Smaking av enda tre øl

Enda tre øl på samme kvelden? Jaaa, Magni er blitt litt streng, og har satt ned foten for nye ølkjøp før vi får drukket opp det gamle. Egentlig er det fornuftig, for det er mye av det som er i ferd med å gå ut på dato. Selv om det meste ølet holder seg utover holdbarhetsdato om det oppbevares pent, så er det ikke noe poeng å ruge på flaskene til de blir dårlige.

Goose Island IPA er tilbake på polet etter lengre tids fravær. Det som trolig skjedde, var at bryggeriet i Chicago skiftet distributør i USA, og dermed ble de tilgjengelig i alle 50 stater gjennom samme distribusjonsnettet som også distribuerer Budweiser (uten sammenlikning forøvrig). Tidligere hadde de en langt mindre distribusjon innen USA. Det var sikkert et riktig valg for bryggeriet, men det førte til at distribusjonskanalen til Norge så ut til å tørke ut. Jeg hadde nært gitt opp håpet om å se dette ølet igjen på polet, da jeg nylig snublet over det.

Ølet er gyllent og sløret med lyst skum. Det er sterkt bittert, nesten grapefruitskall-aktig med masse humlearoma. Fylden er god også. Dersom man liker denne humla - som jeg gjør i ikke altfor store porsjoner - så er det et meget godt øl.

Wychwood Bah Humbug! Christmas Ale er et øl som har vært fast julegjest i noen år nå. Jeg er av tvende sinn mht til dette ølet. Det minner meg for mye om smør og smørkarameller. Utseende er greit med rødbrun juleaktig farge og hvitt skum, og det er masse juleaktig krydder og sødme og fruktighet og alt annet som bør være i et juleøl, men jeg synes det er for mye smørkarameller. Joda, jeg vet at det skal være slik i enkelte engelske øl, men jeg klarer ikke å få det til å bli min favoritt. Jeg vet at det er mye annet godt av smak bakenfor, men det tar overhånd og dominerer smaksbildet for meg. Det er ikke ølet det er noe galt med, det er bare meg :-) Magni, derimot, kjente toffee, sjokolade, karameller, tørket frukt, nøtter rosiner - ja en hel liten julegodtepose. Men jeg klarer ikke å holde kustus på min nese overfor dette ølet. Jaja.

Shipyard Pumpkinhead Ale er et fruktøl, og det merkes at det er noe der. Førsteinntrykket er vinøst, andreinntrykket er fruktighet eller rabarbra-aktig, og det setter øvrige inntrykk fra dette ølet i bakgrunnen. Så slo det meg: det er som gulrotkake med glassur! Gulrot er kanskje ikke hva de har hatt i ølet, men det sies at gulrot og gresskar kan «erstatte hverandre» i et nødstilfelle under matlagning, og det tror jeg på etter å ha smakt dette ølet. Det føles litt eksotisk med et gresskarøl, men i USA har dette lange tradisjoner. Fargen er klar og gyllen. Kanskje det kunne passet til en gulrotkake? Det må jeg prøve en gang, men inntil videre står ikke dette ølet eller denne øltypen øverst på innkjøpslistene.