Tre lyse øl på en kveld
Først ut var Eggenberg Svetly Lezak som er et øl som nylig har vendt tilbake til polene igjen etter lengre tids fravær. Vel, de fjernet aldri merkelappene, men jeg tror ikke ølet har vært å få tak i siden tidlig i 2006. Jeg synes å huske at jeg tok det opp med importøren eller distributøren på vinmessa i Trondheim i høst, men jeg ser nå at ølet kommer via Strag, og det var ikke dem jeg snakket med. Fra den daværende importøren fikk jeg bare vage svar om hvorfor dette ølet ikke var å få på polet, og at de hadde noen problemer, som forble uspesifiserte samme hvor mye jeg fisket. Jaja. Nå er ølet tilbake, selv om det nå er blitt merket som 'utgått av sortimentet' på polets websider. Men i kjent pol-såpe-stil er det ølet som har kommet tilbake merket med best-før satt til 23 november 2006, som nærmest er før det i det hele tatt kom ut i hyllene. La oss håpe at det kun gjelder de flaskene som er ute i Trondheim, for det er visst rundt 1200 flasker ute i polsystemet.
Etiketten til Eggenberg Svetly Lezak
Ølet er gyllent og krystallklart, men uten at det var imponerende skum på det. Aroma var sterkt fruktig - fersken eller kanskje plommer eller aprikoser. Det var egentlig et underlig øl, spesielt til å være en lager. Det hadde fin fylde og var mykt i munnen, nesten litt for imøtekommende. Rundheten i smaken kolliderer nesten med bitterheten i tvinger seg frem i ettersmaken. Kanskje var det et tilløp til salt? Dog, aroma blir fullstendig dominert av det fruktige, nesten til grensen av det kvalmende. Det er vanskelig å si om det var en skadd flaske, for jeg har ikke smakt det før, og det er mange øl som smaker underlig. Men jeg har lyst til å smake en til - jeg må bare finne noen med en annen datostempling.
Etiketten til ikoniske Pale Ale fra Bass
Neste øl var en Bass Pale Ale, som er en av de store historiske og velkjente merkene. Den var hakket mørkere enn forrige, og mer brunlig, nesten som en svært lys kastanjebrun. Det var sparsomt med skum her også (er det glassene mine?). Ølet har en bra fylde uten å bli for ekstrem i noen retning. Det hadde en fin tørr ettersmak, fruktighet og passelig, men slett ikke for mye bitterhet, maltrikt, leskende - kort og godt et øl med god balanse. Det er ett av de ølene som er så vanskelig å beskrive, fordi de ligger å balanserer så fint mellom mange ulike smaker - derfor er det vanligvis ikke nok med bare en smaksrunde, det må flere til. Alt er så mye enklere med f.eks. en Mongozo Coconut Beer, for den smaker det samme - dvs Bounty uten sjokolade - hver gang. Men Bass Pale Ale og dens like er langt mer interessante.
Etiketten til Farm Ale fra Nils Oscar
Et av de lovende, nye bryggeriene i Sverige er Nils Oscar, og Nils Oscars Farm Ale er deres variant av et gammelsdags gårdsøl. Jeg fikk ikke fra etiketten med meg hva slags øl, for øl ble jo brukt til mange ulike formål - er det tørsteslukkeren til arbeidet? Er det festølet? Er det matølet? Fargen er et sted mellom orange og brunt. Fylden er det ikke noe å si på, for den skummer opp i munnen og fyller opp - men deretter blir liksom ikke forventningene helt innfridd lengre. Det er et lite CO2-bitt, og den har en bitter-tørrhet som ikke falt i min smak. Nå må det sies at flaska var gått ut på dato, men jeg trodde ikke det skulle være et problem. Men etter at den ble varmere, ség det inn en svak papp-smak, så kanskje det var et problem med datostempling allikevel. Jeg bør skaffe en ny flaske ... Likevel, jeg synes det var mye bra med dette ølet,