four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 

Med Brew Bus Amsterdam til Oedipus Brouwerij

Vi ferierte i Amsterdam i sommer, og i forkant gav min kone meg et gavekort på Brew Bus Amsterdam, som er en blåtur til tre utvalgte små-bryggerier i Amsterdam, der noe av poenget er at du ikke vet hvilke bryggerier som skal besøkes. Det første bryggeriet viste seg å være Oedipus Brouwerij, og senere skal vi se på det to andre.

Et gavekort

Påminnelse fra Brew Bus Amsterdam Påminnelse om turen nesten dag og instruksjoner om oppmøte
Skjermdump fra whatsapp

Det var ubetinget hyggelig å få fødselsdagsgave på et trippelt bryggeribesøk med Brew Bus Amsterdam. Dog var det ikke så mye å forberede seg til. Jeg hadde en bekreftelsesepost med tid og dato, men lite mer. Dagen for turen dukket denne litt kryptiske meldingen opp i WhatsApp. Det føltes nesten som jeg var en spion som skulle møte sin føringsoffiser. ( I85wp3f94k15h66S69v3 )

Med på samme turen var også Gustav Foseid, kjent i ølkretser som ølbokforfatter, NM-vinner i hjemmebrygging, erfaren øldommer fra Norbrygg, og ikke minst gjesteblogger på denne ølbloggen – og dessuten en gammel familievenn. Han var på en ølreise rundt om i Europa, og hadde kastet seg på samme turen. Gustav var skråsikker på at Brouwerij t'IJ ville være ett av bryggeriene, det er stort og relativt kjent og ligger idyllisk til ved en vindmølle og en kanal. Vi hadde også på forhånd diskutert at det sikkert ble flest IPA-er og pilsnere – men der to vi sannelig feil.

Utfra hva jeg har googlet meg frem til, er det variasjon på hvilke bryggerier som besøkes fra gang til gang, men det er kanskje avhengig av hvilke som er åpne og som har plass og slikt. De vil i hvert fall ikke si hvilke på forhånd, utover at det er tre brewpuber i Amsterdam.

Karaoke-menyen på turen Menyen over karaokesanger var ganske ... skal vi si ... interessant.
Foto: anchr

Det er skummelt med blåtur

Turene til Brew Bus Amsterdam er lagt opp som blåtur, og det gir noen ekstra elementer av spenning og usikkerhet. Jeg må si at jeg ble noen hakk mer skeptisk da jeg så at det lå laminerte ark med meny over karaokesanger i bussen. Ikke bare er jeg generelt skeptisk til konseptet karaoke, men da jeg så lista over sanger, var det mye fotball-fokus der. Det var Three Lions (det engelske landslaget), We are the Champions, You'll never walk alone (Liverpool), World in Motion (det engelske landslaget under 1990 World Cup), I will survive (det franske landslaget), Go West (Arsenal m.fl.), Vindaloo (opprinnelig en parodi på klubb-sanger), We Will Rock You, og Amarillo. Og nei, den siste handler faktisk ikke om humle, men var omskrevet og brukt til Englands deltakelse i World Cup i 2006.

... så du skjønner sikkert at jeg var lettere skeptisk: var dette egentlig vinklet som en fyllefest for fotballsupportere? Heldigvis ble det ingen synging på bussen og nesten ingen flere fotball-vinklinger.

Da vi startet var vi rundt 12-15 personer, og det var langt unna en full turbuss. Overraskende nok viste det seg også å være en familie fra Trondheim med på turen, men jeg tviler på at det er typisk med så mange nordmenn på disse turene.

Tapperekka hos Oedipus Brouwerij En pen rekke med øl, som tydeligvis har vært utvidet flere ganger
Foto: anchr

Trendy og fargerike Oedipus

Da bussen kjørte, tok det ikke mange sekundene før den stoppet igjen. Første stopp var Oedipus. Dette er et relativt stort mikrobryggeri, og ølet deres serveres fra fat på en rekke av de bedre ølstedene i Amsterdam. De har et taproom nærmest integrert i selve bryggeriet, i en temmelig stor hall på et industriområde i Amsterdam-Noord, rett nordøst for sentrum.

Deres grafiske profil var fargerik og livlig i en slags naivistisk tegneserie-stil, med sterke, rene farger og med hang til det litt sære og et uttrykk preget av fantasifull surrealisme. Over tappelinja, henger det for eksempel en diger rosa gris. Også deres utvalg av øl har litt sære navn. Jeg fikk aldri helt klarhet i hvorfor de hadde valgt å kalle seg Oedipus, men flere av ølene deres hadde navn med sexologisk vinkling: Polyamorie, Mannenliefde, Swingers og Strip. Kanskje det var «en greie»?

Opphavet til bryggeriet var fire unge menn som jobbet på Beer Temple, som er en utvalgspub i Amsterdam, og som har spesialisert seg på amerikanske øl. I skrivende stund har de 30 importerte øl fra USA på sine 50 tappelinjer. Slikt står det respekt av. Om jeg har forstått det rett, var de studenter med bijobb i bar, mens de studerte psykologi, antropologi, hydrologi og kunst. Ironisk nok vil jeg tippe at han som studerte hydrologi er den av dem som har fått minst bruk for studiene i karrieren i drikkevarebransjen, mens de tre andre fagområdene høres veldig relevante ut.

Bakgrunnen deres fra baren på Beer Temple hadde gjort at de hadde diskutert spesialøl med kundene, deriblant med amerikanere som selv hadde brygget hjemme i USA eller kjente noen som gjorde det. Så ble de inspirert og startet å hjemmebrygge sammen i 25 liters skala i 2010. De eksperimenterte og var kreative og brygget ukentlig en ny oppskrift, med delt gjæring for å få mest mulig erfaring også med gjær. I løpet av 2011 brygget de øl til ulike festivaler. Sommeren 2012 tok de et stort skritt fremover da de startet å kontraktsbrygge. I starten brygget de hos Brouwerij de Molen, men etterhvert er det blitt hos andre, som Brouwerij Anders! i Belgia.

Oedipus sin grafise profil Oedipus har en temmelig fargerik og livlig grafisk profil, som de bruker aktivt
foto: anchr

Høsten 2013 var de klare til å ta spranget over til fulltidsjobbing på bryggeriet. En crowdfunding hadde skaffet dem 100.000 euro i løpet av seks uker, og de hadde tilsagn på et lokale på 180m² for en brewpub nær sentrum av Amsterdam, omtrent i samme gangavstand fra sentralbanestasjonen som t'Arendsnest ligger. Her er videoen som de laget for å formidle visjonene sine for de tomme lokalene. Den er litt for proff for en hjemmeproduksjon fra fire ølnerdete eks-bartendere på crowdfunding, men de brukte proffe folk til profileringen allerede da og har tydeligvis fortsatt med det siden.

Dessverre falt planen rundt dette lokalet i fisk etter halvannet års arbeide. Uten at de er spesifikke på hvorfor, begrunner de det med «unexpected bureaucratic regulations». De fant seg et nytt og langt større lokale litt lengre unna, der de åpnet bryggeriet tidlig i 2015, og der er de fremdeles. Kanskje var det et hell i uhellet. I det første lokalet hadde de planlagt med et 5 hl anlegg og ti gjæringstanker på 10 hl, der planen var å brygge hver batch dobbelt. Dette var da også utstyret de installerte i de nye lokalene, men det ble tidlig klart at det var for lite, og de oppgraderte til et 25 hl system som de neppe hadde hatt plass til i de opprinnelige lokalene. Det nye og større utstyret var visstnok et bryggverk som britiske Magic Rock Brewing hadde vokst ut av i forbindelse med at også de flyttet til større lokaler.

Oedipus har arrangert endel festivaler, blant annet i egne lokaler, men også i Sportspark Melkweg, som er et sted vi skal komme tilbake til senere på denne turen. I tillegg har de vært med på masse andre festivaler. Til og med i Norge, der de deltok på What's Brewing 2016 og 2017 i Stavanger, Bryggerifestivalen 2017 i Trondheim, Vill og Syrlig 2017, men jeg er litt usikker på om de har vært her de siste årene, selv om vi ser bort fra Corona-tiden.

Bryggeriutstyr hos Oedipus Bryggeriet og deres taproom er temmelig godt integrert, bare adskilt med en flyttbar, lav skillevegg
Foto: anchr

De har også deltatt i tallrike collabs, men ingen med noe norsk bryggeri, så vidt jeg vet. Untappd lister 33 collabs, men endel av dem er med hjemmebryggere og foreninger. Imidlertid er det ingen collabs de siste 2,5 årene annet enn ølet Swingle med Brouwerij Noordt, og det er strengt tatt mer blending enn at de har brygget sammen. Det kan jo tilskrives Corona, men også i 2019 var det få: bare to collabs, som var ned fra 8 collabs i 2017 og 3 i 2018. Kanskje de kort og godt ikke har kapasitet til å delta på så mange collabs lengre? At de har vokst seg litt for store til å ha tid til å ha det gøy?

Ølene deres

Da vi kom til Oedipus Brouwerij ble vi geleidet inn i deres taproom, som er en stor og luftig industrihall, der de har dekorert taproom-delen i sine typiske sterke farger, mens bryggeridelen har mer noe kjedelig og effektivt over seg. Vi ble benket på klassiske sammenleggbare festival-benker, og vi ble servert tre øl: Mannenliefde, Thai-Thai og deres Pilsner.

Av disse var kanskje Mannenliefde den mest interessante. Det er deres aller første øl og på sett og vis deres flaggskip i produktspekteret. Den var en stund på Vinmonopolet sammen med en håndfull andre av deres øl, selv om du ikke finner den der idag. Navnet er betyr manne-kjærlighet, og jeg klarer ikke helt å bestemme meg for hvor mye ironi det er i navngivningen. Selv sier de på hjemmesidene sine at navnet var for å gjør narr av stereotypien der macho menn drikker øl mens kvinner drikker vin og cocktails: «Mannenliefde was developed to poke fun at and dismantle this kind of stereotyping – both of people and their preferred tastes. Instead, this beer’s name expresses the complete opposite: a super soft, vulnerable guy who is full of love.» Men i en rekke andre sammenhenger har ølnavnet av ulike personer blitt forklart med nærmest det motsatte, for eksempel at det er et øl slik «typiske menn» elsker det. Jeg heller til den ironiske forklaringen, især siden de selv har laget en offisiell video til ølet som er vanskelig å forstå på andre måter enn at den må være laget med en god porsjon ironi, ikke minst selvironi.

En annen historie de har fortalt om dette ølet var at da de plukket det opp hos de Molen – etter at de for aller første gang hadde kontraktsbrygget. Da spurte de om hvor raskt det var ledig kapasitet for mer brygging. Menno hadde raskt forsøkt å roe dem litt ned og bedt dem først konsentrere seg om å få solgt første batchen. Ikke desto mindre var den utsolgt i løpet av festivalen den helga, og mandag morgen var de tilbake til de Molen for å bestille mer.

Oedipus Thai Thai i ølfestival-glass Både glasset, ølbrikketten og bordet var preget av at Oedipus er glade i farger, dette er Thai Thai
Foto: anchr

Oedipus Mannenliefde er en saison på 6,0% abv, som kommer i både 75cl flasker med champagne-kork og i 33cl flasker med vanlig kronkork, samt selvfølgelig på fat. I den har de brukt Sorachi Ace for urteaktige toner og litt hint av kokosnøtt, og balansert det med sichuanpepper for gi den litt kraft og bitt, og sitrongress for å gi den friskhet. Det fungerer faktisk bra. Urtetilsetninger i øl tar litt for ofte overbalanse og ender i en eller annen ekstremitet, men brukt rett kan det ligge og vake mellom det subtile og det tydelig merkbare og gi ølet større kompleksitet. Kombinert med en saison-gjær fungerer noe slikt bra i sommervarmen for dette ølet.

Dernest fikk vi en Oedipus Pilsner, som jeg mener å huske vi fikk servert fra flasker. I forbrukerforpakning selges denne på nett i 33cl boks, hvilket får meg til å tro at de – liksom en rekke andre bryggerier – stort sett kontraktsbrygger pilsneren sin et annet sted. Det virker jo som man må ha en pilsner om man skal oppfattes som skikkelig og seriøst håndverksbryggeri i våre dager. Til alt overmål kommer ølboksene i 24 ulike, fargerike design, så her er det visst bare å samle. Smaksmessig var det en grei pilsner brygget mer i tysk enn tsjekkisk stil, med litt sitrus og lemon. Men det var lite wow-effekt der.

Til slutt var i innom deres Oedipus Thai Thai, som er en krydret trippel på 8,0% abv. De har ikke gått fullstendig berserk her heller, men nå er vi forbi stadiet der krydringen har sjanse til å seile under radaren. Den har koreanderfrø, appelsinskall og sitrongress som er det som balanserer, mens galangarot og rød chilipepper tar ølet i en varmende og lett stikkende retning, men som sagt, det er allikevel slett ikke noen krydderbombe.

Stemningen en lørdag formiddag på bryggeriet var rolig men forventningsfull. Det ville sikkert komme flere gjester utover ettermiddagen og kvelden. Samtidig var det ikke noe brygging på gang i helga. Da vi var der var det i akkurat den litt kleine perioden da alt er klart, men gjestene ikke helt har begynt å renne inn. Kombinert med at det var det første bryggeriet på turen så sloss de i motbakke for å gi oss et godt inntrykk, så det er mulig at jeg er litt urettferdig her.

Alt i alt ... jeg vet ikke helt med Oedipus. De har så definitivt et image av motkultur, men det lille jeg så av bryggeutstyret deres virket veldig ryddig og proft, nesten ortodokst. Jeg fikk følelsen av at bryggingen av ølet hadde én personlighet og salget av ølet hadde en annen personlighet, som om det var et schizofrent bryggeri. Litt som velorganisert kaos. Det var på ingen måte noen feil ved ølene, men samtidig var det liksom heller ikke noen klare høydepunkter som stemplet seg inn i hukommelsen. Godt øl, grei servering, trendy lokaler, ryddige produksjonslokaler, kult sted. Bortsett fra hangen til å putte krydderi alt mulig, og det faktum at de faktisk fikk det til, så føltes det ikke som det var så mye å ta med seg derifra.

Forøvrig, under skrivingen fant jeg endel stoff og info om bryggeriet, blant annet i dette intervjuet med en sveitsisk ølblogg, og ikke minst fra den delen av hjemmesidene deres der de forteller sin egen historie, samt i et intervju med en av dem for The Makers Amsterdam. Der kan du finne mer info om dem.

Amsterdam-Noord kan bli et ølmekka

Plassering av Oedipus i Amsterdam Stor, rød sirkel på kartet viser hvor Oedipus Brouwerij ligger. Liten sirkel markere Walhalla Brewing & Taproom
Kartutsnitt fra Openstreetmap

Bryggeriet ligger bydelen Amsterdam-Noord. Området bærer fremdeles preg av at det lenge har vært et industriområde, men såvidt jeg kunne se, var det i full fart på vei til å bli et av de hippeste områdene i byen. Det ligger i grei gangavstand fra sentralstasjonen, men det ligger en bred og bru-løs kanal imellom. Det går ferjer mer eller mindre kontinuerlig over denne kanalen fra bussterminalen, som ligger på nordøst-siden av sentralbanestasjonen. Dersom du har kjøpt billett på bussene i Amsterdam, så gjelder de såvidt jeg vet også på denne ferja.

Fra ferja lander ved IJplein er det 6-700 meter å gå. På vei til eller fra kan du legge inn litt omvei og besøke Walhalla Brewery & Taproom, som ligger 100 meter nord for Oedipus. Og 50 meter mot øst ligger Wibaut Brouwers, som riktignok ikke har taproom. Litt over en kilometer mot nordvest finner du Okidoki Brouwerij og Rauw Brouwers, som såvidt jeg vet begge er småskalaprodusenter uten eget taproom – eller du kunne kommet nærmere dem om du hadde tatt ferja til Buiksloterham.

Etterhvert som denne bydelen utvikles og samferdselen over elva/kanalen IJ blir bedre så er det store muligheter for at de gamle industriområdene der er hvor de fleste nye og spennende ting skjer, snarere enn i det turistinfiserte historiske sentrum av Amsterdam.

Stikkord: , .
©2022 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - Creative Commons CC BY-SA 4.0