. Den som hadde påpekt at dette var ulovlig, ville trolig raskt blitt ansett som en paragrafridende festbrems.

Begynner man å nøste opp regelbrudd her, så dukker ytterligere problemstillinger raskt opp. Er det betalt alkoholavgift for det hjemmebryggede ølet som tross alt er servert på et arrangement med skjenkebevilling? Tja, jeg har vanskelig for å se hvordan man skulle kunne regne ut alkoholavgiften i første omgang. Og hvem skulle betalt den alkoholavgiften når ølet ikke tilhører noe bryggeri med tilvirkingsbevilling? Her hjelper det ikke å gi bort ølet, for alkoholavgiften regnes ut fra alkoholinnhold, ikke utfra pris. Er tilvirkingen av den varen som selges godkjent av Mattilsynet eller tilsvarende? Kan det tenkes at noen av hjemmebryggerne gjør noe bryggeteknisk kreativt – at de for eksempel bruker noen artige urter eller har noe «re-purposed» utstyr i materialer som ikke holder matvare-standard? Har hjemmebryggerne internkontrollsystem for sin brygging? Har ølfestivalen internkontrollsystem som dekker hjemmebryggernes skjenking?

Og sett meg ikke igang med å analysere forbudet mot alkoholreklame i lys av Ålesund Ølfestivals bruk av øl-bilder og positiv informasjon på egne websider og ikke minst på Facebook. All den tid de selger alkohol på dette arrangementet, og de er bevillingshaver, så kan de ikke påberope seg noen journalistisk rett til å informere befolkningen eller andre unnamanøvre fra reklameforbudet.

Men kanskje Ålesund kommune har gitt dispensjon? For det første er det begrenset hva de kan dispensere for. For det andre har jeg fått innsyn i både skjenkebevillingssøknaden og skjenkebevillingen. De sier ingenting om hjemmebrygg, men er helt standard dokumenter for en vanlig, kortvarig, tidsbegrenset skjenkebevilling.

Dersom dette mot formodning er lov, ser jeg ikke hva som hindrer en tilfeldig pub eller festival fra å invitere vilkårlig hjemmebrygger til å dele ut ølet sitt til hvem som helst – så lenge man har kontroll på overskjenking. Man kan til og med ta betalt for det og formodentlig slippe unna alkoholavgiften, sålenge ingen betaler hjemmebryggeren. Kan hjemmebryggere gå sammen om økonomisk dugnad for favorittpuben sin? Det ville kunne blitt livlig. Men vi skjønner jo alle at dette neppe kan være lov.

… og vi skjønner jo alle hva som trolig har skjedd. Ålesund er et relativt lite sted der mange-kjenner-mange. Det er en prestisjefestival som alle er velvillig innstilt til. Så er det formodentlig noen kreative, sunnmørske propeller som ser muligheter og løsningsrom fremfor paragrafer og forbud, og vips, så skjer det bare. «Alle» har en heidundrande festival og er enige om at det var topp, og «ingen» ser behovet for å grave i papirarbeidet og kanskje skape ubehageligheter.

Det er et også godt eksempel på hvorfor jeg ikke vil ha overtredelsesgebyrer ned på kommunenivå. Noen steder synes det ikke som man er i stand til å skille snørr og barter i regelverket, uten å skule til hvem og hva … dvs til hvem som egentlig burde ha fått lov til selv om det ikke strengt tatt ikke er åpning for det.

En ting er hvor streng alkohollovgivningen er. Jeg mener den er for streng. En annen, men likeså viktig ting er at regelverket praktiseres likt over hele landet. Det er viktig for å unngå at de mest useriøse aktørene får det største konkurransefortrinnet. I dag har øl-Norge en slags omertà: dersom ingen sladrer, så går det «bra». Det er en situasjon som kan virke behagelig for mange, som over tid kommer til å forpeste miljøet innenfra.

(Bevillingshaveren til denne ølfestivalen er i forkant av artikkelen blitt kontaktet for avklaringer og kommentarer, men har ikke svart.)