Svenske og engelske øl

Hvorfor har vi ikke svenske og engelske øl i butikkhyllene i Norge? Fra andre land er mangt et øl representert i polhyllene, men vi vet jo at sterkølet ble kommersielt kastrert da politikerne hestehandlet klasse III-ølet inn på Polet for å beholde polordningen.

En og annen pilsner fra Mellomeuropa kan man nok finne i butikkhyllene i dagligvarebutikkene, men det som virkelig glimrer med sitt fravær er engelsk og svensk øl.

Det engelske ølet er relativt svakt, og ligger gjennomgående i norsk klasse D. I min naive verden skulle det vel bare være å laste opp en kontainer, importere det via et firma med lisens, legge på norske skatter, og vips, har man et digert utvalg i butikkene. Men det skjer i praksis ikke utover noen få spesialbutikker for øl - og denslags er historisk henvist til gamle avholdskommuner og andre bortgjemte steder.

Enda mer sært er det med det svenske folkölet, som holder 3,5% og dermed går fint innenfor norsk klasse C med 7,63 i «skatterabatt» pr liter i forhold til klasse D. Internasjonale merker brygger til og med egne varianter for det svenske markedet, og det hadde ikke kostet mye å dytte på en norsk etikettvariant og solgt det til Norge også.

Sannheten synes å være at avholdsbevegelsen sjokkerende nok ikke ønsker det - i hvert fall ikke om du skraper dypt nok under fernissen. De har bidratt til å sette opp strukturer som gjør at nordmenn får sitt øl på 4,7% - og om vi med ørlite grann arbeid klarer å få tak i øl som er sterkere, så er det desto vanskeligere å få tak i øl som er ørlite grann svakere. Og nei, Munkholm og lettøl er ikke øl - ikke skikkelig øl.

Hva er det så som hindrer import av svakere øl til Norge? I teorien er det ingenting, men ...

• Det engelske ølet på 3,8-4,2% skattlegges likt med norsk øl på 4,7% i alkoholavgift. Dermed mistes en mulig skattefordel på 4-7 kroner pr liter, som man kunne tatt ut dersom det var en virkelig progressiv beskatning av ølet.
• Siden det engelske ølet kommer på flasker som ikke er med i den norske panteordningen - og det er heller ikke er praktisk å sende flaskene tilbake til England for gjenbruk. Derfor kommer grunnavgift på engangsemballasje på 1,02 i tillegg sammenliknet med norske gjenbruksflasker. Rett nok skal man betale miljøavgift på 4,97 for drikkevareemballasje både for norske og engelske flasker. Men systemet er gradert, slik at man får fritak for den andelen av flasker som kommer tilbake gjennom pantesystemet - og er returandelen over 95%, så slipper man å betale denne avgiften - og det klarer man. Det betyr at det engelske ølet får 5,99 ekstra i avgift pr flaske i forhold til norske ølflasker.
• Men det svenske folkölet har da en skatterabatt? Javisst. Siden det stiller i klasse C, betaler man 7.63 mindre pr liter i alkoholavgift. Men det spises raskt opp av 2x5,99=11,98 (halvlitersflasker) i miljøavgifter siden heller ikke de svenske flaskene er pantbare i Norge. Tenker man mindre flasker, blir regnestykket enda verre, og større flasker finnes i praksis ikke på markedet.

Nå er det ikke bare avholdsfolk som støtter opp under dette systemet. Det er vel ingen overdrivelse at de norske industribryggeriene er temmelig bekvemme med situasjonen. Ikke bare skjermer det dem fra utenlandsk konkurranse, men det virker muligens også konkurransevridende innenlands.

Man må nesten ha en slags respekt for byråkratene og lobbyistene som har klart å legge hodene sine i dyp bløt for å komme opp med et system som er så til de grader urettferdig, samtidig som man overfor EU og EØS kan argumentere med at reglene er like for alle, helt objektive og ikke favoriserer noen. Og dessuten er jo miljø viktig og bra og fint og sånn, så ingen vil vel skade miljøet gjennom å svekke miljøavgiftene?

Og hvor kommer avholdsfolket inn i dette? For det første mistenker jeg at de har innstillingen «Better the devil you known, than the one you don't», og at er mer bekvemme med å jobbe mot de norske bryggeriene fremfor å få utenlandske aktører inn på det norske markedet - denslags blir det bare konkurranse og vansker av. Dernest synes de å ha bevaring Polsystemet som sitt høyeste mål. Dette systemet har vi fått importert fra Göteborg via det svenske systemet ... eller Systembolaget. Jeg har vanskelig for å se for meg noen hellige kuer som ikke avholdsbevegelsen kan slakte, sålenge Ku Nummer Én - Vinmonopolet - består. Det er den mest håndfaste seieren de fikk til i sin storhetstid frem mot midten av første halvdel av 1900-tallet. Da får det så være at kompromisene sementerer norsk øl på en alkoholstyrke som ekskluderer lettere øl eller at gir oss fylleøl fremfor kvalitetets- og gode matøl.

Har du noensinne tenkt over hvorfor det ikke er miljøavgifter eller pant på for eksempel syltetøyglass? Der er det tilstrekkelig at vi pælmer det i en glasskontainer, men for ølflasker renner avgiftene i strie strømmer om det ikke pantes i butikkene. I det minste får Tomra et pent hjemmemarked.

Vi burde i alle fall en gang i blant skåle ironisk for avholdsbevegelsen som er vårt vern og bolverk mot at ølet i Norge skulle tynnes ut.