Om smaker og smaking av øl

Vi ser en «revival» av gamle øltradisjoner, der man leter bakover i historien, og gjenskaper øltyper som egentlig er utdødde. Det er ikke noe uvanlig i dette, for både IPA og Wit har vel vært igjennom en slik oppstandelse. Men etterhvert kommer det en god del særere øl på markedet. Det er vel bare å bifalle denne typen av anvendt øl-arkeologi. Etiketten til Alba Scots Pane Ale, fra Heather Ales. Internett

Ett slikt øl er Alba Scots Pine Ale fra Heather Ales.

I kveld var porter-kveld. Først var det en Black Boss Porter som er et polsk øl på hele 9,4%. Fargen er dyp burgunder med svake brunlige toner, som får tankene til å tenke på sherry. Boss er navnet på bryggeriet, som dermed har gode ordspill å trekke på i sine utenlandske øl. Det er et sterkt og maltrikt øl, og styrken gir en viss sødme og en aroma som (igjen) får tankene over til sherry. Nå er sterkt øl vanlig i Polen, like så mye som svakt øl er vanlig i vår tids England

Jeg har tidligere skrevet om Chakra - men i andre fora - og da Magni i kveld pekte det ut hos Naboens her i Trondheim, så bare måtte jeg bestille. Utfra hva jeg tidligere har skrevet, så må det sies at jeg visste hva jeg gikk til, og at jeg ikke kunne klage dersom ølet var dårlig. Men jeg har en stor nysgjerrighet, og den må tidvis stilles. Dette ølet var ingen stor opplevelse, men etiketten var jo litt kul. Foto: anchr

Ølet er brygget hos Trio i Skien, selv om d

For en ukes tid siden smakte jeg på juleølet til Lervig. Aromaen var noe - skal vi si spesiell. Jeg rygget tilbake fra første sniffet, nesten som man gjør når man uforvarende lukter på en flaske med noe sterkt og uventet. Dersom jeg skal sammenlikne duften med noe, så må det bli en lambic. Det er en ufortjent ambisiøs sammenlikning, for lambic har mange fordeler som dette ølet ikke hadde, men likevel er det retningen som best beskriver duften. Andre kaller duften 'brett' etter Bre

(Det er mulig at andre kan ha nytte av dette, så jeg poster info om det her.) Alle har vel sett referanser til smakshjulet for øl, laget av Morten Meilgaard på 70-tallet. Problemet med de fleste versjonene som du finner på Internett er at de er skannet fra et fysisk eksemplar og er lagret som bitmaps. Derfor har de sjelden så god oppløsning at en utskrift av dem blir særlig leslig (for ikke så si pent). Smakshjulet er et ypperlig hjelpemiddel under ølsmaking. Figur ved

I kveld ble det en flaske fra polets nye utvalg, et svarthyll-øl fra Skottland: Ebulum Elderberry Black Ale. Førsteinntrykket var at dette var en stout/porter. Mørk farge som er nesten svart, men gir en klar rødvinsfarge når den holdes mot lyset. Ølet er klart, og skummet er relativt mørkt. Aroma har brent malt, men jeg synes det er forbausende lite svarthyll der. Det er snev av støv i aroma.

I munnen er den nesten fløyelsaktig i sin smoothness, og litt flat og syrlig, men d

En trend som er på vei inn, er spesialølene som er laget for bestemte anledninger. Vi har riktignok "alltid" hatt juleølene, men påskeølet er realtivt nytt. Nå kommer også ølene som er beregnet for bestemte typer mat. (Kanskje det er hva som trengs før restaurantene begynner å differensiere ølutvalget sitt: at det står på etiketten hva de passer til!)

I denne trenden stiller Wangensten Rakøl, som ikke er brygget av Wangensten, men av Atna Bryggeri. Wangensten er egentlig

Nå tenker jeg ikke bare på snøværet som har hjemsøkt Trondheim i det siste, men også alle juleølene som har blitt tilgjengelig de siste dagene. Til middag i dag smakte vi først på Sterkens Julemandens Trøst som er distribuert fra et dansk selskap, selv om det er brygget i Belgia og holder 8,1%. Dette var et særpreget øl, som var søtlig, med en egen aroma. Magni mente at det kunne være anisdrops i den, jeg mente å kjenne noe støv, men jeg er ikke sikker på om vi kom frem til

Da jeg stakk innom polet for å forsøke å tuske til meg bestillingslistene for november og desember, så jeg at det faktisk hadde begynt å sette ut juleølene. Det var Nøgne Ø, Ringnes og den danske som er brygget i Belgia (Julemandens Trøst) som stod der. Kastet jeg meg over en handlevogn? Javisst! Jeg trodde slippene først kom på første lørdag i måneden, men ikke om jeg hadde tenkt å klage. Til alt overmål viste det seg at Ringnes hadde glemt å legge på MVA på ølene sine,

På fredag kom Trondhjem Mikrobryggeri Juleøl, og jeg skulle selvfølgelig ha skrevet om det mye tidligere, men sant og si trengte jeg litt tid til å komme meg etter førsteinntrykket og påfølgende viderverdigheter.

Det er et rødlig brunt og temmelig tåket brygg, med lyst brunt skum. Både smak og aroma har snev av krydder. Ølet er meget fyldig og smooth, og dertil er det nesten helt fritt for kullsyre, så det er bare to hakk før det er flatt. Det hadde et pugnent preg, som

Da Magni var på vei hjemover og innom Ultra, så fant hun at de hadde begynt å selge Nøgne Ø Julesnadder. Hun kjøpte selvfølgelig noen flasker, og da hun kom hjem oppdaget hun at det var fjorårets Julesnadder, brygget i november 2005 som batch 209. Dette kan ikke ha vært den samme vi drakk i fjor, for da drakk vi Julesnadder allerede så tidlig som midten av november - bare tre dager etter at dette brygget var satt til gjæring. Trolig var det en batch de brygget litt sent, og som d

Forleden smakte vi på to lambic øl som jeg hadde fått med fra Systembolaget sist jeg var over. Selv om lambic er og blir et spesielt øl, var jeg ikke helt forberedt på det som møtte meg. Første flaska var Hanssens Artisanaal Oudbeitje, som er en lamic søtet opp med jordbær. Fargen er gyllen og disig med gule trekk. Aromaen var spesiell. Det var en komponent der som best kan beskrives om hestedekken og kompost, men etterhvert steg jordbær-aromaen klarere frem, men uten at den klart

Da jeg for et par dager siden tilfeldigvis smakte på på den nåværende batchen av Trondhjem Mikrobryggeri Stout, så var den helt utmerket. Derfor dro vi noen stykker dit idag for å smake det. Det var i grevens tid, for servitøren estimerte at det bare var ca 20 liter igjen, og det brygget vi kunne lukte var satt idag, var den neste batchen av stout.

Stouten er nesten kullsvart eller fløyelsmykt svart, med et brunt skum som gav greie blonder. Normalt er denne stouten svært fast

I kveld ble det to ulike lagre som ble smakt på - og sannelig var det to ulike personligheter! Ofte tenker vi 'pilsner' når vi ser ordet 'lager'. Det er ikke bare fordi dette er hva en pilsner heter på folkemunne i England og endel andre engelskspråklige land, det er kanskje også fordi 'lagerøl' var en egen lys, svak øltype i Norge under den gamle siffer-klassifiseringen av øl. Idag er den overtatt av lettøl - som nesten er gått ut av markedet. Her kommer to øl som hverken er pil

I kveld ble det blindtest av to utgaver av Nøgne Ø Havre Stout. (Er det forresten en ord delings feil?) Ultra var akkurat i transisjon mellom to partier - og dermed to batcher, så jeg kjøpte en flaske av hver. De sist par ukene hadde de blitt oppbevart likt her hjemme, så temperatur og bunnfall og alt slikt skulle være synkronisert. Magni helte dem i hvert sitt glass.

Først litt generelt om ølet, og det som er like mellom de to batchene (det var forøvrig batch 204 med med fi

Jeg så i nyhetsbrevet til Norøl at en norsk importør skal ta inn et kokosøl og et bananøl. Det ene av dem - kokosølet - kjøpte vi faktisk da vi var i Danmark i sommer, og dette var en god anledning til å smake det ... før det kommer på hyllene hos Rema (as-if!). Ølet er en Mongozo Coconut, men er brygget hos reputable nederlandske Huyghe, selv om de bruker en annen etikett for disse litt mer spesielle ølene. Det holder svake 3,6% i en 33cl flaske med Max Havelaar-merking. ½p

I dag har det vært 'ækt Trondhjæmsvær', med pislebyger hele dagen, spesielt hver gang jeg har stukket nesa utenfor døra. I slikt surt og grått vær virket det som om det passet med en Anchor Old Foghorn, som er et øl som dette legendariske bryggeriet har brygget siden 1975. Bryggeriet er langt eldre, men gjennom nye eierskap og slikt var de på 70-tallet med å skape mikrobryggerirevolusjonen.

Flaska er den sedvanlige fra dette bryggeriet; med kombinasjonskork som kan åpnes me

Søgaards Bryghus var ett av de bryggeriene vi besøkte i sommer, da syklet rundt Limfjorden, og det var ølmessig en bra opplevelse. Vi brakte med oss hjem noen flasker også, og i kveld kom turen til Søgaards Bryghus Skipperstowt.

De skriver det på den måten, og det ville ikke forundre meg om det var den lokale uttalemåten for 'stout', importert på en tid da man ikke hadde formell utdanning i engelsk. Fra norsk sjømannsspråk kjenner vi både 'kaftein' og 'kjif' (chief), men

Forleden argumenterte Kolbjørn 'Kolla' Barmen for at Guinness Draught Extra Cold var et genialt knep. For mens pubene tidligere kunne servere alt ølet sitt kaldt, må de nå følge Guinness' differensiering mellom vanlig og ekstra kald. Dermed ble det kanskje ikke så mye ett nytt kaldere øl, som det ble et eksisterende øl som måtte serveres litt mer romtemperert, og pubeiere over hele verden får øynene opp for at øl ikke bare skal serveres iskaldt.

Det hørtes jo fornuftig ut

Da jeg i sommer besøkte Rogaland, rasket jeg med meg tre pilsnere derifra - eller som i det minste forsøkte å illudere at de kom derifra. Ølene ble konsumert, og her er konklusjonen: Først smakte jeg på Tou Pilsner, på 4,5%, som produseres av Ringnes, men ikke lengre i Rogaland. Det var et oppstyr uten like sommeren 2003 (tror jeg) da Ringnes bryggeri i Stavanger ble lagt ned. Likevel selger de pilsneren under gammelt varemerke, og formodentlig er det samme oppskriften som tidliger

En assosiasjonslek går ut på å svare det første som faller deg inn. Dersom du sier 'katt' kan jeg svare 'hund'. Dersom du sier 'øl', 'Norge' og 'kreativitet', så kommer jeg garantert til å svare 'Nøgne Ø'. Nå har de på gang enda en 'aldri-tidligere-i-Norge', men vi må nok vente litt før det er på markedet.

På hjemmesidene til Venner av Nøgne Ø, er det annonsert en intern prøvesmaking i lukket selskap. Ølet som skal presenteres er brygget til en alkoholstyrke på he

Da vi var i Aalborg i sommer, var et besøk på Søgaards bryghus obligatorisk. Ja, det ble forresten to besøk, men jeg digrerer. Dette mikrobryggeriet ligger midt i sentrum av Aalborg, midt mellom en rekke andre bra utesteder, og klarer konkurransen bra.

Min favoritt i deres sortiment er Schwarzbier. Her må det nevnes at de ikke hadde sin Skipper Stout da vi var der, men av de gjenværende var Søgaards Schwartzbier en klar vinner. Den var mørke-mørk med tykt mokkafarget skum. De

Denne lille godbiten kommer fra bryggeriet Avery i Colorado, og viser telemarkskjøring på etiketten. Flaska er helt klart ment for det innenlandske markedet i USA, fordi den oppgir størrelsen til 12 fl.oz og ikke har noen angivelse på styrke. Jeg fant på nettet at den er 5,1%, men hvorfor er det så vanlig at man ikke oppgir styrke i USA? Det eneste som mangler her er en skrukork. Etiketten til Avery Out of Bounds Stout. Internett

Fargen er mørk, nesten svart, med

Dette er et belgisk øl, med et komplekst design på etiketten - vær overbærende, så skal vi komme til innholdet etterpå. For det første bruker de bokstaven ø i navnet på ølet. Det skremmer ikke meg, men jeg stusser på hvor de får det fra, for ø, skrevet med skråstrek finnes kun i norsk og dansk, sålangt jeg vet. Navnet på bryggeriet - struise - betyr struts, og de har lekt seg med et tegneprogram for å lage et våpenskjold. Ikke særlig autentisk med et våpenskjold med et f