four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 
  tirsdag 15. mars 2011

Nedleggelsesvår … Dahls igjen?

Våren er på vei, og med den kommer de sikre vårtegnene som returnerende trekkfugler og frykt for bryggerinedleggelser. Nok en gang er det Dahls det fokuseres på.

Tradisjonelt synes det som om bryggerier nedlegges i løpet av våren og forsommeren, og helst rundt månedsskiftet mai-juni. En lyn-fra-klar-himmel-nedleggelse i starten av juni gjør det nærmest umulig for andre å hastestarte et nytt bryggeri som kan ri på kombinasjonen av utepilssesongen og den forutsigbare lokalpatriotismen som nedleggelsen fremprovoserer. Dermed kan eierne av det nedlagte bryggeriet drukne lokalmiljøet med et billig og fjernbrygget alternativ til erstatning for det lokale ølet som legges ned, og de får et forsprang på andre bryggeriers produkter.

E. C. Dahls bryggeri ligger ypperlig plassert i en gammel industribydel der byfornyelsen spiser seg nærmere for hvert år. Saken som har brakt temaet frem er forsåvidt ikke større enn at produksjonslinja for mineralvann på halvliters plast-panteflaske skal legges ned. Det skaper ikke de store overskriftene, for det meste kan like godt produseres på Gjelleråsen. Unntaket er ingefærølet, som nærmest er nasjonalleskedrikk i Trøndelag, men det er ikke øl, og vi kan se mer på denne drikken en annen gang.

Hva vil skje om Ringnes legger ned Dahls? Vil trønderne drikke Mack, Aass eller Hansa i stedet? Kanskje litt, men det blir neppe noe intens merkelojalitet over tid, i beste fall vil de drikke det en stund fordi det er ikke-Ringnes-produkter. Hvor mange vil fortsette å drikke Ringnes-produkter? Ikke de som har sterke meninger om saken - men de fleste gir sannsynligvis blaffen i hvor ølet er produsert og hva som står på etiketten, bare det er billig, smaker norsk pilsner, og det serveres på en fin uteplass.

Men vent! Det er noen kompliserende faktorer. Reitan-familien har gått tungt inn i Grans bryggeri, og de har til og med merkevarebygget opp Lade Gaards Brygghus - komplett med gammelmodige etikettelementer og flasker som skal minne om murere. Gjennom Rema har dette ølet fått en flying start, og skal vi tro etikettene så synes det å ligge litt mer omtanke bak enn for den vanlige lyse, norske industripilsen. Jeg ser for meg at minuttet etter en eventuell nedleggelse av E. C. Dahls bryggeri kommer Reitan til å annonsere at de vil bygge opp Lade Gaards Brygghus som et ekte bryggeri, lokalisert i Trondheim, og at inntil videre blir ølet deres å kjøpe brygget hos Grans som idag. De burde ha mulighet for å få det ut i tilstrekkelige kvanta på markedet for sommersesongen, og er derfor en reell trussel mot en glatt overgang fra Dahls til Ringnes.

Men det er også en annen kolonialmajor i Trondheim - Lykke. Han sitter på Bunnprissystemet og er en fargerik person på så mange måter. Han skal tidligere ha sagt at om Dahls legger ned, vil han starte opp et bryggeri. Han har pengene til det, men han har ikke samme troverdig massefart i startfasen som Rema-Reitan. Derfor kan neppe et Lykke-øl komme tungt inn på ølmarkedet i sommersesongen dersom nedleggingen skjer i begynnelsen av juni.

Trondhjem Mikrobryggeri er ingen reell utfordrer, for selv om de besitter bryggekompetanse, så har de få ølslag som appellerer til de store øldrikkende masser. Dessuten har de en begrenset produksjonskapasitet, ingen tappelinje, og muligens ikke lisens for å selge utenfor egen pub. Heller ingen av de andre mikrobryggeriene i Trøndelag har noe som likner på produksjonskapasitet eller logistikk som kan fylle hullet etter et eventuelt nedlagt Dahls bryggeri. De vil sikkert få en boost på egne salgstall, men vil i beste fall spise promiller av markedet.

Så er det enda et scenario: Dahls kan følge etter modellen for Arendals bryggeri, der Ringnes solgte seg ut til fordel for de ansatte og andre lokale interesser. Hverken Lykke eller Rema kan ri på en patriotismebølge om de forsøker å starte opp et bryggeri i konkurranse med et lokalt frikjøpt Dahls bryggeri. Et slik frikjøp eller hjemkjøp kan derfor sikre Ringnes at Dahls forblir en liten og delvis styrbar trussel, og det blokkerer andre fra å forsøke å fylle et vakum etter et nedlagt lokalt øl. Men dette scenarioet er lite relevant av en annen grunn. Det er tross alt tomta til Dahls som er verdifull, og enhver løsning som ikke realiserer tomta på boligmarkedet vil ikke gi fullt utbytte. Altså vil et hjemkjøp av Dahls bryggeri måtte omfatte en flytting av bryggeridriften.

Apropos Arendals bryggeri, siste nytt i lokalpressen derifra er at de sier opp 53 av ca 100 ansatte etter at Ringnes flytter produksjonen for Rogaland bort fra Arendals og «hjem» til Gjelleråsen. Det er ikke alltid like lett å være for tett knyttet til en som er så mye større enn en selv.

Det er noen år siden det sist var bråk om Dahls og nedleggelse. Jeg tror lokale personer er tilstrekkelig observante til at det piskes opp patriotisme i alle kanaler dersom en nedleggelse faktisk truer. Vi ser konturene av at dette starter å skje nå. Ordføreren har gått ut i media og sagt at det er uaktuelt å omregulere tomta, samtidig som nedleggelsen av den ene mineralvannlinja har fått mye oppmerksomhet. Ordførerens løfter er ikke nødvendigvis en skarp trussel for en eiendomseier som er villig til å la tomta ligge brakk i påvente av at politikerne endrer mening eller velgerne endrer bystyret.

Om vi skal tenke i worst-case scenarier, så kan den nedlagte mineralvannlinja være en prøvesten, og at en beslutning om nedleggelse eller fortsatt drift av Dahls tas i løpet av våren. Uansett kommer en eventuell bryggerinedleggelse til å høres sterkt og klart i alle lokale medier.