four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 
  torsdag 17. november 2011

Slaget om skjenkestopp

Det brygger opp til nytt slag om tidspunktene for skjenkestopp (her, her og her). Idag må kranene stenges senest klokken 03:00, men kommuner har mulighet til å skjerpe det ytterligere inn. Nå ønsker Regjeringen å endre siste mulige skjenkestopp til 02:00. Dette forslaget kom opp for et par år siden, men ble dengang utsatt i påvente av en rapport fra Sirus (Statens institutt for rusmiddelforskning). Den har nå kommet og Regjeringen har ønsket å stramme inn. Dessverre har jeg ikke funnet rapporten på sidene til Sirus, om det er noen andre som vet hvor den er, så si ifra.

For min egen del føles det hele ganske irrelevant. Jeg kan knapt huske sist jeg var på byen etter siste bussen hjem rundt midnatt, og vanligvis er det god plass på de siste ordinære bussene ut av byen, mens bussene til byen er overfylt. Forøvrig har Trondheim allerede skjenkestopp klokken 02:00. Om de andre kan sitte igjen to eller tre timer etter meg føles stort sett som et akademisk spørsmål. Ei heller er det vel håndverksbrygget øl som det fortæres mest av i timene etter midnatt. Tvert imot, det er vel det tidspunktet da utestedene kappes om å skjenke «standardpilsneren» raskest og i størst mulig volum.

På den annen side er jeg litt usikker på hva man egentlig kan forvente å oppnå med å skjerpe dette inn, og jeg skulle gjerne ha lest denne rapporten - og innvendingene som er rettet mot den. Jeg har egentlig ingenting i mot at de seneste natteravnene tvinges til å ankomme en time tidligere fordi de må slutte en time tidligere. Men det betyr vel i praksis bare at man parallellpumper enda flere personer ut av festmaskinene klokken 02:00 enn man til nå har gjort klokken 03:00, og jeg har litt vanskelig for å se hva det skulle forbedre. I praksis betyr det vel at man drikker litt mer på vorspielet for å justere for en time mindre på byen, eller man forskyver hele festmønsteret én time tidligere - eller det kan øke volumet av nachpiel. Rent egoistisk er det for min del helt greit at de verste ranglefantene først drar til byen når jeg drar hjem.

Noen som tok dette med tidlig skjenkestopp veldig langt ut var Australia (google etter «six o'clock swill»), som hadde skjenkestopp klokken 18:00 i store deler av 1900-tallet. Det gjorde at man stresset til puben rett fra jobb, og fylte innpå med så mye man kunne før klokken ble seks. Det er generelt ingen god ide å stresse pubgjester så de begynner å hamstre alkohol i magesekken. Om australiere har ord på seg for å være ekstremt utagerende på fest, så ligger det kanskje lang og hard nasjonal trening i skjenketimen fra 17:00 til 18:00 bak.

Det virker nesten som om de nasjonene som har ord på seg for å feste hardest og mest utagerende også har hatt det strengeste rammene for servering på puber. Det blir et høna-og-egget-spørsmål om de har strenge rammer fordi de tenderer til å feste hardt, eller om de fester hardt fordi de har strenge rammer som stresser dem og får dem til å frotse i godsakene mens de fremdeles er tilgjengelige.

Jeg tror egentlig ikke løsningen på problemene ligger i å finne et optimal klokkeslett. Fest-drikkemønsteret har sementert seg med utagerende festing, der prisnivået på servert drikke tvinger festingen delvis over i et system med vorspiel og nachspiel. Jeg mistenker at mye av problemene ikke er direkte knyttet til utestedene i seg selv, men til vor- og nachspiel og til lemmenvandringene til og fra bysentrene. Det må da være bedre at det festes i noenlunde kontrollerbare former på utestedene, enn at festingen trekker inn i det private rom og blir mindre oversiktlig? Men med den prisdifferansen som er mellom alkohol i butikk og over bardisk så tror jeg det er umulig å eliminere vor- og nachspiel-systemet

Samtidig synes det som festingens geografi er endt opp som en høy tetthet av utesteder i sentrum, med knappest noen aktivitet rundt. Dette har vært en bevisst strategi fra myndighetene, som har ønsket skjenke-ringer og å få pubstøy bort fra boligområder for forsteder. Uansett hvor høyverdig disse motivasjonene har vært, så har det ikke akkurat hjulpet lokalpuben å overleve. I stedet har man fått et rush inn til festmaskinene i sentrum, der folk i mindre grad blir mixet sammen på tvers av alder og bakgrunn. «Fordelen» for driverne, er at de sentraliserte festmaskinene kan skaleres opp og bli de reneste pengemaskinene. Og prospektene til høy omsetning er vel som fluepapir på useriøse aktører.

Jeg har ingen gode løsninger skjenkestoppsaken, for det er mindre et spørsmål om å blinke ut et klokkeslett enn det er et spørsmål om å endre en ukultur som har vokst frem over flere tiår. Kanskje er handlingsrommet vårt idag begrenset fordi valgene reelt sett ble gjort allerede på 80- og 90-tallet? Det tar lang tid å snu vaner, og jeg har liten tro på at å flikke på implementasjonsdetaljer vil endre noe fundamentalt i det systemet av fest-pub-symbiose vi har idag.

Men jeg lover å komme tilbake til problemstillingene i ulike vinklinger!