four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 
  fredag 18. november 2011

Bryggebrygg?

I sommer mekket jeg på brygga, eller rettere sagt jeg reparerte på en gammel flytebrygge bygget på gamle tømmerstokker fra tømmerfløtingens tid. Denslags har vel lite med øl å gjøre? Tja, si ikke det. For en ølnerd som meg går det vanligvis an å finne en ølvinkling på det meste. La oss se ...

For det første er bryggas konstruksjon slik at den har mange halvmorkne tommerstokker. En del planter har slått seg ned på dem. Av dem jeg umiddelbart gjenkjente var or, mjødurt og masse pors. Det er jo nesten tilstrekkelig til å smakssette et øl, så kanskje jeg til neste år må laget et eget bryggebrygg. Hva annet kunne jeg hatt i - kanskje gammelt tauverk, for eksempel tjæret hamptau.

Hamp vokser nok ikke på denne brygga, men det er likevel en slags lokal vare, for dette er bare noen hundre meter fra Tangen gård på Hisøy ved Arendal, der det i gamle dager var en stor reperbane - dvs en industribedrift der man lager tauverk. I sin natur er det en lang og smal bygning - like lang som de tauene man skulle lage. Tangen gård er ypperlig plassert for det, der den ligger på det som opprinnelig var en diger sandbanke i Nidelva. Dertil kommer et par digre sandbanker i elva som har blitt bygget opp til flate åker-holmer. Jeg mistenker at det for et par hundre år siden må ha vært Sørlandets største hamp-plantasje. Det er et tresifret antall mål med flat, sandrik, solrik jord bare noen decimetre over det grunnvannspeilet som ferskvannet i elva skaper, og det må ha gitt gode forhold for å dyrke hamp, med kort vei til lokalene for videreforedling til tauverk.

For det var hamp man brukte til å lage tauverk av, og Arendal var Norges største sjøfartsby på 1700-tallet. Om jeg ikke husker feil så reiste selveste Gerhard Schønning rundt i Trøndelag på omtrent samme tid og argumenterte for dyrking av hamp - på Statens reiseregning. Men de røkte dog ikke avlingen. Hampen er forresten en nær slektning av humla, men det er neppe ny kunnskrap for de fleste.

Hamp-øl er forresten litt in, men da som smakstilsetting uten psykodeliske effekter utover alkoholen. Og jeg er altfor ærlig til å gjøre noe som er ulovlig. «Patetisk lovlydig» ble jeg kalt her forleden, så hampøl blir det nok ikke fra min side.

Og en annen øl-vinkling der jeg sitter og mekker på brygga: Det er litt av hvert av tomgods som flyter inn fra elva. Mest er det Tuborg i normal, lite og lime-versjon, dernest Grans og Ringnes. Mest overraskende er det at jeg ikke finner noe tomgods fra det lokale Arendals Bryggeri. Jeg tror kort og godt at bryggeriet - både i Ringnes-tiden og etterpå har posisjonert dette ølet som en liten ekstraavgift for de som vil markere lokalpatriotisme. Vi snakker her om et markedssegment med en snittalder som stadig øker og som trolig har bikket både 40 og kanskje 50 år. Med alderen er de kanskje blitt mer modne og ansvarsbevisste, samt at flatfyllas fortryllelse natulig fortar seg litt med årene. Jeg tror de som idag drikker Arendals på flaske er ansvarlige og modne og tar med tomgodset hjem og panter det. Mens de som idag slenger tomgodset over bord er Tuborg-folk, og gjerne Tuborg-boks-folk. Det er egentlig litt vemodig, for jeg har tjent mange hundre kroner på å padle rundt i kano på Nidelva og samle tomflasker fra Arendals Bryggeri.

Men én slags fordel har boksene. De flyter, selv i uåpnet tilstand. Øl inneholder alkohol som er lettere enn vann, selv om stor sødme på ølet vil gjøre boksene tyngre. Dessuten er det litt headspace, og aluminiumen veier nesten ingenting. Så mens fulle flasker går til bunns på grunn av glassets tyngde, så flyter fulle bokser - i hvert fall om ølet er sterkt nok. Det kunne vært mat for et lite miniforskningsprosjekt: Hvilke boksøl flyter og hva er de viktigste parametrene og hvordan varierer de mellom bryggeri og mellom ulike land. Og sannelig fant jeg ikke en flytende, uåpnet boks med Arboga 7,2% sterkøl.

Hvis nå bare de som mister fulle bokser med øl i elva kunne hatt litt bedre smak, så skulle jeg reparert litt oftere på brygga.