Hatobjekt numero uno

Av alle hatobjekter er ølavgiftene blant de aller mest populære. De får skylda for at øl er så dyrt, men jeg er slett ikke så sikker på at den skylden er helt rett plassert.

Riktignok har vi høye alkoholavgifter i Norge, men ikke så høye at de alene forårsaker at en halvliter koster opp mot 80 kroner. For 2010 er det bare 9,02 pr halvliter som går som alkoholavgift til Staten. Emballasjeavgift er ikke relevant her om det er øl fra et tappeanlegg. Regner man med MVA på alkoholavgiften, så går det opp til 11,27 pr halvliter, og det er mulig man burde inkludere skjenkeavgift. Likevel er det vel i størrelsesorden 12-16 kroner som går til stat og kommune pga særavgifter for alkohol. Det er godt innenfor prisvariasjonene fra utested til utested, og ikke den fremste prisdriveren.

Virkeligheten ligger vel nærmere opp til at nordmenn villig aksepterer enhver påstand om at skatter og avgifter er høye. Og i skyggen av denne avledende halvsannheten er det gode vekstvilkår for avanser. En slags pervertert kjerne av sannhet er det også i det, for avansen beregnes ofte prosentvis etter varens innpris. Det er en fremgangsmåte jeg ikke helt kan akseptere - selv om jeg ofte er nødt til å tolerere den.

For å illustrere det overtydelig: om to flasker øl kommer inn på en pub, den ene koster 20,-, den andre 30,- og puben regner 2,5x i avanse, så koster kapselflipping og helling av den ene 50,- mens tilsvarende servitøraktivitet koster 75,- for den andre. Hva slags inntjeningsmodell er det? Den er ikke koblet til arbeidsinnsats. Om noe, så er den koblet til idéen om at dersom du er villig til å bruke en 500-lapp på byen, så reserverer puben seg en viss prosentandel av det. Jeg synes det er nærliggende å sammenlikne slikt med skattlegging.

En liten presisering - jeg sier ikke egentlig at norske alkoholavgifter er lave. De er høye i forhold til utenlandske alkoholavgifter og utenlandsk prisnivå, men de er ikke veldig høye i forhold til et norsk prisnivå, og de utgjør en relativt liten del av norske ølpriser.

Men det er heller ikke bare utestedene som har king size-avanser. En kamerat av meg rapporterte at han fant norske poløl av den virkelige høyende-typen til 32 kroner på Brugsen i Danmark. Selv om vi korrigerer for at danske kroner er mer verd enn norske, så er det rundt halv pris eller mindre sett med norske øyne. For noen år siden fant jeg selv norske øl på Systembolaget til rundt halv pris av hva de kostet på Polet. Det er meg uforstålig at disse prisforskjellene skulle kunne bunne i skatter og avgifter. Sannheten ligger vel nærmere at det er alle mellomleddene som skor seg godt, og det som tillater dem å holde på er oppfatningen om at alkohol er høyt skattlagt i Norge.

Kanskje blir dette det norske avgifts- og importsystemets bane. At ved å ha så mange hindre på hjemmebane, kan bryggerene og alle distribusjonsleddene la kundene på hjemmebane subsidiere lav prising på utemarkedet, og dermed gi urettferdig konkurranse? Det eneste sikre er at det norske systemet for alkoholprising lever på lånt tid, men jeg er sannelig ikke sikker på at det er Statens grådighet som er den eneste - eller største - spikeren i likkista.