Innlegg merket med «review»

Så falt jeg for fristelsen, og jeg kjøpte et Tilt hydrometer. Med årene har jeg fått slipt av noen kanter, og det er ikke så viktig at brygging skal være primitivt og hands-on – og i hvert fall ikke når det er snakk om en enhet for passiv monitorering. Hva er tankene etter et par batcher med The Tilt?

De øvrige ølene jeg smakte på du Claw var ders Misfit Amber Ale, som var en middels tørr, klar, dyp nøttebrun, fruktinngytende øl med tydelig men ikke ekstrem bitterhet og humlearoma. Den var oppgitt til 5% og 23 IBU, og begge disse verdiene er litt i nedre sjikt for en slik øl. 23 IBU er jo egentlig temmelig lite, og en amber - spesielt en US amber - skal jo ikke være gnien med humla. At den hadde litt mer mørk malt enn hva som er typisk var ikke en ulempe, og gav en fin dyp smak

Neste mikrobryggeri ut var du Claw Brewing, som ligger i middagsavstand fra konferansehotellet. Det er et stort, åpent og lyst lokale, smakfullt innredet i praktisk og moderende stil i et relativt nytt bygg. Her er det ikke plassert ut gamle relikvier og generiske pubeffekter. Stilen er mer børstet stål enn brunt treverk.

Ølnavnene deres er gjennomgående holdt i en goth-ish stil, og det samme gjelder fonter og øvrig design rundt ølet. Dette frontkolliderer med restaurantstilen,

Gårsdagens middag ble inntatt på brewpuben Brewer's Art, men det er å overdrive å si at ølet og stedet var inntagende. Det ligger et stykke mot nord i forhold til det historiske sentrum av Baltimore, ta «handlegata» Charles' Street 4-5 kvartaler forbi Washingtonmonumentet på Mount Vernon, oppkalt etter Washingtons plantasje, og du er der.

Puben ligger litt anonymt i en gammel leiegård, og layouten gir tsjekkiske vibber, med flere rom i forvirrende stilarter liggende innover i

Ordet «Union» har en tvetydig klang på norsk. Fra første klasse på barneskolen har vi lært å mislike både unionen med Danmark og unionen med Sverige. Mangt er sagt om dem annetsteds, så det holder vel kanskje å konstatere at vi er blitt servert minst 150 år med drittprat om unioner - kanskje så mye at det kan ha tippet folkeavstemninger.

Men «Union» er også navnet på et gammelt industrikonsern som blant annet hadde papirfabrikk i Skien. Det var en hjørnestensbedrift,

Jeg ramlet innom Fru Pedersen like før ferien, det er butikken i Trondheim som selger gårdsmat fra Midt-Norge og Jämtland. Vi ble stående og diskutere gårdsprodusert øl fra Midt-Norge, et produkt som Fru Pedersen ennå ikke har, og diskusjonen kom inn på ost til øl, for ost har de. Dermed endte jeg opp med Oviken Blenda, Oviken Bovidura, Orkladal Tilsiter. I tillegg hadde vi allerede en Oud Amsterdam og en Parmeggiano-Regiano hjemme. Øl og sennep hadde vi også ...

Vi startet

Noen tilfeldigheter og endel planlegging gjorde at vi i år kunne besøke ølfestivalen «Øl og mat 09» i Oslo.

La oss ta det positive først. Ett av de fire store teltene serverte en ølmeny på omkring 60 ulike typer fra to barer, uten overlapp i menyen, og det ble tilsammen rundt 120 forskjellige øl. Ingen var vel blant det aller vanligste, og endel av hva de solgte var tildels meget sjeldne fugler. Et annet høydepunkt var folkene som planla å starte pub i Oslo med spesialimp

Noen dager er bedre enn andre dager, også ølmessig. I kveld har jeg smakt seks store opplevelser. Først var det Trondhjem mikrobryggeris Jubel Ale, som er brygget i forbindelse med deres ti års jubileum. Den var helt klart i deres bryggeri-stil, med en god del humle og fruktighet, et sted mellom deres amber og IPA, men med en farge som minnet mer om en pale ale. Det er ikke så lenge siden den ble satt på, så den var fremdeles litt ung.

Senere på kvelden ble det et fullt sett a

På kvelden hadde vi bestemt oss for å dra tilbake til Pivovarsky Klub. Vi visste at de hadde mer øl enn vi ville klare å drikke oss igjennom, og om vi mot formodning gikk lei av tsjekkisk øl, så hadde de også en utmerket samling utenlandsk øl. Det var bare en ulempe med planen. Guidebøkene nevnte ølbutikken Pivní Galerie i bydelen Holesovice. Den skulle også ha et tresifret antall øl, og visstnok hadde de endog et smakerom. Vi tenkte litt på det og dro dit først. Takk og pris

Det var siste dag, og vi hadde lært at de meste populære stedene trenger du å gå på tidlig på dagen. Vi hadde fremdeles tre ubesøkte mikrobryggerier, og først siktet vi på U Fleku - der vi første kveld ikke var kommet inn. En halvtime etter åpningstid kom vi inn. Vi fikk faktisk et eget rom for oss selv. En gjeng med svensker i supporterdrakter til I.F. Göteborg dukket opp etter et kvarter og fikk et annet rom. Det var like godt, for de skrålet noe med refreng som gikk på rai-

Denne dagen startet vi for fullt den øl-seriøse delen av turen. Vi begynte i kjelleren på Novomestský Pivovar, som er en av brewpubene i byen. Som de fleste andre stedene synes det også her å råde agorafobi, for den eneste måten en tsjekker kan skalere opp en pub, synes å være å lage flere rom. Å lage en oversiktlig pub med store rom er visst ikke en opsjon. Kanskje er det en rammebetingelse som den alderskomne bygningsmassen dikterer. En pub strekker seg ofte over flere etasjer

I kveld var det Magnis tur til å plukke og servere en flaske fra ølkjelleren, og det var med litt skepsis jeg så at det var lyst og klart øl. Fargen var strå til gyllen, skummet var nesten hvitt. Nåja, det trenger jo ikke å være ille av den grunn. Aroma var søtlig-fruktig med mye citrus, og fikk meg til å rynke øyenbrynene, om ikke også på nesa.

Jeg kom halvveis i første slurk da jeg utbrøt et «Fydda!!». Dette var noe av det verste jeg har smakt. Det var en søtkvalme

Tirsdag arrangerte vi en pub-crawl i Trondheim. Det var noe som slo ned som en "god idé", og så sa vi "det gjør vi, dere". Det det var gøy! Vi startet klokken 17:00 på første av fem puber, med en time på hver pub.

Først ut var Trondhjem Mikrobryggeri, blant annet fordi vi vet at de også har utmerket mat der. TMB er jo en institusjon i seg selv. Det er lett å bli bortskjemt der, for TMB har en stabilt god kvalitet, og dermed forsvinner litt av den barnlige gleden over å opp

Enda tre øl på samme kvelden? Jaaa, Magni er blitt litt streng, og har satt ned foten for nye ølkjøp før vi får drukket opp det gamle. Egentlig er det fornuftig, for det er mye av det som er i ferd med å gå ut på dato. Selv om det meste ølet holder seg utover holdbarhetsdato om det oppbevares pent, så er det ikke noe poeng å ruge på flaskene til de blir dårlige. Etiketten til Goose Island India Pale Ale. Internett

Goose Island IPA er tilbake på polet etter

Først ut var Eggenberg Svetly Lezak som er et øl som nylig har vendt tilbake til polene igjen etter lengre tids fravær. Vel, de fjernet aldri merkelappene, men jeg tror ikke ølet har vært å få tak i siden tidlig i 2006. Jeg synes å huske at jeg tok det opp med importøren eller distributøren på vinmessa i Trondheim i høst, men jeg ser nå at ølet kommer via Strag, og det var ikke dem jeg snakket med. Fra den daværende importøren fikk jeg bare vage svar om hvorfor dette ølet i

I kveld var porter-kveld. Først var det en Black Boss Porter som er et polsk øl på hele 9,4%. Fargen er dyp burgunder med svake brunlige toner, som får tankene til å tenke på sherry. Boss er navnet på bryggeriet, som dermed har gode ordspill å trekke på i sine utenlandske øl. Det er et sterkt og maltrikt øl, og styrken gir en viss sødme og en aroma som (igjen) får tankene over til sherry. Nå er sterkt øl vanlig i Polen, like så mye som svakt øl er vanlig i vår tids England

I kveld ble det en flaske fra polets nye utvalg, et svarthyll-øl fra Skottland: Ebulum Elderberry Black Ale. Førsteinntrykket var at dette var en stout/porter. Mørk farge som er nesten svart, men gir en klar rødvinsfarge når den holdes mot lyset. Ølet er klart, og skummet er relativt mørkt. Aroma har brent malt, men jeg synes det er forbausende lite svarthyll der. Det er snev av støv i aroma.

I munnen er den nesten fløyelsaktig i sin smoothness, og litt flat og syrlig, men d

Vi var som sagt på besøk i Valdres i helgen, og besøkte Rakfiskfestivalen. Det var imponerende mange besøkende der. På fredag kveld hadde Johan - som var vertskap for besøket - ordnet med et besøk på gården på Valdres Gardsbryggeri, ved Volbu mellom Beitostølen og Fagernes.

Det er alltid morsomt å besøke bryggerier, og dette var intet unntak. Her var det kanskje enda tettere kopling mellom bryggefunksjonen og baren enn jeg har sett i mange andre små bryggerier. Det gjor

Jeg har ikke fått blogget de siste dagene, men alt har sin naturlige forklaring. Fredag dro jeg til Valdres for å bli med på rakfiskfestival. Blant annet ble det meget interessant et besøk på Valdres gårdsbryggeri, samt at vi også smakte utfyllende på deres utmerkede øl på selve festivalen. I tillegg har jeg opplevd noe så positivt og uvanlig som å få servert ikke-Ringnes (dvs Atna Rakøl) fra en festival-Ringnes-vogn - den var ikke akkurat godt annonsert, for å si det slik. S

Nå tenker jeg ikke bare på snøværet som har hjemsøkt Trondheim i det siste, men også alle juleølene som har blitt tilgjengelig de siste dagene. Til middag i dag smakte vi først på Sterkens Julemandens Trøst som er distribuert fra et dansk selskap, selv om det er brygget i Belgia og holder 8,1%. Dette var et særpreget øl, som var søtlig, med en egen aroma. Magni mente at det kunne være anisdrops i den, jeg mente å kjenne noe støv, men jeg er ikke sikker på om vi kom frem til

Da Magni var på vei hjemover og innom Ultra, så fant hun at de hadde begynt å selge Nøgne Ø Julesnadder. Hun kjøpte selvfølgelig noen flasker, og da hun kom hjem oppdaget hun at det var fjorårets Julesnadder, brygget i november 2005 som batch 209. Dette kan ikke ha vært den samme vi drakk i fjor, for da drakk vi Julesnadder allerede så tidlig som midten av november - bare tre dager etter at dette brygget var satt til gjæring. Trolig var det en batch de brygget litt sent, og som d

Da jeg for et par dager siden tilfeldigvis smakte på på den nåværende batchen av Trondhjem Mikrobryggeri Stout, så var den helt utmerket. Derfor dro vi noen stykker dit idag for å smake det. Det var i grevens tid, for servitøren estimerte at det bare var ca 20 liter igjen, og det brygget vi kunne lukte var satt idag, var den neste batchen av stout.

Stouten er nesten kullsvart eller fløyelsmykt svart, med et brunt skum som gav greie blonder. Normalt er denne stouten svært fast

I kveld ble det to ulike lagre som ble smakt på - og sannelig var det to ulike personligheter! Ofte tenker vi 'pilsner' når vi ser ordet 'lager'. Det er ikke bare fordi dette er hva en pilsner heter på folkemunne i England og endel andre engelskspråklige land, det er kanskje også fordi 'lagerøl' var en egen lys, svak øltype i Norge under den gamle siffer-klassifiseringen av øl. Idag er den overtatt av lettøl - som nesten er gått ut av markedet. Her kommer to øl som hverken er pil

Jeg så i nyhetsbrevet til Norøl at en norsk importør skal ta inn et kokosøl og et bananøl. Det ene av dem - kokosølet - kjøpte vi faktisk da vi var i Danmark i sommer, og dette var en god anledning til å smake det ... før det kommer på hyllene hos Rema (as-if!). Ølet er en Mongozo Coconut, men er brygget hos reputable nederlandske Huyghe, selv om de bruker en annen etikett for disse litt mer spesielle ølene. Det holder svake 3,6% i en 33cl flaske med Max Havelaar-merking. ½p