Det står en-og-førti øl
 

Julen har visst kommet for fullt

Nå tenker jeg ikke bare på snøværet som har hjemsøkt Trondheim i det siste, men også alle juleølene som har blitt tilgjengelig de siste dagene. Til middag i dag smakte vi først på Sterkens Julemandens Trøst som er distribuert fra et dansk selskap, selv om det er brygget i Belgia og holder 8,1%. Dette var et særpreget øl, som var søtlig, med en egen aroma. Magni mente at det kunne være anisdrops i den, jeg mente å kjenne noe støv, men jeg er ikke sikker på om vi kom frem til en konklusjon om hva sært som skjulte seg bak en tung malt- og (en litt lettere) krydderaroma. Innholdsfortegnelsen sier ikke noe utenom de fire renhetslovsingrediensene, men jeg kunne sverget på at det måtte ha vært candissukker i denne - men når Anders' tipping står mot produsentens varedeklarasjon, så vinner vel sistnevnte.

Neste ut var Nøgne Ø Julenatt, som var dyp mørk rød med mellommørkt brunt skum. Her var det mye brent smak, litt syrlighet, markant kaffesmak, lite kullsyre og høy smooth-het. Dette er et øl av den typen jeg liker - kraftig, selvbevisst, selvstendig og ikke minst med masse balansert smak. Navnet er ikke så beskrivende, men jeg ville vel sagt at det var en stout.

Jeg dro så til Naboens, der de hadde fått inn Gouden Carolus Christmas - som er et herlig navn, siden det kombinerer ord fra fre ulike språk. Hvis jeg skal konsentrere meg om smaken fremfor etymologien, så var den den preget av banan og litt brentsmak i aroma, spesielt i starten, samt masse fruktighet og smaken av candissukker, som gav dette brygget en typisk Belgisk karakter. Dette brygget holder hele 10,5%, og det må være godt brygget, for selv om det kjennes alkoholsterkt, så merker man ikke lett at det er så sterkt. Den største give-away var en varmende følelse i huden. Selv om dette er et belgisk øl med typisk belgisk karakter, så var det ikke med ettergjøring på flaske. Det er tydelige spor av anis i dette ølet. Fargen var dyp rav og klar. Forøvrig, jeg oppfattet det som at den flamsk-nederlandske klubben i Trondheim hadde samling der samme kveld, for det var en strøm av personer som kom til bardisken og bestilte trappist- og abbedi-øl med moderate nederlandske aksenter.

Siste juleølet ut var Noël de Silenrieux, som var tåkete og med orange toner i det brune. Den hadde også endel lyst skum. Det er mulig at jeg fikk en uheldig flaske, for etter at korken var tatt av, kom det frem under den endel tørre stoffer på tuten til flaska. Det virket som de som hadde tappet flaska hadde bommet med enten ølet eller det de 'primet' flaska med. Slikt er jo en beryktet innfallsport for bakterier, og bakterieinfisert var nettopp hvordan dette ølet luktet. Ikke ekstremt sådant, men allikevel tydelig. I tillegg til dette var det syrlighet, nesten litt vinaktighet, noe bringebær og endel fruktighet. Jeg må nok forsøke den en gang til for å komme med en rettferdig vurdering.

Ellers var det særdeles hyggelig at jeg ble spurt om jeg ville være med i ekspertpanelet for juleølsmakingen på Naboens som kommer om litt over en uke. De skulle i år ikke bare ha kjendiser, men folk som faktisk mente noe alvorlig om øl - og det er bra! Det er en pub som virkelig har utvidet utvalget sitt, og kommer til å passere hundre ulike øltyper i aller nærmeste fremtid. La meg tippe at de er en seriøs utfordrer til tre-på-topp-lista over puber med bredt utvalg i Norge. Det virkelig spennende (og forbausende!) var at de timene jeg satt ved baren, så var det et flertall av kundene som bad om øl som skulle være mørkt, eller de bestilte noe konkret, eller de bad om råd. Det var ganske få som kom for å bestille 'en øl' - underforstått en lokal pilsner.

I morgen drar jeg til rakfiskfestivalen i Valdres, der det kanskje også blir et besøk på Valdres gårdsbryggeri. Det kan bety at det går noen dager før neste innlegg her, men jeg skal se om jeg kan få blogget noe fra Valdres dersom jeg får tid og nettverk.