four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 

Ti nye taktikker

Her er ti forslag til angrepsvinkler som Helsedirektoratet og vennene deres kan spinne videre på for å tyne øl og ølkultur enda litt mer. Og ja, det er skrevet i en god porsjon ironi - som sikkert går hus forbi.

  1. Pålegg om logoglass kun for «riktig» øl. Logoene på glasset er tross alt reklame, men slikt er tillatt på serveringsutstyr. Dog er det diskutabelt om et Nøgne Ø-glass er serveringsutstyr for et Haandbryggeri-øl eller omvendt - og dermed burde det gå under reklameforbudet dersom logoglass brukes til feil øl. I praksis ville det skape så mye styr for pubene, at man kanskje fikk logoglass helt bort.
  2. Reguleringer av merking av tappetårn. Noen av dem er jo mer reklameskilt som tilfeldigvis også kan tappe øl. Her er det ypperlige muligheter for å fastsette logoelementenes prominens i cm², høyde over disk og i luminens i påslått i forhold til avslått tilstand. Pedantiske paragrafryttere og misantropiske millimetermålere vil storkose seg.
  3. Fjerning av utservering langs fortau. Her passerer folk forbi, og det kan tolkes som reklame at de ser en skummende og duggfrisk pilsner stå på et bord. Som et kompromis kan man tenke seg at kunder som sitter på utserveringen kan ha ølene sine stående i et hyllesystem innenfor inngangen - eller i det minste ute av syne. Mat og alkoholfri drikke er ok å ha med seg ut. Regelen burde kunne gjelde opptil 30-40 meter fra generelt trafikkert ferdselsåre for fotgjengere, sykkelister mm, med mindre det er visuelt skjermet av for eksempel et gjerde. Man burde også kunne tenke tilsvarende for pubstøy som kan virke forlokkende og dermed ha en reklameeffekt.
  4. Fjerning av synlige, ubenyttede logoglass fra publokalet. En logo er reklame, men altså tillatt på serveringsutstyr. Når det ikke skjer noen servering eller drikking fra glasset er det følgelig en reklame som ikke skal være synlig. Slike logoglass burde oppbevares under disk og tas frem etter behov. Logoglass på bord i publokalet bør fjernes umiddelbart når de blir tomme. Glass uten logo bør det fremdeles være tillatt å ha stående fremme.
  5. Fjerning av synlige flasker. Rett nok har kundene i en pub krav på å kunne orientere seg i utvalget, så det trengs en viss produktinformasjon, men dette kan ordnes med en meny i nøytral font og uten logoelementer, og ikke ved at man ser flaskene og fristes av designet. Eventuelle kjøleskap bak disk må blendes av eller plasseres slik at det ikke er innsyn fra pubkundene.
  6. Forbud mot reklame på flaskekapsler. Mer eller mindre berusede personer på vei til fest forsøpler omgivelsene med slike kapsler - og utover det miljømessige er det også en reklamevinkling på dette når kapslene går fra å være et akseptabelt bryggerimerke på flaskene til å bli blikkfang langs gater og stier. Ved å kreve nøytrale - eller i det minste ensfargede - flaskekapsler, hindrer man denne snikreklamen.
  7. Fjerning av ikke-ølreklame av gammel dato når det av nyere og mer uvitende generasjoner blir tolket som ølreklame. Her snakker vi om i hvert fall reklame for «landsøl», som teknisk sett er et lettøl og derfor ikke omfattet av reklameforbudet, men som av uvitende, yngre personer i dag kan bli misoppfattet som et vanlig øl, slik at reklamen for det fremstå som forherligende av også bruk av vanlig øl. Også vørterøl står nok i faresonen, men i mindre grad, siden det fremdeles er et levende produkt som mange vet er alkoholfritt.
  8. Filtrering av RateBeer, BeerAdvocate og flere andre websites med ølreviews tilsynelatende rettet mot verden utenfor Norge. I den grad det gis produktinformasjon om ølene, og ikke minst gjengir ølenes offisielle produktinformasjon slik det står på etikettene, så bryter det med reklamelovgivningen når det tilgjengeliggjøres for og leses fra Norge. Desto mer så siden mange av ølene bare er å få kjøpt i Norge, og derfor kan påstås å ha liten eller ingen interesse utenlands. Da tenker jeg ikke bare på brewpubs, men også endel av de aller minste bryggeriene, som ikke har noen eksport av sine øl. Jeg hører Kina har mye artig teknologi for å stoppe internettrafikk «på grensen».
  9. Pålegg om helsemerking. Det kunne komme pålegg om store merkelapper i sort og hvitt på alle flasker, der det står slikt som 'Alkohol dreper', à la sigarettpakker. Industribryggeriene ville helt sikkert være med på ethvert tiltak som er konkurransevridende til deres fordel - for utenlandske småbryggerier måtte da enten lage spesialetiketter for Norge, eller noen måtte klistre dem på for hånd. Kanskje burde kravet være at helseinformasjon på etikettene var like prominent og omfattende som bryggeriets produktinformasjon.
  10. Alkoholfri soner på alle puber. For å hjelpe de som ønsker å gå på pub uten å drikke, burde være pålegg om at alle puber over en viss størrelse har en seksjon (kanskje 25% av lokalet) som er designert som alkoholfri sone. Kanskje man kunne kreve plassering av bardisk så det ikke sjenerer de som oppholder seg i alkoholfri sonene. For de største pubene burde det også bli krav om å etablere en egen alkoholfri bardisk.

Og hvis du tror at det ikke allerede finnes personer med våte drømmer om disse og lignende tiltak, så er du naiv. Vennligst ikke beskyld meg for å gi dem idéer - de har dem nok allerede. Men å se dem samlet her i en liste kan kanskje bevisstgjøre leserne for at det fremdeles er mangt og mye som kan rives ned og gjøres vanskelig.

Og tror du regelverket for ølreklame er uforanderlig og beskytter oss mot slike ting som nevnt over, så tenk da over hvordan ølbrikettene forsvant fra norske puber. De ble ulovlige fordi de ble tolket som reklame og ikke som nødvendig serveringsutstyr. Poenget er egentlig ikke hva loven sier, men hva alle forskrifter og retningslinjer og utfyllende tolkningsveilederne sier, og de er langt mer tøyelige og foranderlige saker enn en kortfattet lovtekst.

Flere av tiltakene er klart konkurransevridende i forhold til importøl, så våre lokale industribryggerier vil sikkert ikke være udelt negative til at de innføres.

Helsemyndighetene strammer inn alt de kan og så fort de kan - og alt som er nevnt over kan bli realitet de neste 10-15 årene. Men vi vil i så fall se det én ting om gangen.