Spørsmålet om boks eller flaske?

Boks eller flaske? – Strengt tatt er det «bare» emballasje og innpakking, men det er allikevel et spørsmål som kan gi opphetede diskusjoner.

Miljømessig regnes idag boks for best, til tross for at det var omvendt for få år siden, da man brukte gjenbrukbare panteflasker. Nå er boks miljøvennligst fordi emballasjen er lettere og ikke trengs å returneres til rett bryggeri. Skjønt, egentlig er det miljøvennlige alternativet å velge et lokalt øl fra tapp og på growler – og dermed unngå emballasjeproblematikken. Det er litt som å spørre om Hummer eller Mini-Morris er det mest miljøvennlige å kjøre med til og fra jobb, når rett svar egentlig er å ta bussen … men vi kan la dén diskusjonen ligge.

Det er et paradoks at gjenbruk og lokalt og kortreist er alt sammen er blitt trendy og fasjonabelt i hipstertidene. Men likevel er gjenbruksflasker på vei ut – det vil si gjenbruk av gjenstanden i motsetning til gjenvinning, som er gjenbruk av materialene i gjenstanden. Og det skjer for noe av det mest ikonisk hipster-aktige som finnes: øl. Det er fint at man vil ha lokal mat og drikke, men av og til undres jeg på om det ikke er et gap mellom ølets image og virkeligheten. Det er fint at varene er lokale, men miljømessig hadde det vært bedre om de var kortreist. Vi må huske at «kortreist» betyr kort reisestrekning, ikke kort avstand mellom startpunkt og sluttpunkt – for ølet kan underveis har vært innom et sentrallager på den andre siden av landet.

Kvalitetsmessig pleide boks for veldig lenge siden å gi metallsmak. Det er mange som sverger på at de kjenner den ennå, men det er dessto flere som sverger på at den er borte. Bokser er idag kledt med et tynt lag med plastbelegg på innsiden, og skal under normale forhold ikke gi den metallsmaken som ellers helt klart ville vært der. Til gjengjeld går litt av innholdet av BPA i plastlaget går over i ølet. Japan har i par tiår eksperimentert med lav-BPA i mat- og drikkevareindustrien, så la meg tippe at sannsynligheten er størst for å plukke opp metallsmak på japansk øl for hjemmemarkedet.

Hvis ikke jeg tar feil er vel boks hakket tettere enn flaske. Det er stoffer som kan snike seg mellom flaske og kronkorken, gjennom foringen i korken. Jeg mener å huske at det var Kjetil Jikiun som fortalte at han hadde en bedre ølsamling på et rom der det ble lagt ut møllkuler. Møllkulelukten satte seg i absolutt alt ølet, med unntak av noen belgiske flasker som hadde god gammeldags kork av korkeik. Westvleteren med møllkulearoma er ikke bra. Jeg antar at boks ville motstått det …

Men det er andre forskjeller på flaske og boks enn BPA og transportkostnader. Man kan krangle om skvulping (en smal flaskehals minimaliserer dette), solskading (boksen eliminerer det), oksidering (som strengt tatt kan elimineres på begge emballasjeformer, men meningene er visst delte), kontroll ved åpning av et overkarbonert øl (nokså lett å styre for en flaske med kronkapsel, umulig med boks) osv.

Men det er ett felt der boks taper: på restaurantbordet. Det er ikke så mye at ølet er dårlig eller noe slikt. Det er bare at man ikke bruker boks på et finere serveringssted. Det har med image å gjøre. Det er nesten som om du går på en bedre restaurant og kelneren kommer til bordet, klipper opp plastposen med Fjordlandmiddag og heller ut på tallerkenen din. OK, ikke helt. Men i restaurantserveringens ritualrike verden er det kort og godt ikke det samme å dra opp en metallboks som å åpne en flaske. Det er heller ikke det samme å helle fra en boks og fra en flaske, og det ser ikke like godt ut på bordet heller. Det er akseptabelt å servere bokser på fly på første klasse på grunn av vekt og volum, men på restaurant … ?

Er dette reelle eller emosjonelle argumenter? De er kanskje emosjonelle, men i noen deler av markedet er vektlegging av emosjonelle argumenter høyst reell.

Egentlig ville man vel helst hatt noe mer statusmessig enn kronkapsel, men den kampen ble vel tapt for temmelig lenge siden. Kanskje blir boks tilstrekkelig akseptert til at det kan serveres ved et vilkårlig finere restaurantbord, men jeg tipper det tar noen tiår.

De store bryggeriene har alltid forstått dette. Ringnes laget sin Ringnes Swing, en pilsner på flaske som buktet seg. Det så riktig kult ut, og tanken var vel å fokusere på serveringsmarkedet. Lysholmer Spesialøl kom på blank flaske, enda et trick for å få ølflaska til så se bra ut på restaurantbordet. E. C. Dahls pimpet emballasje på Lysholmeren temmelig brutalt og slukte en god porsjon av restaurantmarkedet. Om vi ser på mineralvann, så kommer det de viktigste variantene også på flaske, ikke bare i plast og på boks. Selv Coca Cola og Solo kommer på flaske … trolig mest for restaurantmarkedet.

Spørsmålet er nå hvor stor innvirkning dette vil få for de bryggeriene som går over til kun tapping på boks. Vil de miste signifikante andeler i restaurant og det finere serveringsmarkedet, eller betyr dette omtrent null og niks. Da har jeg sett bort fra det trendy segmentet der det virker som et poeng å skulle skille seg ut ved å gjøre alt utradisjonelt og enda litt mer spesielt enn alle andre – for jeg tror det er et kortlivet marked.

Strengt tatt kunne man jo ha åpnet og helt boksen på bakrommet og servert ølet på glass. Slik gjøres det med «huset vin», som ofte kan være en eller annen billigvin på papp. Øl fra tappeanlegg kommer jo problemfritt ferdig opphelt til bordet. Jeg tviler, for jeg tror kundene vil forvente at flaska eller tilsvarende kommer på bordet, med mindre det kommer fra en «flerbrukerpakning», og da vil de ønske at det gir seg utslag på prisen. Restaurantene kan enkelt omgå hele problemet ved å velge øl på flasker i stedet for øl på boks.

Noen vil hevde at pappvin har et lignende image-problem med status, uten at det har hindret denne innpakningen fra å bli en stor suksess. Det er sant, men jeg tror det har en annen forklaring. Pappvinens seier er i først og fremst i heimen, ikke på restauranter. Den gjør at forbrukeren kan ta ett eller to glass, mens flasker og bokser må drikkes opp når de først er åpnet. Derfor er pappvin det praktiske for måteholdsdrikkerne. Noe tilsvarende er ikke relevant for øl, og bokser har heller ikke den samme mekanismen der forbrukeren kan tappe det som trengs og lagre resten unna.

Ølbokser har mange fordeler, men du skal være litt ølnerd og fokusere på solskading, visuell kontroll over helling av bunnfall og slikt for å sette pris på det. For de fleste andre er glassflasker litt mer classy, og boks er litt mer harry.

Kan det snus? Trolig, men ikke i en fei. Det kan ramme de som har tatt spranget fullt og helt ut i bokstappingen i stedet for flasker. Man har lenge slitt med å definere hva «håndverksbrygging» egentlig er. Den beste fasiten er kanskje at det er et emosjonelt begrep med litt vage, nokså personavhengige og temmelig bevegelige avgrensninger. Bokstapping er ikke akkurat noe boost for et håndverksimage.

På den andre siden, hvor stor andel av produksjonen fra de store småbryggeriene ender egentlig opp på et finere restaurantbord? Sannsynligvis en temmelig liten andel. Så kanskje de ikke trenger å fokusere på det markedet.