Ditt eget treningssett for å forbedre smakssansen
Har du noensinne fanget inn en aroma i et øl men ikke klart å koble den mot hva det er? Jeg også, og det er skikkelig irriterende. Hvordan kan du trene opp luktesansen til å koble bedre? Vel, du kan smake på mange øl, men endel aromaer kommer du ikke over så ofte. Du kan kjøpe lukte- eller smake-sett, men de er ofte dyre. Eller du kan lage deg ditt eget lukte-sett – sånn som jeg har gjort. Det løser ikke alt, men det er en god start. Men det viktigste er ikke hva du lukter på, men at du gjør det regelmessig.
Luktesansen er nesten som en muskel. Jo mer du bruker den, jo bedre blir den. Om du på den andre siden lar være å fokusere på lukteinntrykkene du fanger opp, så må du regne med at den forblir sånn måtelig. Dersom den er som en muskel, kan vi trene den den opp til å bli sterkere? Med fare for å dra analogien for langt – ja, det kan du på sett og vis, og her forteller jeg om min måte.
Utstyret jeg bruker
Jeg har laget meg mitt eget treningssett med ulike aromaer, de fleste har en viss relevans for øl, men slett ikke alle. Jeg kjøpte litt «treningsutstyr» på ebay til en relativt moderat pris
- Foterial med plass til 63 småflasker, ca 122,- på ebay
- Småflasker 50 stk à 3ml med dråpeteller og pakning, ca 192,- på ebay.
- Lite foterial med plass til 12 småflasker, ca 45,- på ebay.
Flasketypen på 3ml som jeg endte opp med til luktesettet.
Jeg valgte små flasker i glass, for å sikre at det var et godt materiale som ikke lekker aroma. Dernest valgte jeg flasker som kom med en liten pakning oppunder korken, så korken tetter godt når den skrus på. Til sist fulgte det med en liten tut for dråpetelling med disse flaskene. Det er ikke det at jeg trenger dette for å helle noe ut, men det minsker åpningen og slipper ut enda litt mindre aroma – i praksis akkurat passe etter min erfaring.
Men flaskene er bare første del av jobben. Dernest trengs det ulike essensielle oljer. Du ønsker helst essenser og aromaer fra originale råvarer i stedet for industrielt fremstilte estere – men det er jo ofte et spørsmål om pris, og for all del, du kan inkludere begge i settets utvalg. Det er riktignok mye billig av aromaterapi-oljer å få kjøpt på nettet, men mye av det lukter kunstig estere. Kjøp bra saker, og så kan du bytte med andre, for du trenger egentlig ikke så mange dråpene av hver.
Du må rundt og fange lukter
Mange av luktene kan du fange hjemme. Det er ting du finner i malerboden, på kjøkkenet, blant toalettsakene osv. Det kan være krydder, rom-essens, vanilje-essens, eddik, osv. Det er også mulig å bruke vanlig krydder. Det er egentlig bare fantasien som setter begrensninger. Jeg har tatt med vademecum, finkvernet kaffe, gullfisk-mat (alger), aceton, white sprit, hvitt trelim, klorin og salmiakk. Av mer tradisjonelle lukter har jeg hentet rom- og mandel-essens på kjøkkenet, samt at noen krydder som kanel og kardemomme er fine å ta med. Dernest har jeg kjøpt et pent utvalg av essenser på ulike butikker: einer, appelsin, eple, ananas, sitron, kryddernellik, vaniljeessens, peppermynte osv.
Et utvalg av essensielle oljer jeg har skaffet på butikker og på nettet
Du trenger bare ca 1ml av hver, så forsøk deg frem. Jeg fyller ikke hele flaska, for med endel headspace, er det lettere å fange aroma. det er tross alt bare gasser vi vi klarer å lukte, så jo mindre fyllingsgrad, jo mer aroma er allerede i gassform og kan lekke ut og inn i nesa. Om du ønsker å finkalibrere, kan du eksperimentere med høy eller lav fyllingsgrad. (Apropos, hva heter «headspace» på norsk?) En annen teknikk man kan bruke for å justere intensiteten er temperatur, for jo varmere det er, jo raskere vil normalt de aromatiske stoffene fordampe.
Hvordan bruker du så dette?
Bruken er egentlig litt opp til deg selv, og du bør eksperimentere deg frem til det som passer best for deg. Jeg fokuserer på to ulike teknikker: blindtesting og trening, som er det som jeg synes er givende for meg:
- Blindtesting. Da er målet å identifisere en tilfeldig aroma i settet. Man kan jo plukke ut tilfeldige flasker, men man lærer seg jo fort hvor ting står, så det blir lite blindtesting av det. Derfor får jeg noen andre i familien til å plukke ut småflasker fra den store veska og fylle den lille veska med 12 småflasker i tilfeldig rekkefølge. Jeg har merket alle flaskene og korkene med et nummer, så jeg selv kan finne ut fasiten etterpå. Jeg lukker øynene og plukker ut en-og-en flaske, lukter på den og setter den tilbake etterpå. Sålenge jeg bare tar ut én flaske om gangen, så blir det ikke uorden, og det fastmonterte lokkets plassering gjør at jeg konsistent kan føle meg frem til flaskenes plassering. Det er blinding god nok, for jeg vet selv om jeg forsøker å jukse.
- Luktetrening. Den andre måten å trene på er det motsatte av blindtesting. Da starter jeg med å lese hva som er på flaska. Så konsentrerer jeg meg om å «visualisere» hvordan den aromaen burde lukte og hvilke minner som dukker opp når jeg tenker på eddik. Deretter åpner og lukter jeg på flasken og tenker over om visualiseringen traff aromaen. Til slutt forsøker jeg å konsentrere meg om minner eller assosiasjoner som lukten på flasken fremkaller hos meg. Dersom det for eksempel er eddik på flaska, og så forsøker jeg å visualisere eddik, og så koble hjernen inn på minner om eddik. Deretter lukter jeg på flaska igjen og tenker over hvor godt det traff: var det gjenkjennelse eller ble det en liten overraskelse?
Merkede småflasker i ulike vesker, for å trene luktesansen
Det er nyttig å trene på ulike måter. Den blindede treningen er essensiell, for dersom du tror du vet hva du skal lukte, kan det raskt bli mindre identifisering enn det blir et forsøk på å verifisere av hva du trodde. Da er det lett at du bevisst eller ubevisst begynner å lete etter bekreftelser i aromabildet, og du kommer lett inn på et feil spor som kan føre deg ganske langt ut i geografien. Det beste er om du klarer å la førsteinntrykket ikke påvirke andreinntrykket, og andreinntrykket ikke påvirke tredjeinntrykket, osv. Det er ofte vanskelig, men forsøk å møte duften uten forutinntatthet for hver gang du sniffer på det.
Prosedyren som er beskrevet over er jo ikke dobbeltblinding, men du vet jo selv om du jukser eller ikke, og dette er tross alt bare trening. Om du jukser, er det bare deg selv du lurer.
Det er lurt om du holder oversikt over hvilke lukter du bommer på, forveksler eller ikke klarer å fange – kanskje ser du et mønster over tid? Det som er for lett kan du forsøke med større fyllingsgrad på flaskene, sånn sett kan du også forsøke å presse deg selv på å oppdage lukten i stadig mindre konsentrasjoner.
Ikke alle typer minne er like
Hva er så vitsen? er det sikkert noen som spør. Det er så enkelt som at smakstrening handler om repetisjon. Sanseinntrykkene må gjentas for at de skal sitte. Sanseinntrykk huskes bedre om de er knyttet til et minne. Vi har vel alle noen lukter som vi umiddelbart kobler til en bestemt situasjon eller et bestemt sted. Det er kort og godt den beste måten å «huske» aromaer. Veldig forenklet kan vi si at å huske aromaer er korttidsminne. Derfor kan lukter lettest huskes indirekte, ved at de vekker minner om steder og situasjoner der de inngikk. Tenk på alle som beskriver lukter som «tannlegekontor» eller «støvete vei».
Så er det bare å fange inn lukter, det er strengt tatt kun fantasien som setter grenser.
Du kan pugge kunnskap som hovedsteder og kongerekker, men du kan ikke på samme måte pugge lukter. Du kan pugge at pepper er stikkende og hvilke estere som er fruktige, men du er allikevel ganske langt unna målet. Å huske lukter handler om opplevelse og minne, som er noe helt annet enn puggbar kunnskap.
Hvordan hjernen fanger opp og lagrer lukter – og ikke minst hvordan den senere gjenkjenner en lukt – er en fascinerende vitenskap, som vi skal komme tilbake til senere, men en liten smakebit for å illustrere. Et slags minne er faktaminne à la 10×10=100 – sånt som du i praksis pugger. Så er det de mer emosjonelle og sansefokuserte minnene, de som vekker assosiasjoner. La oss ta et kort eksempel. Sett at jeg spør hva hovedstaden i Frankrike heter. Om du aldri har vært der, svarer du kanskje kort og godt «Paris», og da er det vel faktaminnet ditt fra geografitimene som svarer. Om du har vært Paris, så strømmer det kanskje på med minner fra fortausrestauranter, bagetter fra små bakerier, følelsen av å stå under Eiffeltårnet og duften av Seinen.
Lite-men-ofte er bedre enn sjeldent-men-mye
Hovedpoenget med å trene på å fange lukter er at du kan ikke pugge dem intellektuelt, slik du kan pugge gangetabellen og hovedsteder. Du må i stedet besøke aromaene – gjentatte ganger. Duftene må lages i hjernen din som koblinger mellom sanseinntrykk og minner og tid og sted. Det absolutt viktigeste er at det repeteres og repeteres til de sitter – eller rettere sagt til at de trigger minner som igjen avslører hva det er du lukter på. Det er mindre viktig at sesjonene med trening er lange og intense, enn at de er hyppige. Det er faktisk nesten sånn at du burde unngå lange og intense sesjoner.
Aller best er det om det kan knyttes til en serie med opplevelser: en kombinasjon av en lukt samt et minne om en situasjon eller et sted der lukten alltid var – helst noe som du har opplevd mange ganger. Ideelt sett noe der akkurat denne lukten er karakteristisk og der det er den som bringer frem minnet. Smørsyre bringer for eksempel for noen frem minnet om bilsyke småunger i baksetet?
Og så til slutt, når en lukt «sitter» og du plukker den opp i konsentrasjoner der andre knapt merker noe, og du umiddelbart kan plassere den på en måte som får andre til å utbryte «Åh ja, nå kjenner jeg det også!», da nærmer du deg målet.