four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 
  onsdag 7. juli 2010

Sommerbakgårdsølfest

Øl-Norges svar på hagefestene i forlagsbransjen er sommerfesten hos Haandbryggeriet - i hvert fall om vi holder oss innenfor sommermånedene.

Bakgården på bryggeriet (foto: anchr)
Bakgården på bryggeriet
At Haandbryggeriet holder til i en nedlagt strøpefabrikk er et velkjent stykke trivia - men det er noe annet å ha sett og opplevd det. Og det må sees for å forstås. Jeg tenkte i all min fordomsfullhet at det måtte bety en halv etasje i en lett sliten treetasjers mastodont i stål og betong. Derfor ble jeg overrasket da jeg kom inn i en liten bakgård - ja nærmest en bakgårdshage - kringsatt av et konglomerat av lave, gamle, særegne trebygninger som bar preg av ikke å være helt vedlikeholdsfrie. Det var en tvers igjennom ekte, gammel bygård i tre. Om «Fredriksons Fabrikk» hadde trengt en utendørskulisse, så hadde dette vært stedet. Om jeg hadde snublet over en gammel, strømpestrikkende gammel dame lengst inne i et hjørne, så hadde jeg egentlig ikke blitt det spor forundret. En forunderlig observasjon jeg ofte har gjort meg, er at bryggerienes plassering og lokale på en merksnodig måte også ofte gjenspeiler bryggeriets indre sjel. Haandbryggeriets lokaler motbeviste ikke dette. Nåja, kanskje det kommer mer om den teorien en gang senere.

Flasketapperiet (foto: anchr)
Flasketapperiet
Haandbryggeriet er ikke lenger en vennekrets med en sær hobby og et pittoreskt lokale hvor man kan bedrive den. De har begynt å ansette bryggere utover den opprinnelige firerbanden. Både på godt og vondt er magefølelsen min at det er veldig langt igjen til de blir noe strømlinjeformet midtsideobjekt i businessmagasiner - for det er bryggere de ansetter, ikke administratorer og bønnetellere. Og jeg tror ikke de nyeste skuddene på bryggerstammen er vesentlig mindre sære enn de som har residert der fra starten.

Dette bryggeriet har alltid vært litt vanskelig å forutse. Joda, det finnes mange andre norske bryggerier som ikke akkurat passer inn i noen A4-mal, men de er vanligvis nokså beregnlige i all sin uberegnlighet - det vil si at det i det minste er beregnlige på et metanivå.

Men Haandbryggeriet er haren som hopper i de underligste retninger og med de skarpeste kursendringer. I utgangspunktet syntes de som en klon av Nøgne Ø, men de manglet litt av den amerikanske ølaksenten, og det dukket opp slikt som en Ardenne Blonde som kanskje kunne indikere en europeisk vinkling. Ikke før var de båssatt som et old-world-style mikrobryggeri, så dukket det opp fusion-varianter over over små og lokale bryggeteknikker, som et fatlagret røykøl eller et par variasjoner over lambic. Ikke før var de forsøkt boltet fast i den båsen, så kom det en gruitbier som meldte dem på i grenene autentisitet og revival. Ikke før hadde vi vendt oss til at alle ølene deres var gjennomgående litt fizzy, så begynner de å komme litt flate. Ikke før har vi vendt oss til et rent, men litt kjedelig etikettdesign, så tar de av ut i den den ytterste photoshoppingen.

Jens Maudal i sitt rette element (foto: anchr)
Jens Maudal
Der andre bryggerier synes å ha et visst minimum av fokus, målrettethet, strategi og planmessighet, der valser Haandbryggeriet inn og gjør akkurat det de har lyst til, når de ønsker det og på den måten de har lyst til - og ofte glemmer de å varsle om det på forhånd. Ølverdenen er i alle fall ikke kjedelig med slike aktører. La meg tippe at de har det ekstremt gøy.

Men tilbake til sommerfesten. Flere av deres egne øl var tilgjengelig mot bonging, det var gode muligheter for omvisninger, om man turde trive tak i en brygger. Det var mange andre der å diskutere med. Man kunne mingle, man kunne smake, man kunne vandre rundt og bese seg, man kunne frotse, man kunne nyte og man kunne masse annet. Med andre ord: en ypperlig sommerfest.

Skikkelig fatlagring (foto: anchr)
Fatlagring
Den andre store opplevelsen var at flere av de fremmøtte var hjemmebryggere og hadde tatt med egne øl. Dermed fikk vi også smakt på andre hjemmebryggeres øl. Er det noe hjemmebryggere liker, så er det å smake på hverandres øl, å få tilbakemeldinger - helst positive - om sitt eget øl og utveksle erfaringer og oppskrifter. Jeg skal ikke trøtte leserne med beskrivelser av de hjemmebryggede øl jeg smakte, men la meg bare sammenfatte at kvaliteten på hjemmebrygg øker stadig, bare overskygget av økningen av antallet av hjemmebryggere. Dette lover godt for fremtidige norske mikrobryggerier, både de som trenger nye bryggere og de helt nyoppstartede. Knapt ett eneste norsk bryggeri de siste ti årene har startet uten at det lå en bred hjemmebryggererfaring bak.

Vi kommer garantert til å høre mer fra Haandbryggeriet, men jeg tør ikke spå noe om i hvilken retning de hopper videre. Vi får bare forsøke å følge med.