Fasit til quiz uke 36/2017

Her kommer fasiten til quizen fra fredag. Jeg tar gjerne tilbakemeldinger på om den er for lett eller forvanskelig.

Ølhistorie. Helt fra 1913 og frem til slutten av 1990-tallet var det i Norge en begrensning på hvor sterkt ølet kunne være.

1. (★) Hva var denne øvre grensen for ølet lovlige styrke?

   Grensen for det sterkeste ølet var på 7%. Da det ble innført i 1913 ble grensene angitt i vektprosent, ikke volumprosent, og da ble grensene slik: klasse I ble inntil 2¼ %abw, klasse II var 2¼-3¾ %abw, mens klasse III var 3¾-5½ %abw. Overgangen til grensene i %abv var en ren omregning, ikke en endering.

2. (★★) Hvilket år falt denne grensa, og hvorfor?

Grensa falt i 1998. På denne tiden var det en god del problemstillinger rundt hvorvidt øl og vin ble forskjellsbehandlet. Regelverket måtte være tilpasset EU-reglene. Konklusjonen var at det var ok med en polordning som behandlet alle likt og med en polgrense på 4,7%, men at et forbud mot øl over 7% ville være forskjellsbehandling dersom man tillot vin over 7%. Derfor ble grensa fjernet av Bondevik-regjeringen. Det var kanskje ikke så mye med et ønske om kraftigere sterkøl, men heller et strategisk trekk for å sikre Vinmonopolet.

3. (★★★) Da den øvre grensa for styrke på øl falt, kom et norsk bryggeri med et betydelig sterkere øl, men det ble nektet tatt inn på Polet. Hva het ølet og hvorfor ville ikke Polet ta det inn?

Ringnes lanserte raskt Ringnes Loaded på 10,2% på boks. Det ble for heftig for Vinmonopolet, som nektet å ta den inn. En av de bedre veddeløpshestene på denne tiden het Heavy Loaded, uten at jeg vet om det var et tilsiktet ordspill. Ringnes endret navn på ølet til Eagle, og det ble akseptert av Vinmonopolet – som sannsynligvis også innså at de kom til å grave sin egen grav i EFTA-domstolen om de var altfor sære på hva de aksepterte av produktnavn.

Øltyper. Under andre verdenskrig ble ølene brygget ned i styrke, og de sterkeste ølene forsvant fra markedet.

4. (★) Hvilket var det første sterkølet som kom tilbake i salg?

Det første sterkølet – i klasse 3 – som kom tilbake var bokkølet, selv om det ikke var veldig mye sterkere enn 4,7%. Strengt tatt var dette det eneste faste ølet i denne klassen. Det kom i salg 24. november 1947, men salget ble avsluttet 31. desember samme år, og det tok litt tid før bokkølet kom tilbake igjen.

5. (★★) Hvilket år kom juleølet tilbake i salg?

Juleølet kom ikke tilbake før i 1956. Da hadde man i flere år solgt mørk eksportøl. Det var en velkjent hemmelighet at det var brygget over samme lest som det gamle juleølet. Navngivningen som eksportøl var mest gjort for å få lov til å brygge det. Ved å sikte på eksport av ølet kunne man nemlig argumentere for at det skaffet landet valutainntekter. Det ble etterhvert så-som-så med eksportvolumet, men ølet ble værende til et par år etter at juleølet var gjeninnført.

6. (★★★) Hvilket av førkrigstidens sterkøl kom egentlig aldri tilbake i salg – i hvert fall ikke under sitt opprinnelige navn.

Før andre verdenskrig hadde man et sesongøl på våren, med et lyst «vårøl» eller «påskeøl». Dette kom egentlig aldri skikkelig tilbake, selv om enkelte bryggerier forsøkte seg. Imidlertid ble et omtrent likt øl brygget som lys eksportøl, og opprinnelig etter samme oppskrift. Dette ølet ble en fast sterkøltype, som på 1990-tallet ble byttet ut mot gulløl.

Bryggeteknikk. Diacetyl er en smøraktig smak som vi av og til kan kjenne i ølet, og som forøvrig er typeriktig i enkelte øltyper.

7. (★) Hvilken smaksgiver under brygging er det normalt som gir opphav til diacetyl?

   Diacetyl kommer fra gjæren og er et mellomtrinn i gjæringsprosessen. Det lekker ut av gjærcellen, men absorberes senere og konverteres til alkohol.

8. (★★) Hva er det vanligste måtene å eliminere eller redusere diacetyl i et øl under bryggeprosessen?

Det mest vanlig er å la ølet få et kortere opphold på rundt 20°C. Da vil enzymer i gjæren spise opp det meste av diacetyl'en relativt fort. Det finnes også enzymer man kan tilsette for å eliminere denne smaken uten gjær. Videre vil valget av gjær kunne påvirke mengden av diacetyl.

9. (★★★) I hvilken sammenheng utgjør diacetyl en helserisiko?

Diacetyl brukes som «smørkrydder» i endel matvarer, blant annet for popkorn. Stoffet har i store nok konsentrasjoner en sterkt skadelig effekt på lungene. Konsentrasjonen under produksjon av popcorn kan være så høy at at det har gitt navn til en egen: sykdom «popcorn lung» og regnes som yrkesskade for de som jobber i popcorn-industrien. Denne har fått det mer vitenskapelige navnet «bronchiolitis obliterans», som egentlig er en treffende beskrivelse, for de som klarer å dekode latinen. Sykdommen er irreversibel og dødelig. Én amerikaner inhalerte alltid smøraromaen fra sin daglig dose mikrobølgeovn-poppet popcorn. Han døde av det etter forbausende få år.

Bryggerier. E. C. Dahls er et gammelt bryggeri som for et par-tre år siden ble restrukturert, ble gjort mer selvstendig, og delvis fikk nye eiere.

10. (★) Hvilket amerikansk bryggeri er blitt medeier i E. C. Dahls bryggeri.

Brooklyn Brewery i New York

11. (★★) Hva heter grunnleggeren av dette amerikanske bryggeriet?

Den mest kjente gründeren bak bryggeriet var Steve Hindy, som startet det sammen med Tom Potter.

12. (★★★) Hvilken yrkesmessig bakgrunn har denne personen, og hva var årsaken til at vedkommende begynte å brygge øl?

Hindy var journalist og var lenge stasjonert i Midt-Østen. I likhet med andre i samme situasjon begynte han å hjemmebrygge for eget forbruk, visstnok noe han lærte fra diplomater som var stasjonert i et tørrlagt Saudi-Arabia. Potter var en nabo som jobbet i bank som ble overtalt til å bli med på prosjektet.