Det står en-og-førti øl
 

Om uønskede smaker i ølet

Av og til blir ølet skjemmet av usmaker, og noen smaker er usmaker i noen sammenhenger men ønskede i andre. Her er det innlegg om det som er usmaker, i hvert fall i forhold til noen øl-stiler.

Smakstips #14 - Smørsyre

Kjært barn har mange navn, og av og til har noen ikke fullt så kjære barn også mange navn. En av de mer ekle og ubehagelige aromaene er det som litt fint og diskret kalles butyric acid på engelsk og smørsyre på norsk. Spør du folk om hvordan de oppfatter den, får du svar som spriker, ikke minst fordi den lukter så ille at mange føler behov for å omskrive opplevelsen i litt forskjønnende vendinger.

Ordet smørsyre på norsk er analogt til engelsk butyric acid, siden orde... [Les resten: 014 ButyricAcid]

John Palmer om diacetyl

Denne helgen er hjemmebryggerhelgen i Trondheim. Det er mange spennende talere der, men la meg fokusere på en: John Palmer som skal snakke om diacetylredusjon i øl. «Høh» tenkte jeg da jeg først hørte temaet. «Er ikke det bare et par dager på 20°C, og bare nødvendig for undergjæret øl?» Og så sjekket jeg litt og fant ut at dette faktisk var et digert og spennende tema.

Aller først, i mitt hode var diacetyl noe som gjæren produserer under gjæring, buffrer i ... [Les resten: PalmerOmDiacetyl]

Når ølet smaker av såpe

Da jeg for noen år siden tinte og varmet en pakke med frossen morsmelk og forsøkte å gi til minstemann på elleve måneder, tok han én slurk, spyttet ut tåteflaska, snudde hodet demonstrativt bort og satt inn smokken med en bestemt mine. Først da Magni kom hjem fikk jeg forklaringen: det luktet såpe, og kommer av ensymet lipdase som konverterer lipider – eller fettstoffer – i melka til såpe. Ammende har varierende mengder lipase i melka, og konverteringen fortsetter tilsynelaten... [Les resten: Saapesmak]

Når ølet smaker av svovel

Akk, jeg har nettopp helt ut to flasker øl – minus de få munnfullene jeg klarte å svelge. Nei, jeg skal ikke fortelle hvilket bryggeri, det får holde å si at det er ett av de mange nye og små som har vokst frem de siste par-tre årene.

Først åpnet jeg et øl som etter sin annonserte type burde hatt banan og nellik, men som egentlig bare hadde et altoverdøvende DMS-aktig svovelpreg. Ikke helt klassisk DMS, skjønt konsentrasjonsforskjeller kan få den til å lukte kvalitat... [Les resten: Svovelpreken]

Smakstips #9 – jernaroma

Noen ganger har øl en metallisk aroma. Det drar sjelden i positiv retning, selv om det i små konsentrasjoner kan gi ølet litt mer kompleksitet. Her skal vi mer spesifikt på jernsmak.

Jernsmak kommer tidvis fra utstyret. Stål kan lekke metallisk smak, og her bør vi skille mellom stål og rustfritt stål. Man skulle tro at rustfritt stål er helt fritt for å avgi jernsmak, men meningene er delte. John Palmer mener det ikke vil avgir metallisk smak, men andre synes ikke å være... [Les resten: 009 Jern]

Smakstips #2 – Syrlighet

Vi regner med fem smaker – bitter og søt kjenner de fleste øldrikkere, mens syrlig er den tredje viktigste smaken for øl, og en smak man ofte tenker på som endimensjonal på en skala fra fraværende til vellagret Lambic. Men det er den ikke.

Syrlighet er mer enn bare pH i et øl. Først og fremst er det ulike typer syre, dernest kan syrligheten balanseres av andre smaker, først og fremst bitterhet og sødme. Til slutt er det forbausende mange som ikke skiller mellom syrlig og b... [Les resten: 002 Syrlighet]

Usmak i øl: Acetaldehyd

Hva er vel bedre en en liflig og frist duft av grønne epler ... et annet sted enn i ølet ditt? Likevel er grønne epler - eller acetaldehyd - en aroma som tidvis finnes i øl. Hadde det vært sider kunne man forstått det, men grønne epler, og hvorfra kommer denne aromaen?

Igjen må vi til gjæringsprosessen. Det er en lang og kompleks prosess, som knappest var skikkelig forstått før for et par tiår siden. Ja, mange av de litt mørkere krokene av den har fremdeles hvite flekker ... [Les resten: Acetaldehyd]

Usmak: Dimetylsulfid

Dimetylsulfid - eller DMS blant venner - er en (u)smak på øl som gir en smakskomponent av kokt mais. I utgangspunktet er dette en svovelbasert smak - et svovelatom med to CH3-grupper på seg. Det enkleste er ofte det beste, eller det verste om man ikke liker kokt mais i ølet sitt.

Den har en svært lav persepsjonsterskel, i området 10-150 ppb. Men merk at persepsjonsterskelen synes å være veldig individuell, samt at det er en smak som i lave konsentrasjoner ofte drukner i andre ... [Les resten: DMS]

Usmak i øl: Diacetyl

Dagens usmak er diacetyl, bak hvilket kjemiske navn skjuler seg en en liflig duft av smør. Eliminering av diacetyl er en av moderende bryggings større suksesser. Og kanskje nettopp derfor er diacetyl gjennomgående mislikt og uglesett, selv i øltyper der den er typerett og der den i eldre dager var temmelig vanlig.

Det er forresten ikke så mye at diacetyl dufter som smør, som at smør inneholder diacetyl og noen andre stoffer, og det er disse komponentene vi forbinder med smør. ... [Les resten: Diacetyl]

Jeg vil ha solskadd øl

Vel, egentlig vil jeg jo ikke det, men jeg har lyst til å smake hvordan det smaker i forhold til et uskadd øl. Med en solrik trøndersk vår er det til og med mulig å gjennomføre dette.

Hvorfor vil noen ødelegge godt øl? spør sikkert noen. Vel, jeg tror jeg gjenkjenner solskade, men jeg vet jo ikke sikkert, i hvert fall ikke hvor fort «fort» er. Og jeg tror det kommer fort, men jeg vet heller ikke dét sikkert. Jeg vil gjerne vite, ikke bare tro eller repetere det jeg har h... [Les resten: Solskade]

Utskrift fra bloggen «Det står en-og-førti øl…»
URL:
Kontakt: Anders Christensen <anders@beerblog.no>