four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 

Sommerøllektyre

Nei, ikke sommerøl-lektyre, men sommer-øllektyre. Her er mitt forslag til hva man kan lese i sommer, om man vil lese noe godt om øl. Det meste som skrives om øl stiller i faglitteraturens klasse for lettøl og US pilsner, men det som er listet her er øllitteraturens svar på imperial porters og IPA. Noe av det er ikke lengre i trykk, så det kan hende man må lete med lykt og lupe på antikvariatene.

  • Odd Nordland: Brewing and Beer Traditions in Norway. Dette er standardverket om tradisjonsbrygging i Norge. Forfatteren har tatt utgangspunkt i undersøkelser om gårdbrygging som ble innsamlet i mellomkrigstiden, og har ekstrahert en fremstilling av levende norsk gårdsbrygging fra rundt 1870 til 1960 - selv om mange av teknikkene han beskriver går mye lengre tilbake. Han beskriver ikke bare alle ledd i bryggeprosessen, men også alt av utstyr som er brukt. I tillegg redegjør han for regionale forskjeller - noe som gir boka den ekstra dimensjonen som gjør at den går utenpå alle andre forsøk på autorativt å beskrive norsk gårdsbrygging. Selv om den ikke er perfekt, så har denne boka egenhendig satt Norge solid på kartet for alle engelskspråklige ølhistorikere - som vanligvis sier ingenting om Sverige og Danmark, lite om Finland, og masse om Norge.
  • Nils von Hofsten: Pors och andra humleersättninger och ölkryddor i äldre tider Denne boka er langt mindre kjent enn Nordlands bok, men det ville kanskje vært omvendt om den også hadde vært i engelsk språkdrakt. Forfatteren - som formodentlig er et lite universalgeni - fokuserer snevrere, og tar kun for seg urter som er brukt til brygging, men går desto dypere i botanikken og bruken innen brygging. Vanskelig tilgjengelig, ikke nødvendigvis lettlest, med et vell av referanser man trenger å sjekke opp for å få fullt utbytte, men vel verd letingen og lesingen.
  • Ron Pattinson: Samlede verker. Det høres imponerende ut, men selv om det er mange bind, så er det små bøker. I praksis er det hans blogentries fra «Shut up about Barklay Perkins» som er grovt tematisert og innbundet og tilgjengelig fra lulu.com. Dermed er det endel gjentakelser og temabrudd, som rimelig er når man redaksjonsløst klasker sammen blogginnlegg. Men man leser ikke Pattinson for den litterære verdien, man leser ham fordi han er en av de få i bloggosfæren som faktisk gjør noe som likner på grunnforskning på ølhistorie - spesielt britisk - for de siste 250 årene og som trekker frem nye, originale data, ikke bare gjentar og sammenstiller hva man har funnet annetsteds på nettet. Og han er fæl til å drepe gamle øl-myter. Vel, ikke helt alle hans samlede verker, for han har et par andre kjepphester, men hans samlede ølverker. Om Nordland er systematikeren og von Hofsten er universalgeniet, så er Pattinson ADHD-propellen.
  • Ian Marchant: The longest pub crawl. Dette er en historie om en pubcrawl fra den ytterste av Scilly-øyene helt i sydvest av Storbritannia til den nordligste puben på Shetlandsøyene. Og, nei, han er ikke innom alle de andre på veien, men et representativt og samtidig bredt utvalg. Det er mindre en bok om øl enn en bok om de siste tredve årene med britisk ølkultur. Forfatteren er langtfra noen øl-snobb, og det tjener boka på. Derimot er han flink til å sy sammen et lappeteppe av anekdoter og historier og selvopplevde pubbesøk, et lappeteppe som levendegjør og mesterlig beskriver britisk pubkultur.
  • Max Nelson: The Barbarian's Beverage - A History of Beer in Ancient Europe. Som med så mange gode ølbøker, så er forfatteren ikke ølnerd, han er i stedet skolert i klassisk litteratur. Dette er boka som knuser de puslete Kapittel 2 i alle andre ølhistoriebøker - det kapittelet som forfatteren tydligvis føler er nødvendig å skrive, men som han eller hun egentlig ikke føler noe særlig for: kapittelet som omhandler øl i antikken, i den greske og romerske sfære. (Kapittel 1 omhandler summerisk og egyptisk brygging, og kaptittel 3 begynner å nærme seg noe som den jevne ølhistorieforfatter både interesserer seg for og kan forstå. Det er en dyr bok, men den er verd pengene. Nelson lister flere antikke sitater om øl enn jeg har sett noe annet sted, og han evner å sette sitatene inn i en fornuftig sammenheng. Han virker noe mer vag og hoppende når han kommer inn i middelalderen, men i antikken er han uovertruffen.
  • Richard W. Unger: Beer in the Middle Ages and the Renaissance En historiker som går til kildene og faktisk kan fortelle noe om ølets historie som ikke bare er oppgulp av hva lettsindige ølhistorikere har kokt sammen tidligere, men han går også i rette med en god del myter. Han er glad i tall, og tabellene han har hentet ut fra ulike europeiske byers arkiver gjør at hans versjon av ølhistorien trumfer synsingen fra den store, lempfeldige hop av lystelige ølhistorieforfattere.
  • Ian Hornsey: History of Beer and Brewing. Et mastodontisk verk over ølhistorien, som tross sine over 700 sider likevel er utilstrekkelig og med store tomme flekker. Til tross for dette er det den desidert beste allmenne, engelskorienterte ølhistorien jeg kjenner. Boka ligger til og med online. Forfatteren er egentlig kjemiker, visstnok med matvareprosessering som spesialområde, og skulle skrive en bok om tilsetningsstoffer til øl, men skrev først dette verket, dels fordi det falt ut som et biprodukt av hans forskning på historisk bruk av tilsetningsstoffer, og kanskje dels for å fylle et tom nisje. Vi gleder oss til neste bok!
  • Jeff Sparrow: Wild brew: Culture and Craftmanship in the Belgian Tradition. Jeg trodde en gang i tiden at lambic var et øl jeg skulle kunne reprodusere i kjelleren, og jeg gråt da jeg leste denne boka og alle mine illusjoner derom ble knust. Den går grundig til verks med å fortelle om bryggeprosessen i lambic og andre belgiske øl med varierende grad av villgjær. Det er ikke bare bryggerens handlinger som beskrives, men også hva som skjer med ølet når det lagres og modnes og gjærer og alt det andre: hvordan fatstørrelsen påvirker smaken, hvorfor edderkoppene er nyttige i bryggeriet, hvilke bakterier som er aktive når i en prosess med villgjæring osv.
  • George Fix: Principles of Brewing Science. Javel, jeg kan gå med på at brygging er en kunst - men det er også en vitenskap, og salig George Fix var en av de få som kunne fortelle vitenskapen bak kunsten på en måte som fikk også ikke-vitenskapsmenn til å forstå. Dette er en spennende bok å lese, selv om det hjelper med fysikk og kjemi i tredje klasse videregående. Forfatteren forteller hva som faktisk skjer under malting, mesking og gjæring. Hva er fysikken bak å trykksette et øl med kullsyre? Hva gir bitterhet? Dette er boken om dine hjemmebryggeambisjoner virkelig er seriøse om som mistenker at historien som fortelles i de vanlige bryggebøkene bare er en grov førsteapproksimasjon.
  • Pamela Sambrook: Country House Brewing in England 1500-1900. Dette er en informativ bok som synes skrevet av en historiker snarere enn en ølnerd. Forfatteren sporer tradisjonen med å brygge øl på de engelske godsene, der det var vanlig at hvert gods hadde sitt eget bryggeri. Noen av disse var i drift helt til rundt andre verdenskrig. I tillegg er mange av de gamle familiearkivene bevart, der alt rundt kostnader ofte er beskrevet i detalj - en gullgruve for den som vil finne ut hva som egentlig skjedde. Videre har hun også besøkt en rekke gods der bryggeriene er bevart mer eller mindre intakt. Det som gjør godsbryggeriene så interessante er at de i langt mindre grad enn de kommersielle by-bryggeriene oppgraderte til nye tekniske innretninger, slik at de fortsatte å brygge i 1600- eller 1700-tallsstil.

Når jeg nå har laget lista, slår det meg at det som kjennetegner disse bøkene er gode referanser, evne til å dokumentere grunnlaget for konklusjoner som trekkes, strikte begrensninger i tema og en vilje til å komme seg ut i felten fremfor å teoretisere på et kontor.

De anbefales alle som ferieøllektyre. God sommer!