Tre øl "fra" Rogaland

Da jeg i sommer besøkte Rogaland, rasket jeg med meg tre pilsnere derifra - eller som i det minste forsøkte å illudere at de kom derifra. Ølene ble konsumert, og her er konklusjonen:

• Først smakte jeg på Tou Pilsner, på 4,5%, som produseres av Ringnes, men ikke lengre i Rogaland. Det var et oppstyr uten like sommeren 2003 (tror jeg) da Ringnes bryggeri i Stavanger ble lagt ned. Likevel selger de pilsneren under gammelt varemerke, og formodentlig er det samme oppskriften som tidligere. Ølet er noe søtt, det er fruktig og har noe humle, men i bunn og grunn merkes ikke så veldig mye i noen som helst retning. Jeg fikk assosiasjoner til myrvann, men det er i så fall i det minste sterkt utvannet myrvann. Det er en viss bitterhet i ettersmaken, men heller ikke denne er særlig fremtredende. Alt i alt var det et lyst og lett og sommeraktig pilsnerøl - som vel er det de også fremstiller seg som. Dersom jeg skulle trekke noen sammenlikninger, så må det bli til US-varianten av Budweiser (men jeg synes å huske at den var enda mindre imponerende). Fargen er lys strå, skummet er hvitt uten blonder, og den er vannaktig og tynn. Men i det minste er den temmelig 'ren' i smaksbildet sitt, og jeg ser ikke bort fra at det er en funksjonell tørstedrikk - men den er ikke minneverdig.

• Neste ble Berentsens Rogalandspils som holder 4,7%. Førsteinntrykket var at Berentsen har designet en lys pilsner som skal være en Tou-killer, og det er vel hverken urimelig eller ufornuftig. Berentsen startet vel å brygge omtrent samtidig med at Ringnes la ned bryggingen sin i Rogaland, og jeg antar at det var nettopp Tou-markedet blant lokalpatrioter de ville spise seg inn på. Det teller i positiv retning at den i alle henseende er hakket kraftigere og mer markante enn foregående. Også her var det et tilløp til myrvann - kanskje flaskene begge var defekte som følge av feil oppbevaring?

• Det tredje ølet var Berentsens Jubileumsøl som skilte seg endel ut fra de to foregående. Den holder bedre på skummet, som er en tanke mer off-white og etterlater blonder. Det var mer malt i aroma og smak, bedre fylde osv. Det er til og med noen tilløp til brente smakstoner i dette ølet. Selv hevder de på etiketten at at det er brygget på de beste råvarene, og jeg tror dem nesten, for det var en utmerket balanse av meget gode smaker, men uten at de tok det helt ut. Dette var et høyst drikkendes sommerøl. Jeg tror ikke jeg vil klassifisere det som en pils, det minner mer om en bayer. Kanskje det minner litt om Ringnes Nunavut? Det er uansett vinneren av disse tre.

Tre ulike øl som er brygget i Rogaland

Foto: anchr

Her skulle jeg hatt med også en pils fra Lervig Aktiebryggeri, som er enda et bryggeri som har startet opp i Rogaland i kjølvannet av at Ringnes la ned. Navnet Lervig indikerer målsetningen deres, for Tous første bryggeri lå nettopp i Lervig. Jeg tror ikke de har brygget selv, men kun fått ølet sitt brygget utenbys. Jeg er ikke sikker på om de fremdeles er i drift, men jeg fant dem i alle fall ikke.