Kategori for meningsinnlegg

Her er gratis forretningsidé til noen som liker å kjøre bil, har teft for godt øl, har en gründer i magen, liker utvalgspuber og spennende mikrobryggerier og ikke minst har et godt kontaktnett: en «øl-ekspress» som kjører i ring rundt Sør-Norge. Idéen er delvis inspirert av Petit-bilen til Petit-agentur.

Problemet som trengs å løses er følgende: Utvalgpuber ønsker seg øl fra gode, men små norske bryggerier, men ølene kommer i små opplag og bryggeriene er usedvanlig

Nummer 5/2011 av Plot dumpet ned i postkassen idag, og forsidesaken var «Ølkrigen». Det er en 30 siders artikkel (inkl. bilder) om hardheten i krigen i norsk øl- og utelivsbransje. Jeg skal ikke gi noen spoilere, men artikkelens to vinkler er på den ene siden Nøgne Ø og Kjetil Jikiun og deres kamp for å overleve i et beinhardt marked der de store i praksis rår som de vil. På den andre siden er det en brutal avsløring av hva slags utslag denne maktkampen gir og hvordan den lar de

På grunn av gårsdagens nyhet er det vanskelig å unngå at reklame blir et gjennomgangstema på denne bloggen nå i desember. Jeg ville heller skrevet om juleøltradisjoner, men jeg styrer ikke kalenderen for politiske utspill.

I Norge har vi altså - enn så lenge - et reklameforbud mot alkohol. Men vi har samtidig masse alkoholreklame. Du har ganske sikkert sett den. Den er helt lovlig, og den formidles av Vinmonopolet.

Nå er det sikkert noen som vil si at Polet ikke reklam

Har egentlig bensin og øl noe felles? Javisst. I hvert fall blant størstedelen av befolkningen. Det er varer der produsentene har lykkes med å skape et inntrykk av at en hvilken som helst variant er ombyttbar med en hvilken som helst annen.

Om du tanker på Esso, Statoil eller Shell - så tenker du nok at bensin er bensin. Rett nok er ikke 95 oktan det samme som 98 oktan, og blyfri er forskjellig fra blybensin, for ikke å snakke om diesel. Men innenfor hver varegruppe er det da in

Når tilgangen på noe går ned, så går går verdien i det å få tak i det opp. Bare det at noe er vanskelig tilgjengelig kan trigge hamstringsgenene og får det til å rykke i må-få-tak-i-før-det-er-for-sent-nervene.

Dette gjelder også alkohol, og har forkvaklet mange nordmenns forhold til øl og annen alkoholisk drikke. Joda, det hjelper at det også er dyrt - men begge deler, dyrt og med begrenset tilgjengelighet drar i samme retning, for høye priser har også en begrensend

Det brygger opp til nytt slag om tidspunktene for skjenkestopp (her, her og her). Idag må kranene stenges senest klokken 03:00, men kommuner har mulighet til å skjerpe det ytterligere inn. Nå ønsker Regjeringen å endre siste mulige skjenkestopp til 02:00. Dette forslaget kom opp for et par år siden, men ble dengang utsatt i påvente av en rapport fra Sirus (Statens institutt for rusmiddelforskning). Den har nå kommet og Regjeringen har ønsket å stramme inn. Dessverre har jeg ikke f

Sukk, hvor får de tak i dem? Jeg sitter her med et par øl navngitt etter klassiske engelsk øltyper, i de senere år spredd til nesten hele verden gjennom den amerikanske mikrobryggerirevolusjonen. Nesten - for det har ikke nådd helt frem til norske industribryggmestre. Jeg trenger ikke å nevne hvilket industribryggeri. Ingen nevnt, ingen glemt.

Jeg åpner ølet og heller en pale ale. Hodet mitt kretser rundt det eksistensielle spørsmålet, er det en engelsk pale ale eller en ame

Våren er på vei, og med den kommer de sikre vårtegnene som returnerende trekkfugler og frykt for bryggerinedleggelser. Nok en gang er det Dahls det fokuseres på.

Tradisjonelt synes det som om bryggerier nedlegges i løpet av våren og forsommeren, og helst rundt månedsskiftet mai-juni. En lyn-fra-klar-himmel-nedleggelse i starten av juni gjør det nærmest umulig for andre å hastestarte et nytt bryggeri som kan ri på kombinasjonen av utepilssesongen og den forutsigbare lok

Med julen godt på avstand er det på tide å fundere på nagende tanke som årvisst vender tilbake. Hvorfor er industrijuleøl tilsynelatende så vanskelig å brygge? Hvert år opplever vi rushet av juleøl fra industribryggeriene, og hvert år er kvaliteten varierende for å si det litt mildt. Rett nok er det mye godt juleøl som brygges, men det er sannelig også mye rart, endel ubalansert og tidvis noe direkte defekt juleøl. Hvorfor? Strengt tatt vet jeg ikke, men jeg lar ikke dét for

Trondheim har fått et nytt pol, eller rettere sagt, det gamle polet i Munkegata har flyttet til nye lokaler i Søndre gate, og har dermed fått ny innredning - med flunkede nye skråstilte hyller. De nye hyllene er endog enda mer skråstilte enn de gamle som jeg har skrevet om tidligere. Nå er ølflaskene nesten helt liggende.

Hvilke øl har de så plassert i disse hyllene? Er det i det minste øl uten bunnfall? Nei. Det er flere weissbier og noen håndverksbrygg fra Nøgne Ø, Midt

Jeg alluderte til at kanskje Ringnes hadde tipset Helsedirektoratet om utesteder med litt vel forseggjorte ølmenyer, der det blant annet kunne være bilder og beskrivelser. Dette var urettferdig overfor Ringnes, for akkurat i denne saken er nok Ringnes ikke bølle eller angiver, for det som synes å ha skjedd er det motsatte. Basert på dokumenter jeg fikk innsyn i fra Helsedirektoratet så synes det følgende å ha skjedd: Ringnes har laget en brosjyre med beskrivelse og bilder av øl

Jeg fruster når jeg er ute og kjøper ost, og jeg håper ikke vi kommer dit i ølverdenen. Men la meg ta ostene først. Problemet ligger i grensesnittet mellom navngivning og typeangivelse. Det er en trend innen blant annet osteverdenen at ostenes type skal opphavsstedsbeskyttes, liksom viner. Ønsker et ysteri å lage en gouda eller en emmentaler? Tja, det sitter kanskje noen i Gouda eller Emmental og har synspunkter på akkurat dét.

For enhver produsent er varemerket viktig. Intet

Her er ti forslag til angrepsvinkler som Helsedirektoratet og vennene deres kan spinne videre på for å tyne øl og ølkultur enda litt mer. Og ja, det er skrevet i en god porsjon ironi - som sikkert går hus forbi. Pålegg om logoglass kun for «riktig» øl. Logoene på glasset er tross alt reklame, men slikt er tillatt på serveringsutstyr. Dog er det diskutabelt om et Nøgne Ø-glass er serveringsutstyr for et Haandbryggeri-øl eller omvendt - og dermed burde det gå under reklamefo

Hvorfor har vi ikke svenske og engelske øl i butikkhyllene i Norge? Fra andre land er mangt et øl representert i polhyllene, men vi vet jo at sterkølet ble kommersielt kastrert da politikerne hestehandlet klasse III-ølet inn på Polet for å beholde polordningen.

En og annen pilsner fra Mellomeuropa kan man nok finne i butikkhyllene i dagligvarebutikkene, men det som virkelig glimrer med sitt fravær er engelsk og svensk øl.

Det engelske ølet er relativt svakt, og ligger

Sukk, her sitter jeg i Trondheim, mens Mat- og Ølfestivalen starter i Oslo. Da er det liten trøst at godværet for en gang skyld er nord for Dovre. ... og selv dét kommer visst til å endre seg de neste timene. Lykkelige er de som i tid og sted befinner seg slik at de i motsetning til meg faktisk kan besøke festivalen.

Men det er til gjengjeld en god anledning for å tankespinne litt rundt konseptet ølfestivaler. Her er en liten inndeling i varianter: Norsk oktoberfestival. Va

Da jeg dykket i regelverket for skatteklasser, slo det meg at det skjedde en subtil endring i januar 2004. Den kan ha innvirkning for øl - dog mest teoretisk.

For å skatte rusbrus høyere enn andre alkoholholdige drikker omgjorde man det som tidligere var skatteklassen for alkoholholdig drikke over 22% abv til en klasse som dekket alle brennevinsbaserte produkter over 0,7%. Med andre ord, tidligere ville rusbrus skattlegges som øl, men nå skattlegges det etter de samme takster so

Av alle hatobjekter er ølavgiftene blant de aller mest populære. De får skylda for at øl er så dyrt, men jeg er slett ikke så sikker på at den skylden er helt rett plassert.

Riktignok har vi høye alkoholavgifter i Norge, men ikke så høye at de alene forårsaker at en halvliter koster opp mot 80 kroner. For 2010 er det bare 9,02 pr halvliter som går som alkoholavgift til Staten. Emballasjeavgift er ikke relevant her om det er øl fra et tappeanlegg. Regner man med MVA på al

Her er en idé for pubverter som vil ha ha utvalg og kvalitet blant norske mikrobryggeriøl.

Ta med en varebil og dra på tur til bryggeriene. Kjøp 2-3 kasser av hvert øl. Det er sålangt jeg kan forstå lovlig (IANAL), det er enkelt, det er billig, det er morsomt (for sjåføren), det er informativt, og det bygger relasjoner mellom pub og bryggeriene. Som pubvert får du med deg de gode historiene som pubgjestene liker å høre.

Dessuten har de alltid noe på lager som er 'ne

Bryggeriforeningen - eller Bryggeri- og mineralvareforeningen som de for tiden heter - har gjenoppstått eller flere års skinndød zombietilværelse.

I utgangspunktet syntes deres mål og mening å være å organisere en kartellvirksomhet som hadde fått konkurransetilsyn og EØS-domstoler til å gå i fistel. De delte inn landet mellom bryggeriene - og disse spilte sammen, slik at hvert bryggeri hadde et nærmest monopol - eller i hvert fall begrenset konkurranse - i sitt område. D

At BrewDogs reklameframstøt ofte går over alle støvelskafter visste vi, men at de i tillegg går over lik ... om enn smågnagerlik ... det var nytt. De har laget et brygg på 55% ABV, lettere utenfor BJCP-grensene for den angitt typen Belgian Blond Ale, der flaskene er kledt inn i utstoppede ekorn og andre små søte pelsdyr. At dyrene ikke døde hverken av eller for spriten, men allerede hadde forlatt denne verden da de ble utpekt til å bli flaskeskjulere, gjør det egentlig ikke bedre

Begrepet single malt er knyttet til whisky, og spesielt til skotsk whisky. Men se opp, det er på vei inn i øl-verdenen også, bare at det ikke betyr det samme som for whisky.

Uformelt og litt feilaktig brukes single malt om whisky fra ett destilleri, altså der alt innholdet er brent i samme anlegg. Mer korrekt kunne man kalt det single destillery pure malt. En single malt kan være blandet fra ulike distilleringer, men den må ikke være blandet med grain whisky (omtales da som en

En av fordelene ved å ha hage, er at man kan dyrke sin egen humle. Da vi flyttet til Sverresborg, plantet jeg ganske raskt noen humler jeg fikk fra svigers. Jeg tror de er samlet inn fra ulike steder i Trøndelag - og muligens én som var medrasket fra Tyskland.

Uansett, første året var de pislete, andre året kom det såvidt noen kongler på dem. Men i år ser det ut til å bli masse kongler. Dette må brukes i et brygg: grønn, utørket humle av ukjent type. Jeg vet ikke om det b

Har du noen gang hatt lyst til å smake ugandisk ajon, malwa, tonto, kongolesisk rukutu eller nigeriansk dolo?

Det er teknisk sett ikke så vanskelig, det er bare å dra dit og komme seg utenfor turistallfarvei. Men for oss litt attgløymer med over snittet beskrankninger på eventyrlysten, finnes det et litt tamt men likevel hyggelig alterntiv: Kiva.

Kiva er et system for mikrolån. De samarbeider med en rekke feltpartnere som presenterer personer med en forretningsidé og et b

Det er stadig folk som går på en pub og bestiller «en øl», mens de aldri ville gått på en bedre restaurant og bestilt «en mat»; på en kino og bedt om billett til «en film»; eller til et reisebyrå og ønsket «en tur».

En delårsak er nok at fra slutten av 60-tallet og frem til for ganske få år siden, var øl i Norge synonymt med pilsner - den fremherskende øltypen. Det hjelper jo ikke at restauranten har den ene eller den andre pilsneren, om ulikheten mest er på eti